Tospråklighet har fordeler, men også betingelser

Språk er utrolig viktig, og utvikles fra vi er født. I dag skal vi se på hvilke fordeler det å snakke to språk har, samt hvilke betingelser som følger med.

Fra perspektivet til psykologien som omhandler språk, er det slik at tospråklighet har fordeler og er noe veldig positivt. Det har imidlertid ikke alltid vært slik. Frem til 60-tallet trodde folk at det hindret et barns intellektuelle utvikling. Det ble antatt at de samtidig måtte oversette alt de hørte og leste til begge språkene de brukte, og at dette var å sløse med både tid og mentale ressurser.

Det har nå blitt bevist at i stedet for å hindre eller skade vår læringsprosess, gir faktisk tospråklighet fordeler. Disse fordelene som tospråklighet har er åpenbare, ikke bare hos barn, men også hos voksne. Å lære et nytt språk har faktisk evnen til å motarbeide en forverring av kognitive funksjoner.

Fremveksten av tospråklighet

Ikke overraskende, er det historiske og kulturelle faktorer som har bidratt mest til økningen av forekomsten til tospråklighet. Nærmere bestemt er disse faktorene knyttet til åpningen og etableringen av nye grenser mellom ulike land, som for eksempel:

• Den territoriale utvidelsen av spesifikke nasjoner og kulturer. Dette var tilfellet med det latinske språket, hvis forplantning eksponentielt økte antall tospråklige individer.
• Den politiske foreningen ved konsensus om å fremme kommunikasjon gjennom lingua franca (blandings- eller fellesspråk). For eksempel ble engelsk etablert som et vitenskapelig språk par excellence (som betyr fremfor alle andre).
• Postkoloniale situasjoner bidro også til at kolonisatørene påla sine morsmål på de erobrede og koloniserte landområdene, hvis innbyggere da måtte adoptere dette nye fremmedspråket.
• Innvandring, eller immigrasjon. Folk som flytter til et annet land må lære språket som brukes på det stedet de bor.
• Kosmopolitisme har ført til en økning av tospråklige formidlere, meglere, næringsdrivende og forretningsmenn.

Betydningen av mor

Forholdet mellom mor og baby er prototypen av kommunikativ utveksling fremfor alt annet. Over flere måneder tolker mor signalene som babyen sender ut (gråt, skrik, latter), som hun må oversette til ord.

Litt etter litt begynner mor å bli et slags speil for babyen. Når moren lager en lyd, vil barnet forsøke å gjenskape den. Når hun gjør en gest, vil barnet etterligne den. På denne måten begynner en ludisk (relatert til lek) utveksling å utvikle seg. Dette hjelper barnet med å forstå og utvide sin kunnskap om verden gradvis og uendelig.

Derfor er det samspillet mellom mor og baby som bestemmer barnets språk, samt nivået av det. Typene av kommunikativt samspill mellom de to vil kontinuerlig modifiseres og utvikle seg parallelt med barnets oppvekst.

Ulike typer tospråklighet

Det er to nøkkelaspekter i utviklingen av tospråklighet hos barn: deres miljø og hvilket av utviklingsstadiene de er i. I tråd med dette finnes det to typer tospråklighet:

• Samtidig: Barnet lærer de to språklige systemene samtidig. Som en generell regel skjer dette når foreldrene snakker to språk på daglig basis i hjemmet. For eksempel dersom mor snakker norsk og far snakker spansk til barnet.
• Etterfølgende: Barnet har tilgang til kun ett språk i barndommen. Når de mestrer det, lærer de ett annet språk. For eksempel gjennom engelskundervisning på skolen.

Fullstendig tospråklighet er svært vanskelig å oppnå. Det vil alltid være ett språk som er mer utviklet, og det vil da også ha større betydning enn det andre. Jo mer like morsmålet og det nye fremmedspråket er, desto lettere og raskere blir prosessen av å lære det.

Tospråklighet har faktorer og betingelser

Det har blitt gjort studier på barn så unge som seks måneder gamle. Det blir tatt i bruk filtreringsteknikker for å bevise at tospråklighet har en tidlig utvikling. Konklusjonene disse forskerne trakk var overraskende. Så tidlig som ved seks måneder kan en baby skille mellom morsmålet sitt og et fremmedspråk.

Dette betyr imidlertid ikke at de kan skille mellom de fonetiske detaljene av språkene, men de vet hvordan de kan differensiere mellom prosodisk informasjon (intonasjon og rytme). Dette kan muligens også være bevis for at babyer har en grad av polyglotisme (evnen til å snakke flere enn to språk, ofte brukt om personer som kan snakke et dusin eller flere ulike språk). Husk at denne evnen reduseres med alderen siden det ikke regnes som en ferdighet som er nødvendig for overlevelse.

Positiv tospråklighet

Ifølge forskere må en rekke sosiale, kognitive og språklige omstendigheter være til stede for at tospråklighet skal være positivt for et barn:

• Å oppnå et høyt og tilstrekkelig kunnskapsnivå i de to språkene.
• En god utvikling av morsmålet, og å lære et annet språklig system gjennom skolegang.
• Høye forventninger og positive holdninger fra barnets familie og lærere i forhold til deres integrerte utvikling.
• En god sosial innflytelse i begge språkene.

Tospråklighet har kognitive fordeler

Ifølge ulike studier er den prefrontale og dorsolatrale cortex hos barn som kan snakke to ulike språk flytende, mer utviklet med hensyn til kognitiv kontroll. Dette tillater disse barna å være raske og effektive i bestemte oppgaver, der disse kognitive funksjonene er nødvendige.

I tillegg har de en tendens til å bedre skille ut stimuli fra deres miljø, noe som kan gjøre det lettere for dem å ignorere forstyrrelser og støy i et klasserom. På den måten blir det lettere for dem å fokusere på det de studerer. De har også en tendens til å utvise en større kontroll over sine kognitive funksjoner generelt, som gjør at de kan “mykne effektene av alderdom”, og dermed sakke ned deres kognitive forverring.

Som du kan se, er ikke fordelene ved å snakke flere enn ett språk kun begrenset til lingvistikk. Å kunne utfolde seg effektivt i et multikulturelt og flerspråklig miljø er resultatet av å vite hvordan man kan dra nytte av de adaptive mulighetene som naturen tilbyr oss.