Ungdoms psykiske helse blir dårligere. Hvorfor?
I dag er stadig flere unge mennesker plaget av psykiske problemer. Depresjon, angst, atferdsproblemer og avhengighet har faktisk økt hos de som er fremtiden for samfunnet vårt.
Lidelsene til disse unge menneskene involverer også lidelsene til familiene deres og menneskene rundt dem. Ikke overraskende har økningen i psykiske helseproblemer hos unge mennesker skremt helsepersonell. De har foreslått noen av de mulige årsakene som kan ligge bak denne økningen.
«Til tross for økningen i forekomsten og prevalensraten av lidelser i barndom og ungdomsår, har få undersøkelser blitt utført til dags dato.»
– Esperanza Navarro Pardo –
Ungdoms psykiske helse under utredning
Det er et bevist faktum at den psykiske helsen til unge mennesker gradvis forverres. Dette indikeres av prevalensratene (Pardo, 2012).
Vi bruker prevalens som et begrep for å kvantifisere antall tilfeller i en bestemt tidsperiode. WHO har advart om at opptil 30 prosent av unge mennesker for tiden lider av en psykisk lidelse.
De lidelsene som forekommer hyppigst hos unge er atferdsforstyrrelser (spesielt hos gutter) og emosjonelle lidelser (hos jenter). Forskning utført av Esperanza Navarro, fra University of Valencia (Spania) med 470 unge mennesker hevdet at:
- 21 prosent av dem led potensielt av en atferdsforstyrrelse
- 17 prosent led av en angstlidelse
- 11 prosent hadde ADHD
- fire prosent led av en spiseforstyrrelse
Videre hevder Vallejo Pareja (2022) at det også har vært en økning i antall tilfeller av hyperaktiv atferd, så vel som forstyrrende atferd. De nevnte dataene har en tendens til å stille spørsmålet om hvorfor den psykiske helsen til unge mennesker blir dårligere.
«Flere arbeider utført i forskjellige land sammenfaller og indikerer en global indeks for psykopatologi hos unge mennesker som dreier seg rundt 20.»
– María del Carmen Bragado Álvarez –
Er livet vanskeligere enn før? Eller er det et metodisk problem?
Hvis vi tar en titt på den siste tiden, kan vi kanskje forstå årsakene til denne økningen. Tross alt, som det sies, «du høster som du sår». Derfor må vi stoppe opp og reflektere over de siste hendelsene som har påvirket samfunnet vårt, for eksempel:
- Den store finanskrisen. Den traff hele verden og ble opplevd mest intenst mellom 2008 og 2013. Samfunnet har aldri kommet seg egentlig etter konsekvensene. Ungdomsarbeidsledighet var en slik ettervirkning.
- 2020-pandemien. Dessverre, akkurat da alt tydet på at den store resesjonen var bak oss og samfunnet så ut til å gå inn i en ny «gyllen periode», brakte SARS-CoV-2-viruset alt i stå.
Ungdomstiden er et dypt sosialt stadium i livet. Gjennom samhandling med andre mennesker bygger unge voksne sin identitet gjennom sammenligninger. Under pandemien måtte de imidlertid ofre sosial kontakt. Dette har hatt en betydelig innvirkning på deres «normale eller normative utvikling».
Vitenskapen har bekreftet dette faktum. Forskning har faktisk funnet ut at ungdommer følte seg ensommere under samfunnsnedstengningen. Følgelig vendte de seg oftere til digitale alternativer for å sosialisere. Dette faktum har vært relatert til en økning i tilfeller av depresjon og selvmord.
Større bevissthet
Vi bør også påpeke at eksperter for tiden utfører forskning av høyere kvalitet. For eksempel var studier på prevalens tidligere knappe, men er for tiden rikelig. Dette kan bety at insidenstallene, tidligere ufullstendige (og derfor lavere), nå har økt som følge av et større forskningsvolum. Blant fremskritt er følgende (Vallejo, 2022):
- Et større antall randomiserte kliniske studier med høy metodisk strenghet på frekvensen av ulike kliniske lidelser i barndom og ungdomsår.
- Større kontroll, strenghet og robusthet i de oppnådde resultatene.
- Bedre identifisering av elementene som har innvirkning på etiologien til barne- og ungdomslidelser. En forbedring i diagnostiseringen.
- En økning i antall diagnostiske lidelser. Eksperter hadde i 1950 identifisert totalt 106 lidelser. Foreløpig kan de diagnostisere opptil 216 (Echeburúa, 2014).
Helseproblemer er dypt forankret i kontekstsituasjonen. De oppstår og samhandler med faktorer i individets miljø. For eksempel arbeid, familieforhold (og foreldrenes velvære eller ubehag), samt skole eller universitet.
På den annen side bør det tas i betraktning at fremskrittene når det gjelder bedre kvalitet i forskning og diagnostikk også vil kunne bidra til den rapporterte forverringen av den psykiske helsen til unge i dag.
«Ikke gi opp. Ikke mist håpet. Ikke gi slipp på prinsippene dine.»
– Christopher Reeve –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
De la Barra, F. (2009). Epidemiología de trastornos psiquiátricos en niños y adolescentes: Estudios de prevalencia. Revista chilena de neuro-psiquiatría, 47(4), 303-314.
-
Sandoval, K. D., Morote-Jayacc, P. V., Moreno-Molina, M., & Taype-Rondan, A. (2021). Depresión, estrés y ansiedad en estudiantes de Medicina humana de Ayacucho (Perú) en el contexto de la pandemia por COVID-19. Revista Colombiana de psiquiatria.
