10 strategier for mediekontroll, ifølge Noam Chomsky
Noam Chomsky er en av de mest respekterte intellektuelle i verden. New York Times sa at han er den viktigste tenkeren i vår nåværende epoke. En av de store tingene han har gjort, er å bringe ut i lyset og analysere ulike strategier for mediekontroll som brukes i dag i verden.
Noam Chomsky fikk først oppmerksomhet for sitt arbeid som lingvist, men han er også en filosof og politiker. Han har også blitt en stor stemme i verdenen av politisk aktivisme. Folk deler det han skriver over hele verden, og hver dag får han nye lesere.
“Hvordan kan det ha seg at vi har så mye informasjon, men vet så lite?”
-Noam Chomsky-
Chomsky skrev et pedagogisk stykke som oppsummerte strategiene for mediekontroll. Mens hans tanker om temaet er dype og komplekse, oppsummerte han det i enkle, tilgjengelige vilkår med det formålet å utdanne og opplyse folk.
1. Distraksjon – Den første formen for mediekontroll
Ifølge Chomsky er den mest vanlige av alle strategier for mediekontroll distraksjon. Det innebærer i utgangspunktet å flytte offentlig oppmerksomhet over til meningsløse eller irrelevante ting. Det er slik de holder våre sinn okkuperte.
De overbelaster også folk med informasjon eller understreker sportsbegivenheter, kjendiser og trivielle ting. Målet er å få folk til å miste fokuset på de virkelige problemene.
2. Problem-Reaksjon-Løsning
Noen ganger kan vi se at de som sitter med makten med vilje forsømmer, eller i det minste ikke egentlig tar opp, visse realiteter. De får sine borgere til å tro at det er et problem som trenger en utvendig løsning. For deretter å legge frem løsningen selv.
Dette er en strategi for mediekontroll som brukes ved upopulære beslutninger. For eksempel kan de med vilje fremstille en offentlig industri som å være verre enn den egentlig er fordi de vil privatisere den. Tanken er å rettferdiggjøre å selge den.
3. Den gradvise strategien
Målet her er å få publikum til å tillate ting som de normalt ikke ville akseptert. Hvordan? Ved å introdusere dem veldig gradvis, slik at folket ikke en gang vil legge merke til det før det er for sent.
Det er for eksempel det som har skjedd med reduksjonen i arbeidstakerrettighetene. I noen samfunn har de implementert regler eller arbeidsformer som gjør at folk til slutt synes det er normalt at en arbeidstaker ikke har noen garanti for trygd.
4. Utsettelse
Denne strategien får borgerne til å tro at de tar skritt som kan være dårlige på kort sikt, men kan lønne seg for hele samfunnet i fremtiden. “Hensikten rettferdiggjør midlene.”
Målet er at folk skal bli vant til de “dårlige” tingene og ikke avvise dem. Hvordan? Å få dem til å tenke på hvor bra det blir senere. Når tiden kommer, har “normaliseringseffekten” allerede gjort jobben sin. Folket protesterer ikke når de ikke får det de ble lovet.
5. Å behandle folk som barn
Mange tv-meldinger, spesielt reklamer or annonser, snakker til folk som om de er barn. De bruker meget strategiske uttrykk, ord og holdninger toppet med en glorie av uskyldighet.
Poenget er å bryte gjennom folks forsvar. Det er en form for mediekontroll som prøver å drepe folks kapasitet for kritisk tenkning. Politikere bruker også disse taktikkene, ved at de utgir seg for å være faderlige figurer.
6. Å velge den emosjonelle veien
Dukkemesterne vil ikke aktivere folks logiske og tenkende sider. De ønsker å røre opp emosjoner og nå folks underbevissthet. Derfor er så mange av disse meldingene fulle av emosjonelt innhold.
Poenget er å forårsake en slags “kortslutning” i rasjonelle tankeprosesser. De bruker emosjoner for å fange den generelle betydningen av meldingen, men ikke detaljene. Dette er en annen måte de dreper folks evne til kritisk tenkning på.
7. Å holde offentligheten uvitende
Å holde folk uvitende er et av hovedmålene til de som sitter med makten. Uvitenhet betyr å ikke gi folk verktøyene de trenger for å analysere ting for seg selv. Det betyr å fortelle dem de interessante delene, men aldri å avsløre hva som foregår bak scenen.
Å holde offentligheten uvitende betyr også å ta fokus vekk fra utdanning. Det resulterer i et stort gap mellom kvaliteten på privat og offentlig utdanning. De hysjer ned folkets tørst etter kunnskap og gjør intelligens ubetydelig.
8. Å gjøre offentligheten selvtilfreds
De fleste trender og moter kommer ikke bare ut av ingensteds. Det er nesten alltid noen som setter dem i bevegelse og fremmer dem. De gjør det for å skape homogeniserte smaker, interesser og meninger.
Mediene fremmer konstant visse moter og trender. De fleste av disse trendene har å gjøre med en lettsindig, unødvendig, til og med latterlig livsstil. De overbeviser folk om at det å oppføre seg på denne måten, bare er det som er i stil.
9. Forsterking av selvbebreidelse
En annen strategi for mediekontroll er å få folk til å tro at det er dem, og kun dem, de har å skylde på for sine problemer. Enhver dårlig ting som skjer er helt og holdent på grunn av dem. Det er slik de får folk til å tro at deres miljø er perfekt, og hvis det er noe galt, er det deres egen feil.
På grunn av dette, forsøker folk å passe inn i sitt miljø for så deretter å føle skyld når de ikke klarer å passe inn perfekt. De feilplasserer alt det sinnet systemet forårsaker, og skylder uendelig på seg selv i stedet.
10. Å kjenne folk bedre enn man kjenner seg selv
I løpet av de siste tiårene har vitenskapen gitt oss tilgang til rikelig kunnskap om menneskelig biologi og psykologi. Men denne informasjonen er, dessverre, fortsatt ikke tilgjengelig for de fleste av oss.
Bare en liten bit av den informasjon når ut til offentligheten. I mellomtiden har eliten all denne informasjonen og bruker den som de selv vil. Igjen kan vi se hvordan uvitenhet gjør det lettere for de med makten å styre samfunnet i den retningen som er best for dem selv.
Målet med alle disse strategiene for mediekontroll er å gjøre verden til det som de mektigste menneskene vil ha den til å være. De blokkerer alles evner til kritisk tenkning og frihet. Men det er vårt ansvar å stoppe denne passive kontrollen de vil utøve over oss. Vi må kjempe mot denne kontrollen, disse strategiene for å dempe oss og holde oss føyelige, med alle de midlene vi kan oppdrive.
