Utover Freud - Psykoanalysens skoler og forfattere
Fra et magisk-religiøst konsept helt til Freud sin sofa har det alltid vært spor av aktiv lytting og bekymring for noen med en skadet mental tilstand. Det var Padre Jofré og hans klinikk for psykisk syke. Og det var den arabiske verden som lyttet til den psykisk syke personen, ikke som om de var gale, men som om de var budbringere fra Gud.
Folk prøver alltid å utøve psykologi fordi, som Skinner sa, er sannheten at politikken aldri vil frelse oss. Bare det å lære mer om oss selv har sjansen til å frelse oss. Vi har utviklet oss som en art ved hjelp av prøving og feiling. Vi har ikke gjort mange forsøk på å skille ut alle tingene som folk trodde var sanne på den tiden, men som viste seg å ikke være det.
Det er derfor vi skal analysere hva noen anser som en av de første formelle tilnærmingene til psykologi. Folk angriper ofte og ser ned på det, men denne tilnærmingen og interessen for å analysere bestemte kliniske tilfeller sådde frøene slik at denne fascinerende vitenskapen kan blomstre.
Begynnelsen av psykoanalysen – Sigmund Freud
Forundringen for Freud og hans arbeid er like bred som den er utbredt. Nå til dags sier mange folk at han ikke gjorde annet enn å spekulere. De sier at han var langt borte fra det sanne lyset av den vitenskapelige metoden. Men andre så ham som en visjonær som fant ut hvordan man ser på mennesker og deres problemer fra et revolusjonerende synspunkt.
Freud var den første personen som tok en seriøs tilnærming til menneskelig subjektivitet, noe som var revolusjonerende. Hva skiller oss fra hverandre, hvorfor oppfører vi oss på en måte og ikke en annen. Samtidig prøvde han å finne ut grunnårsaken til nevrose.
Han ga forklaringer som Oedipus-komplekset, frykt for kastrering, eller at roten til alle psykologiske problemer var forårsaket av feilplassert seksuell libido. Disse er nå helt utelukket fra seriøse vitenskapelige studier av psykologisk teori. Det er fordi de fleste av disse forklaringene snakker mer om sykdommene som har opprinnelse i barndommen enn om observasjoner av en voksen pasient.
Men vi må være takknemlige for Freud og hans ekstremt detaljerte beskrivelser av kliniske tilfeller. Og også for hans identifikasjon av visse ubevisste fenomener, som forslag, loven om tiltrekning, motstand eller overføring og motoverføring. Alle disse er nå veldig godt utviklet i terapiens verden.
Etter Freud – Adler, Carl Jung, neo-Freudianere, og egopsykologi
Adler
Adler var en av de første menneskene som var uenige med Freud. Dette skyldes at han trodde mer på en endeteori innen atferd enn en årsakssammenheng. Sannheten er at mange av våre oppførselsmønstre er motivert av deres mål. Men det er også mange ganger dette ikke er tilfelle. Tenk bare på hvis foreldrene til en gutt ber ham å rydde rommet sitt. Endemålet er det rene rommet, men årsaken er at hans mor ba ham om å gjøre det.
På den måten trodde Adler på egoets styrke, mens Freud mente at egoet vårt var “naturlig” svakt. Han snakker om en individuell livsstil basert på tidlige familieforhold, familieverdier og familiekonstellasjoner. Adler snakker ikke om individuell utvikling som et svar på seksuell libido. I stedet snakker han om et ønske om å kunne overvinne vår kroppslige underlegenhet.
Jung
Jung var også uenig med Freud, spesielt om hans underbevisste begrep. Jung trodde at ting gikk utover individet. Hans idé betydde en mye bredere visjon når det gjaldt å forstå individualiseringsprosessen. Han snakker om ulike kollektive arketyper og psykologiske typer. Han er en fascinerende og verdig forfatter å lese.
