Yerkes-Dodson-loven: ytelse og spenning
Yerkes-Dodson-loven antyder at det er et direkte forhold mellom ytelse og spenning. Psykologer Robert M. Yerkes og John Dillingham Dodson utviklet denne loven i 1908.
Yerkes-Dodson-loven fastslår at ytelsen øker med fysiologisk eller mental spenning, men bare opp til et bestemt punkt. Når eksitasjonsnivåene blir for høye, reduseres ytelsen. I henhold til denne loven er den beste måten å øke oppmuntring og ytelse på å jobbe med oppgaver som gjør at vi kan være våken.
I eksperimentet oppdaget Yerkes og Dodson at elektrisk støt kunne motivere rotter til å fullføre en labyrint. Men da de ga dem for mye støt, ble ytelsesnivået redusert og de prøvde bare å flykte. Forsøket viste at opplevelsesnivåene bidro til å fokusere oppmerksomheten på oppgaven for hånden, men bare opp til et bestemt punkt.
Hvordan Yerkes-Dodson-loven fungerer
Et eksempel på hvordan Yerkes-Dodson-loven fungerer, er den angsten du opplever før en prøve. Et optimalt stressnivå kan hjelpe deg med å fokusere på prøven og huske informasjonen du har lært. Imidlertid kan for mye angst påvirke konsentrasjonsevnen din, noe som igjen hindrer din evne til å huske informasjon.
Et annet godt eksempel på hvordan Yerkes-Dodson-loven fungerer, er ytelse innen sport. Når en idrettsutøver er klar til å gjøre en viktig bevegelse, kan et ideelt spenningsnivå (en adrenalinfrigivelse) øke ytelsen og la dem lykkes. Når idrettsutøveren derimot er for stresset, kan dette kraftig true ytelsen deres.
Så, hva bestemmer hva som er et ideelt nivå av spenning? Dette spørsmålet har ikke et enkelt svar siden de ulike spenningsnivåene varierer fra en oppgave til en annen.
For eksempel er det kjent at ytelsesnivåene reduseres når aktiveringsnivået er lavt. Dette betyr at hvis du gjør en relativt enkel oppgave, kan du klare et mye høyere spekter av aktiveringsnivåer.
Enkle oppgaver som å lage kopier eller gjøre hjemmearbeid, har mindre sannsynlighet for å bli påvirket av svært lave eller meget høye aktiveringsnivåer. Men ytelsen din for mye mer komplekse oppgaver er faktisk påvirket av lave og høye aktiveringsnivåer.
Hvis en persons spenningsnivåer er for lave, kan de føle at de mangler den nødvendige energien til å utføre oppgaven. Derimot kan veldig høye spenningsnivåer være like problematiske og kan resultere i mangel på konsentrasjon.
Den omvendte U-modellen
Det som Yerkes og Dodson beskriver er ofte illustrert grafisk som en bjelleformet kurve som stiger og synker med høyere eksitasjonsnivåer. Dette forklarer hvorfor mange kjenner Yerkes-Dodson-loven som den omvendte U-modellen.
På grunn av forskjellene i oppgavene kan kurvens form variere. For enkle eller godt lærte oppgaver er forholdet monotont og ytelsen forbedres etter hvert som spenningen øker. For komplekse, ukjente eller vanskelige oppgaver er det imidlertid et punkt der forholdet mellom spenning og ytelse reverseres, noe som betyr at ytelsen minker ettersom spenningen øker.
På den ene siden representerer den økende delen av den omvendte U-modellen den energigivende effekten av spenningen. På den andre siden fører de negative effektene av spenning (eller stress) på kognitive prosesser som oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning til den nedre delen av den.
Ifølge den omvendte U-modellen tillater et moderat trykknivå at en person oppnår sin maksimale ytelse. Når de opplever for mye eller for lite trykk, reduseres ytelsen, i noen tilfeller ganske alvorlig.
Den venstre siden av grafen illustrerer når en person ikke blir utfordret, ikke ser grunn til å jobbe hardt for en oppgave, eller er i ferd med å nærme seg arbeidet på en uforsiktig og umotivert måte.
Halvparten av grafen viser når en person jobber med maksimal effektivitet, når de er motiverte til å jobbe hardt, men ikke føler seg presset.
Høyre side av grafen viser når de begynner å gi press fordi de føler seg for overveldet.
De fire innflytelsesrike faktorene
Den omvendte U-modellen er forskjellig for hver enkelt avhengig av situasjonen. Faktisk er det fire innflytelsesrike faktorer som kan påvirke denne kurven: ferdighetsnivå, personlighet, angststrekk og oppgavens kompleksitet.
Individets evner påvirker også ytelsen i oppgaven ved hånden. En høyt utdannet person som er trygg på sine evner, har større sannsynlighet for å håndtere situasjoner der det er mye press, siden de kan stole på svarene de har øvd seg på.
I tillegg spiller individets personlighet også en stor rolle i måten de håndterer press på. Psykologer mener at ekstroverter er bedre på å håndtere press enn introverter. Dermed kan man anta at introverter gjør det bedre når det ikke er like mye stress.
Når det gjelder angststrekk, påvirker tilliten en person har også måten de håndterer enhver situasjon på. En trygg person har større sannsynlighet for å holde seg samlet under press fordi de ikke vil føle seg like usikre på evnene sine som en usikker person.
Til slutt er kompleksiteten hos en oppgave en annen faktor som påvirker individets ytelse. Å lage kopier er ikke så vanskelig som å måtte skrive et essay eller en klinisk rapport. Kompleksiteten hos en oppgave varierer imidlertid fra en person til en annen.
Siste kommentarer om Yerkes-Dodson-loven
Til tross for å være over et århundre gammel, er Yerkes-Dodson-loven fortsatt svært nyttig i dag. Faktisk blir den fortsatt studert, spesielt i arbeid og sport.
Forskning gjennomført mellom 1950 og 1980 bekreftet at det er en sammenheng mellom høye stressnivåer og økt motivasjon og fokus. Imidlertid var ikke disse studiene i stand til å fastslå den eksakte årsaken til dette.
I 2007 foreslo forskere at denne korrelasjonen er relatert til hjernens produksjon av stresshormoner som, målt i løpet av hukommelsesprestasjonstester, viste en kurve som ligner Yerkes-Dodson-loven. I tillegg viste denne studien en positiv sammenheng mellom gode minner og ytelse, noe som tyder på at stresshormoner også kan være ansvarlige for Yerkes-Dodson-effekten.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Anderson, K., Revelle, W., & Lynch, M. (1989). Caffeine, impulsivity, and memory scanning: A comparison of two explanations for the Yerkes-Dodson Effect. Motivation And Emotion, 13(1), 1-20. doi: 10.1007/bf00995541
- Broadhurst, P. (1957). Emotionality and the Yerkes-Dodson Law. Journal Of Experimental Psychology, 54(5), 345-352. doi: 10.1037/h0049114
- Lupien, S., Maheu, F., Tu, M., Fiocco, A., & Schramek, T. (2007). The effects of stress and stress hormones on human cognition: Implications for the field of brain and cognition. Brain And Cognition, 65(3), 209-237. doi: 10.1016/j.bandc.2007.02.007
- Yerkes RM y Dodson JD (1908). “The relation of strength of stimulus to rapidity of habit-formation”. Journal of Comparative Neurology and Psychology. 18: 459–482. doi:10.1002/cne.920180503.