Regulering av følelser hos helsearbeidere

22 februar, 2020
I det daglige møter helsepersonell (leger, sykepleiere, fysioterapeuter osv.) utfordringer som påvirker deres egen mentale helse. Det er vanskelig å ikke bli offer for den emosjonelle og profesjonelle belastningen som følger med det å behandle pasienter som er i dårlige helsemessige tilstander.
 

Regulering av følelser hos helsepersonell hjelper dem å erkjenne følelsenes brukbarhet og forbigående natur. I tillegg hjelper det dem å håndtere virkningen av tankene og sikrer at de ikke blir offer for følelsesmessig tilknytning.

Generelt betyr regulering av følelser å ha evnen til å gjenkjenne, styre og kontrollere følelsene dine. Psykologi definerer det som en grunnleggende prosess for emosjonell intelligens som er avgjørende for å utvikle kommunikasjonsevner, som er nødvendige når du arbeider med pasienter.

For å praktisere regulering av følelser hvis du jobber i et helsemiljø, må du imidlertid først forstå hva prosessen innebærer. Opplæring i følelsesregulering er “evnen til å være åpen for både hyggelige og ubehagelige følelser”. (Fernandez, 2010).

Hervàs’ modell for regulering av følelser basert på emosjonsbehandling (2011) delte denne prosessen inn i flere oppgaver, eller stadier, som man må fullføre for å nå nevnte regulering:

  • Åpenhet. Å identifisere, leve og uttrykke egne følelser.
  • Følelsesmessig oppmerksomhet. Evnen til å gjenkjenne følelsene dine og være oppmerksom på dem.
  • Merking eller identifisering av følelser og å “navngi” dem.
  • Å akseptere eller omfavne følelsene du opplever.
  • Analyse. Å reflektere og forstå betydningen og konsekvensene av følelser.
  • Følelsesregulering.
En kvinne og en lege.
 

Forholdet mellom tanker og følelser

Det er et toveis forhold mellom følelser og tanker. Begge utfyller hverandre, og hvis den ene mislykkes, er den andre i faresonen. Dermed påvirker en konstant negativ tanke du ikke kan koble deg fra, måten du føler deg på. På samme måte påvirker en negativ følelse som ikke reflekterer virkeligheten tankene dine.

Et vanlig eksempel på dette hos helsepersonell er å tenke at de ikke kan ta vare på en pasient på riktig måte på grunn av mangel på tid. Misnøye som dette fører til følelser av frustrasjon, stress eller hjelpeløshet. Samtidig “mater” disse følelsene tankene og gjør situasjonen enda verre.

En løsning på dette problemet ville være å endre situasjonen ved å handle ut ifra den. Dette er imidlertid noen ganger umulig, spesielt i helsemiljøer hvor arbeidstakere må takle pasienter som ikke blir bedre eller pasienter med fatale sykdommer eller begrensede ressurser.

Derfor er det nødvendig å ha mekanismer som hjelper til med å håndtere følelser. Det er den eneste måten helsepersonell vil kunne tilby kvalitetsbehandling til pasientene sine på.

Regulering av følelser: Stress i helsepersonell

Flere studier etablerer et negativt forhold mellom emosjonell intelligens og profesjonelt stress. Videre sier forskning at mer trening på emosjonell intelligens fører til lavere stressnivå og forebygging av utbrenthet (Bajo Gallego og González Hervías, 2014).

Fordelene med mindfulness hos pasienter

Mindfulness (oppmerksomt nærvær) betyr bevissthet, som består i å fokusere på det nåværende øyeblikket og sette ens oppmerksomhet på her og nå. Det er imidlertid viktig at du gjør det:

 
  • Uten å dømme.
  • Uten forventninger.
  • Ved å åpne tankene dine for alt som omgir deg.
  • Fra et læringsmessig synspunkt og med tankene til en nybegynner.
  • Med selvmedfølelse.
En kvinne som mediterer.

