Tusenmetersblikket: et uttrykk for traumer

Det sies at øynene er sjelens speil. Spor av psykiske traumer kan ofte observeres i øynene til en lidende. Det finnes et fenomen, laget under andre verdenskrig, som beskriver denne typen øyeatferd.
Tusenmetersblikket: et uttrykk for traumer
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 mai, 2023

Traumer kommer til uttrykk på mange måter, spesielt med øynene. Vi trenger bare å tenke på ansiktet til den grønnøyde afghanske jenta på forsiden av National Geographic på 1980-tallet. Hun hadde tusenmetersblikket. Dette sees også hos soldater som kommer tilbake fra krig som har vært vitne til grusomheter som de synes er for vanskelige å snakke om.

Dette begrepet ble laget i 1944 etter at magasinet Life publiserte et maleri, Marines Call It That 2000 Yard Stare av Tom Lea. Maleriet er et bilde av en marinesoldat fra andre verdenskrig. Uttrykket hans skildrer perfekt anatomien til psykisk smerte. Den skildrer de indre sårene som ofte er så vanskelige å lege.

Tusenmetersblikket er et produkt av dissosiasjon eller behovet for å skille seg fra virkeligheten for ikke å lide.

Et uttrykk for traumer

Tusenmetersblikket er et populært begrep. Det beskriver et blikk demonstrert av de som har opplevd stressende eller uønskede hendelser. Det er en gestuell eller uttrykksfull manifestasjon av et dypt psykologisk traume eller en plagsom hendelse som har pågått over tid. Interessant nok nevnte legen Johannes Hofer denne karakteristikken allerede på 1600-tallet.

Når en person har vært midt i kamp i lang tid, i en situasjon med vedvarende spenning, kan de ende opp med å oppleve en tilstand av ufølsomhet og anhedoni. De slutter å uttrykke følelser og de ser helt fortapt ut. Forfatteren, Joan Didion, snakket om dette fenomenet i sin bok, De magiske tankers år. Hun fortalte om opplevelsen sin etter ektemannen John Gregory Dunnes plutselige død.

Didion skrev at mennesker som håndterer traumer gjenkjenner hverandre ved å se dem inn i øynene. Det er litt som når du besøker øyelegen og de utvider pupillene dine. Det får øynene dine til å se helt tomme ut. Men i virkeligheten er tusenmetersblikket produsert av en rekke psykiske prosesser.

«Han forlot USA for 31 måneder siden. Han ble såret i sitt første felttog. Han har hatt tropiske sykdommer. Han halvsover om natten og tvinger japser ut av hullene hele dagen. To tredjedeler av kompaniet hans har blitt drept eller såret. Han kommer tilbake for å angripe denne morgenen. Hvor mye tåler et menneske?»

– Tom Lea –

soldat som lider av tusen yards blikket
Et tapt og uttrykksløst blikk skjuler ofte skyggen av psykiske traumer.

Manifestasjonen av tusenmetersblikket

Tusenmetersblikket kan være et resultat av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) så vel som akutt stresslidelse (ASD). ASD er en normal og adaptiv respons fra kroppen til en stressende situasjon. Men når symptomene vedvarer i en lengre periode og påvirker livskvaliteten til individet, mister den sin adaptive natur. Det blir en lidelse.

Dette er lidelser som gir en emosjonell påvirkning som kan gi gjenklang i måneder eller til og med år. I disse situasjonene, vil den lidende:

  • ikke klare å uttrykke følelser
  • koble fra omgivelsene sine
  • reagere med automatiske mekanismer, dessuten holder de fast ved rutiner
  • lide av søvnløshet og panikkanfall og vise uberegnelig oppførsel
  • se inn i et fast punkt i rommet
  • legge til et ansiktsuttrykk som ser ut til å være frosset et sted mellom tristhet og frykt, motløshet og forundring

Forklaringen på tusenmetersblikket

Posttraumatisk stress viser seg på flere måter. Bak denne tilstanden ligger komplekse psykiske mekanismer, som dissosiasjon. Dermed formidles tusenmetersblikket av mental frakobling eller dissosiasjon. Mange får det når situasjonen de er fanget i har blitt spesielt smertefull.

En studie utført av Widener University (USA) hevder at det ofte ignoreres hvordan traumer medierer i situasjoner der sinnet fragmenterer for å komme vekk fra smerte. Blant andre effekter viser pasienten forvirring og avstand fra virkeligheten. Videre opplever de identitetsproblemer og hukommelsessvikt.