“Ensomhet stammer ikke fra å ikke ha folk rundt seg, men fra å ikke være i stand til å formidle de tingene som virker viktige for oss selv, eller fra å ha visse synspunkter som andre ikke godtar.”
-Carl Jung-
Neo-Freudianere
Mange av Freuds etterfølgere som identifiserte seg med en del av hans arv, minimerte betydningen av seksualitet i å utvikle en neurose. Noen av dem forkastet selv betydningen av den underbevisste rollen som spilles. I stedet har de lagt vekt på kulturelle og sosiale rikdommer og mellommenneskelige forhold. Eller de har gitt mer oppmerksomhet til opplevelsene og umiddelbare omstendigheter til pasienten det gjelder. Eksempler på noen av disse neo-freudianerne er Erich Fromm, Karen Horney og Harry S. Sullivan.
Ego psykologi
Når det gjelder egopsykologi, en annen gren av psykoanalysen, har vi folk som hans datter, Anna Freud. Andre viktige personer er Melanie Klein, Erik Erikson og John Bowlby. Denne gruppen legger særlig vekt på egoet. De fokuserer spesielt på mellommenneskelige forhold som årsaken til at vi etablerer et ego.
Vi vil fremheve et par forfattere. Først er det Melanie Klein som utviklet en teori om lek. Og så er det Winnicott hvis teori om overgangsobjekter har blitt mye undersøkt og validert.
Anna Freud skiller seg ut i denne psykoanalytiske strømmen for sine berømte forsvarsmekanismer. Disse er: Undertrykkelse, regresjon, reaksjonsdannelse, utrydding, introjeksjon, projeksjon, isolasjon, vende seg mot seg selv og omdannelse til det motsatte eller sublimering.
“Kreative sinn har alltid vært kjent for å overleve all form for dårlig skolering.”
-Anna Freud-
Erik Erikson vant også mye berømmelse og prestisje da han beskrev ulike stadier av egoet. Denne teorien er allment akseptert for sin kliniske nytte. I Eriksons rammeverk har mennesker åtte stadier og deres motsetninger. Disse stadiene er: Tillit/mistillit, frihet/skam, initiativ/skyld, produktivitet/underlegenhet, identitet/forvirring om rolle, intimitet/isolasjon, kreativitet/stagnasjon, integritet i nået/desperasjon.
For å konkludere dette poenget avslutter vi med John Bowlby. Hans tilhørighetsteori var enormt innflytelsesrik. Det er en allment akseptert teori som bruker barns forbindelser med sine rollemodeller som referansepunkt for å forstå. Det forklarer også hvordan disse viktige relasjonene og dynamikken de lager er grunnlaget for resten av våre relasjoner når vi vokser opp.
Andre forfattere og psykoanalytiske utviklinger
Det ville være umulig å beskrive alle de psykoanalytiske skolene som har kommet over tid. Men det er definitivt verdt å navngi noen av de viktigste og mest innflytelsesrike:
- Kort psykodynamisk terapi, som begrenser behandlingens lengde. Dette sentrer seg rundt ett bestemt problem og terapeuten tar en mer aktiv og direkte rolle. De mest kjente utøvere er Sandor Ferenczi og Otto Rank.
- Alexander og hans korrigerende følelsesmessige opplevelse. Dette har hatt stor suksess i moderne terapi.
- Ackerman og hans studie av familieforhold mellom nevrotiske og psykotiske lidelser.
- Jacob Moreno og hans opprettelse av psykodrama.
- Lacan med sin retur til Freuds hypoteser, og innførte ideer fra Saussure og Lévi-Strauss.
Vi kan velge å godta Freuds tenkning eller ikke. Det vi ikke kan nekte er at hans tenkning startet en revolusjon i måten vi forstod våre handlinger på og motivasjonene bak dem. Det innebar også en oppvåkning og banet vei for en idé som vi alle har i tankene i dag. At vi har minner fra vår fjerne fortid, enten bevisst eller ubevisst, som preger vår nåværende oppførsel.