Det er vist at mindfulness øker regulering av følelser. Dessuten forbedrer det også forholdet mellom arbeidstaker og pasient. Mer spesifikt, mindfulness:

  • Øker generell trivsel og reduserer dysfunksjonelle følelsesmessige tilstander og fysiske symptomer ved kroniske sykdommer.
  • Forhindrer ytterligere forverring av Alzheimers-pasienter.
  • Det kommer pasienter som lider av stress, angst og depresjon til gode.
  • Motvirker de negative effektene av kronisk stress hos kreftpasienter.
  • Forbedrer fysisk funksjon, kroppssmerter, generell helse, sosial funksjon og mental helse hos pasienter med fibromyalgi.

Hensikten med mindfulness er ikke å bli kvitt tankene dine, men å akseptere dem og følelsene dine for å løsrive deg fra dem. Mindfulness hjelper deg å forstå at du bare går gjennom forbigående følelsesmessige tilstander som ikke definerer hvem du er. Derfor, hvis du praktiserer mindfulness regelmessig, vil du bli en ekspert på å regulere dine egne følelser.

 
  • Gutiérrez, G. S. (2011). Meditación, mindfulness y sus efectos biopsicosociales. Revisión de literatura. Revista electrónica de psicología Iztacala, 14(2), 26-32.
  • Hernández, D. J. Q., Barrachina, M. T. M., Fernández, I. I., del Pino, A. S., & Hernández, J. R. (2014). Efectos de un programa de intervención neuropsicológica basado en mindfulness sobre la enfermedad de Alzheimer: ensayo clínico aleatorizado a doble ciego. Revista Española de Geriatría y Gerontología, 49(4), 165-172.
  • Hervás, G., Cebolla, A., & Soler, J. (2016). Intervenciones psicológicas basadas en mindfulness y sus beneficios: estado actual de la cuestión. Clínica y salud, 27(3), 115-124.
  • Gil, V. A. (2015). Mindfulness: una propuesta de intervención psicológica en atención primaria. Revista Electrónica Psyconex, 7(11), 1-18.
  • Moscoso, M. S. (2010). El estrés crónico y la Terapia Cognitiva Centrada en Mindfulness: Una nueva dimensión en psiconeuroinmunología. Persona: Revista de la Facultad de Psicología, (13), 11-29.
  • Justo, C. F., Mañas, I. M., & Martínez, E. J. (2010). Mejora en algunas dimensiones de salud percibida en pacientes con fibromialgia mediante la aplicación de un programa de meditación mindfulness. Psychology, Society & Education, 2(2), 117-130.
  • Fernández, B. P. (2010). Inteligencia emocional para médicos del siglo XXI. El médico, 22-25.
  • Delgado, L. C., Guerra, P., Perakakis, P., Viedma, M. I., Robles, H., & Vila, J. (2010). Eficacia de un programa de entrenamiento en conciencia plena (mindfulness) y valores humanos como herramienta de regulación emocional y prevención del estrés para profesores. Psicología Conductual, 18(3), 511.
  • Mateo, A. F., Faixa, T. R., & Martín-Asuero, A. (2014). Mindfulness y regulación emocional: Un estudio piloto. Revista de psicoterapia, 25(98), 123-132.
  • Muñoz, M. D., & de la Fuente, F. V. (2010). La Pirámide de Necesidades de Abraham Maslow. Obtenido de HYPERLINK” http://coebioetica. salud-oaxaca. gob. mx/wp-content/uploads/2018/libros/ceboax-0530. pdf” http://coebioetica. salud-oaxaca. gob. mx/wp-content/uploads/2018/libros/ceboax-0530. pdf.
  • Leal-Costa, C., Díaz-Agea, J. L., Tirado-González, S., Rodríguez-Marín, J., & Van-der Hofstadt, C. J. (2015, August). Las habilidades de comunicación como factor preventivo del síndrome de Burnout en los profesionales de la salud. In Anales del Sistema Sanitario de Navarra (Vol. 38, No. 2, pp. 213-223).
  • Hervás, G. (2011). Psicopatología de la regulación emocional: el papel de los déficit emocionales en los trastornos clínicos. Psicología conductual, 19(2), 347.