Utbrenthetssyndrom blant helsearbeidere

09 august, 2020
Personer som jobber innenfor helsevesenet utsettes ofte for stressende situasjoner. Å jobbe for å sikre andre menneskers helse, iblant under sterkt press og med få resurser kan føre til at helsearbeidere utsettes for mye stress.

Å jobbe innenfor helsevesenet kan være en komplisert oppgave. Helsearbeidere jobber utrettelig for å gjenopprette og bevare personers helse, noe som kan være svært stressende. Dessverre er det i dag mange helsearbeidere som opplever symptomer på utbrenthetssyndrom.

I 1943 plasserte Abraham Maslow helse nederst i behovspyramiden, ved siden av fysiske behov som søvn, mat og drikke. På andre plass plasserte han fysisk trygghet som en del av våre behov for sikkerhet.

Helsevesenet er altså utrolig viktig. Derfor kan det å være usunn, eller tenke at du er det, vekke uro, gjøre at du føler deg usikker eller truet.

Lege på kontor med hodet i hendene

Årsakene bak utbrenthetssyndrom

Sykehus kan være en plass der det utspiller seg mange emosjonelle scenarier. Pasienter og deres familier kan oppleve intense emosjonelle reaksjoner som også påvirker personalet som jobber der. Studier har vist at de vanligste årsakene til utmattelse er de følgende:

  • Arbeidstider
  • Å behandle syke individer som kan gjennomgå kriser
  • Følelsen etter at en pasient har gått bort
  • Rettsaker rettet mot dem

Helsepersonale har også pekt ut følgende årsaker:

  • Å være bæreren av dårlige nyheter til mennesker som allerede befinner seg i vanskelige situasjoner

Det er verdt å nevne at privatlivet også kan være en faktor til stress blant helsearbeidere. Det vanligste er problemet med å finne en god balanse mellom arbeid og privatliv. Heldigvis finnes det en rekke strategier helsearbeidere kan benytte seg av for å senke stressnivåene sine. Dette er spesielt viktig ettersom høye nivåer av stress kan ha en stor innvirkning på arbeidet de utfører.

Ordet stress skrevet på små treklosser

Å redusere utbrenthetssyndrom hos helsearbeidere

Utbrenthetssyndrom hos helsearbeidere kan føre til:

  • Lave nivåer av tilfredshet på jobb
  • En degradering av arbeidsmiljøet
  • Dårlig kvalitet på arbeidet som utføres
  • Høyt fravær
  • At helsepersonale forlater helsesektoren
  • Passiv-aggressiv holdning ovenfor pasienter

Å gjøre forandringer i vanlige strategier, hierarkier og arbeidsmetoder kan hjelpe på dette problemet. Men helsearbeidere kan også selv utvikle verktøy for å bedre håndtere arbeidsrelatert stress.

Kommunikasjons ferdigheter

En fersk studie på utbrenthet blant helsearbeidere ville undersøke om kommunikasjonsferdigheter hadde noen påvirkning på denne problematikken. Det viste seg at helsearbeidere som hadde gode kommunikasjonsferdigheter led mindre av emosjonell trøtthet. De viste også en større grad av personlig tilfredsstillelse fra jobben.

Kommunikasjonsferdigheter er ikke bare nyttige for den ansatte, det har også en positiv effekt på pasienten. Kommunikasjonen mellom en helsearbeider og en pasient er en essensiell del av rekonvalesensprosessen. Det gir begge parter tillit til den andre og forbedrer den kliniske opplevelsen.

Terapeutiske relasjoner

Studier har også vist at jo bedre den terapeutiske relasjonen er, desto bedre er de kliniske resultatene. Dette fordi det gir:

  • Bedre diagnostisk evne ettersom helsearbeideren kjenner de psykososiale variablene til pasienten.
  • En økt placeboeffekt.
  • En større forpliktelse til å overholde og følge behandlingen
  • Et bedre og mer realistisk behandlingsalternativ ettersom helsearbeideren ofte lar pasienten ta en større del i beslutningsprosessen.
Vei skilt der ordene avslappet og stresset peker i hver sin retning

Emosjonell intelligens: En spesielt viktig kvalitet hos helsearbeidere

Det finnes en negativ relasjon mellom emosjonell intelligens og arbeidsrelatert stress. De fleste studiene har fokusert sine analyser på omsorg og pleie. Resultatene fra disse studiene indikerer at jo sterkere den emosjonelle intelligensen er, jo mindre lider du av stress. Resultatene kan også brukes og være relevante i andre medisinske kontekster.

En måte å forbedre den emosjonelle intelligensen på er ved å kunne regulerer sine følelser. Hvordan? Innen psykologien anser man følelsesmessig regulering som en elementære emosjonell-intellektuell prosess. Gjennom å lære deg å regulere dine følelser vil du også bedre kunne kontrollere og håndtere dine dem i stressende situasjoner.

Det er med andre ord tydelig at helsearbeidere jobber under betydelig stress. Ofte handler det om stress som kommer fra ytre faktorer. Heldigvis har de, som resten av oss, muligheten til å jobbe med og forandre de forutsetningene som de faktisk kan kontrollere.

  • Muñoz, M. D., & de la Fuente, F. V. (2010). La Pirámide de Necesidades de Abraham Maslow. Obtenido de HYPERLINK” http://coebioetica. salud-oaxaca. gob. mx/wp-content/uploads/2018/libros/ceboax-0530. pdf” http://coebioetica. salud-oaxaca. gob. mx/wp-content/uploads/2018/libros/ceboax-0530. pdf.
  • Turienzo, R. (2016). El pequeño libro de la motivación. Alienta.
  • Bianchini Matamoros, M. (1997). El Síndrome del Burnout en personal profesional de la salud. Medicina Legal de Costa Rica, 13(2-1-2), 189-192.
  • Fernández, B. P. (2010). Inteligencia emocional para médicos del siglo XXI. El médico, 22-25.
  • Leal-Costa, C., Díaz-Agea, J. L., Tirado-González, S., Rodríguez-Marín, J., & Van-der Hofstadt, C. J. (2015, August). Las habilidades de comunicación como factor preventivo del síndrome de Burnout en los profesionales de la salud. In Anales del Sistema Sanitario de Navarra (Vol. 38, No. 2, pp. 213-223).
  • Martínez, M. Á. M., & Ibañez, L. M. (2012). La habilidad de comunicar: caminando hacia el paciente. Revista Española de Comunicación en Salud, 3(2), 158-166.
  • Bajo Gallego, Y., & González Hervías, R. (2014). La salud emocional y el desarrollo del bienestar enfermero. Metas de Enfermería, 17(10), 12-16.