Tre fantastiske noveller å tenke over

Vi skal nå presentere dere for tre fantastiske noveller som snakker om hvor viktig det er å se forbi overflaten. Om vi bare dømmer mennesker ut ifra det vi kan se, vil vi aldri oppdage de skjulte kreftene som får virkeligheten til å bevege seg. Les mer om disse historiene her.

I dag skal vi presentere deg for tre fantastiske noveller som alle gir oss noe å tenke over. Vi vet ikke hvem forfatteren til disse fortellingene er da de er anonyme. Men, man har i mange år snakket om disse novellene, helt til det punktet at de har blitt en del av vår kulturen. Alle disse novellene forsøker å gi en viktig lærepenge.

Disse tre novellene forteller alle om situasjoner der ulike versjoner av virkeligheten møter hverandre. En av virkelighetene utspiller seg på et overfladisk plan og virker derfor ekte. Den andre er skjult. Derfor legger heller ingen merke til den til å begynne med.

Fantastiske noveller med viktige budskap

Alle disse novellene har et mål, det finnes et budskap med historien. De vil at vi skal innse at ting ikke alltid er som de ser ut som. Om vi virkelig ønsker å forstå den verden vi lever vi, kan vi ikke bare gå etter utseendet. I stedet bør vi spørre oss om hvorfor ting rundt oss er som de er.

1. Frosken og rosen

Denne historien handler om balanse og den går som følger. Det var en gang rød rose. Og hver eneste person snakket om den og sa at den var den vakreste blomsten i hele hagen. Rosen ble begeistret av alle komplimentene. Men hun skulle ønske at de kom nærmere for å se på henne. Hun forstod ikke hvorfor de alltid betraktet henne på avstand.

En dag oppdaget rosen at en stor, mørk frosk satt svært nære den. Frosken var langt fra vakker med sine triste farger og stygge flekker. I tillegg var øynene dens for store, så store at de var skremmende. Rosen innså at ingen nærmet seg henne på grunn av frosken.

Hun beordret straks frosken til å dra sin vei. Hvordan kunne den unngå å innse hvilket dårlig inntrykk han gjorde. Frosken, ydmyk og lydig som den var, gjorde straks som rosen hadde befalt. Han ville ikke være til belastning for rosen og gikk sin vei.

Etter bare noen få dager begynte rosen å forfalle. Ingen ville lengre se på henne. En øgle gikk forbi rosen og så at den gråt. Han spurte hva som var i veien og hun fortalte at maurene holdt på å ta livet av henne. Øglen påpekte da noe rosen allerede var blitt klar over: “Det var frosken som spiste maurene og holdt deg vakker.”

2. Historien om to frosker

Dette er den andre av de tre fantastiske novellene vi skal presentere for dere. Den handler om makten andre menneskers meninger kan ha over oss. Det var en gang en stor gruppe frosker som pleide å gå til skogen for å slappe av og ha det gøy sammen. De sang og hoppet omkring helt til kvelden falt på. De lo alltid mye og var uatskillelige.

En dag, i det de var klare til å ta av sted, bestemte de seg for å gå til en annen skog. Midt i en av deres vanlige leker falt tre av froskene ned i en stor grop ingen av dem hadde lagt merke til tidligere. Resten av froskene var sjokkerte. De så ned i gropen og innså at den var veldig dyp. “Vi har mistet dem” sa de til hverandre.

De tre froskene som hadde ramlet ned forsøkte å klatre opp langs veggene i gropen, men det viste seg å være veldig vanskelig. De hadde knapt kommet en bit før de ramlet ned igjen. De andre begynte å kommentere at det var meningsløst å forsøke. Hvordan skulle de noensinne klare å klatre opp enn så høy vegg? De burde bare gi opp. Det var ingenting de kunne gjøre.

To av froskene hørte de andres kommentarer og begynte å gi opp. De trodde at de andre hadde rett. Men den tredje frosken fortsatte bare å klatre og falle. Etter et par timer hadde den allikevel lykkes i å komme opp til toppen av gropen. De andre var forbløffet. En av dem spurte “hvordan klarte du det”, men frosken svarte ikke. Den var døv.

3. Fantastiske noveller: Den forsiktige løven

Dette er den siste av novellene vi skal presentere for deg og den handler om frykt. Den finner sted på en vakker afrikansk savanne der en løve akkurat har kommet bort fra sin flokk. Han hadde vandret uten stopp i tjue dager, fra et sted til et annet, og kunne ikke finne flokken sin. Han var sulten og tørst, men også veldig redd for å være alene.

Til slutt fikk han øye på en liten dam med ferskvann. Han løp mot den med all sin kraft. Han var på vei å dø av tørst og trengte å få i seg noe av den vitale væsken uansett hva det skulle koste ham. Men, når han kom fram til dammen så han bildet av en tørst løve ved vannkanten. Han bestemte seg for å løpe sin vei. “Denne dammen har allerede en eier” tenkte han.

Den natten bestemte han seg for å holde seg nære dammen, selv om han ikke turte å gå tilbake. Om løven som eide dammen kom tilbake ville han sikkert angripe ham for å ha krenket hans eiendom. Og han var ikke i en tilstand der han kunne håndtere et slikt angrep. Enda en dag passerte og solen var intens.

Han kunne ikke lenger utstå tørsten og bestemte seg for å ta sjansen. Han bevegde seg sakte mot dammen og når han nærmet seg vannkanten så han igjen den andre løven. Men denne gangen var han så tørst at han ikke brydde seg. Han stakk hodet ned i vannet for å drikke av ferskvannet. Og i akkurat det øyeblikket forsvant også den andre løven. Den skremmende løven han hadde sett var hans eget speilbilde. Og det er akkurat slik frykt fungerer: Den forsvinner når vi konfronterer den.

“Målet med kunsten er ikke å representere tings utvendige utseende, men deres indre betydning.“

– Aristoteles –