Hvem får tusenmetersblikket?

I 2003 skrev American Journal of Epidemiology om de vanligste psykiske tilstandene blant golfkrigsveteraner. De fleste av dem led av posttraumatisk stress og kronisk utmattelsessyndrom. Tusenmetersblikket var hyppig blant disse marinesoldatene eller soldatene som hadde vært i frontlinjen i kampen.

Dramatiske og ekstremt voldelige hendelser svekker vår mentale helse, spesielt hvis vi er utsatt for dem over lengre tid. I tillegg har vi en tendens til å koble fra våre egne kroppslige sansninger og fra miljøet. Følgelig er det vanlig å se denne typen tomme blikk i ansiktene til traumelidende. De virker fortapt i det absolutte intet.

Vitner og/eller ofre for krigsscenarier, naturkatastrofer eller opplevelser av stor dramatikk og dehumanisering, som angrep, viser også denne karakteristikken.

soldat som håndterer kjølvannet av den tusen meter lange blikket
Soldater som lider av traumer drar nytte av EMDR-terapi.

Kan det behandles?

Tusenmetersblikket er et klinisk trekk ved psykiske traumer eller akutt stresslidelse. Hvis det ikke behandles, kan det opprettholdes over tid. Dette fører den lidende til dårlig og problematisk livskvalitet. Disse tilfellene krever alltid umiddelbar psykologhjelp.

Unnlatelse av å behandle lidende ville bety at de ville blitt lavtfungerende individer. Som sådan ville de ikke være i stand til å utføre oppgaver som å holde på jobber, sosialisere seg eller ta beslutninger. Dessuten må traumelidende integrere opplevelsene de har hatt. De må også ta opp de dysfunksjonelle følelsene og tankene som er så vanlige for traumatiske opplevelser.

Folk som har opplevd uønskede hendelser, må rømme og skille seg fra minnene sine. Dissosiasjon danner en slags følelsesmessig nummenhet. De slutter å føle.

Behandling for personer med PTSD

De som viser tusenmetersblikket vil alltid trenge tilstrekkelig psykologisk evaluering. Derfor må fagfolk kjenne til situasjonene og behovene til hver enkelt pasient. Som regel er terapi basert på psykoaktive stoffer og psykologisk terapi.

Eye movement desensitization and reprocessing therapy (EMDR) er den mest støttede terapien for psykiske traumer når det gjelder vitenskapelig bevis. Psykologen, Francine Shapiro, opprettet den på 1980-tallet for å behandle krigsveteraner.

Psykiske traumer er et polyedralt fenomen med omfattende symptomer. Å ha gode fagfolk som er utdannet i feltet, gjør det utvilsomt lettere for de lidende å gradvis integrere det som har skjedd i livet deres. Dette reduserer deres lidelsesbyrder. Videre gir det dem sjansen til å ta tilbake kontrollen over livet sitt.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Breslau, N., Lucia, V. C., & Alvarado, G. F. (2006). Intelligence and other predisposing factors in exposure to trauma and posttraumatic stress disorder: a follow-up study at age 17 years. Archives of general psychiatry63(11), 1238–1245. https://doi.org/10.1001/archpsyc.63.11.1238
  • Breslau N. (2001). The epidemiology of posttraumatic stress disorder: what is the extent of the problem? The Journal of clinical psychiatry62(17), 16–22. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11495091/
  • Boyer, S. M., Caplan, J. E., & Edwards, L. K. (2022). Trauma-Related Dissociation and the Dissociative Disorders:: Neglected Symptoms with Severe Public Health Consequences. Delaware journal of public health8(2), 78–84. https://doi.org/10.32481/djph.2022.05.010
  • Kang, H. K., Natelson, B. H., Mahan, C. M., Lee, K. Y., & Murphy, F. M. (2003). Post-traumatic stress disorder and chronic fatigue syndrome-like illness among Gulf War veterans: a population-based survey of 30,000 veterans. American journal of epidemiology157(2), 141–148. https://doi.org/10.1093/aje/kwf187
  • Schulte-Herbrüggen, O., & Heinz, A. (2012). Psychological trauma in soldiers-a challenge for the German Armed Forces (Bundeswehr). Deutsches Arzteblatt international109(35-36), 557–558. https://doi.org/10.3238/arztebl.2012.0557

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.