Terapeutisk akkompagnement: Et uunnværlig verktøy

mai 23, 2019
Terapeutisk akkompagnement er et nøkkelverktøy for å behandle visse psykiske sykdommer. Les alt om det her!

Psykologer har visse verktøy som lar dem arbeide med pasienters forskjellige problemer, ubehag eller mentale sykdommer. Et av disse verktøyene er terapeutisk akkompagnement.

Terapeutisk akkompagnement er påført personens vanlige miljø. Dette betyr at psykologen går ut i gaten, til pasientens hjem, eller hvilket som helst annet sted som kan trigge pasienten.

Psykologer tyr kun til dette verktøyet når andre teknikker er utilstrekkelige eller ineffektive. Psykologen finner da ut hva han/hun trenger å integrere inn i pasientens liv for at pasienten skal forbedre sin tilstand.

Terapeutisk akkompagnement legger til rette for framgang

Terapeutisk akkompagnement hjelper mennesker med forskjellige begrensninger å overkomme disse barrièrene. Disse barrièrene kan, for eksempel, stoppe dem fra å reise hjemmefra, eller besøke visse steder. 

Dette verktøyet kan hjelpe dem med å forbedre sin autonomi, utvikle sine sosiale evner, og samhandle med sitt miljø på en sunnere måte. Dette kan være meget effektivt for mennesker som for eksempel sliter med sosial angst.

terapeutisk akkompagnement

For at terapeutisk akkompagnement skal vise seg å være suksessfullt, må psykologen inneha visse kvaliteter og holdninger:

  • Tilstedeværelse: Psykologen må være sammen med pasienten og dele situasjoner og øyeblikk med vedkommende.
  • Aktiv lytting: Det er essensielt for pasientene å kunne uttrykke seg selv og for psykologen å gi dem nødvendig tid til å gjøre det.
  • Respekt: Psykologen må vise respekt på alle måter og være åpen.
  • Empati: Forståelse og en ikke-dømmende holdning er viktig.
  • Ekthet: Psykologen må vise seg selv som han/hun er, selv om han/hun også må være profesjonell til enhver tid.

Et tilfelle av psykose

Studiet «Terapeutisk akkompagnement: praksis og klinikk i et psykiatrisk sykehus» forteller om tilfellet hvor en 66 år gammel kvinne hadde vært på et mentalsykehus i syv år på grunn av diagnosen postpartum manisk-depressiv psykose.

Da farmakologiske behandlinger ikke hjalp, snakket psykologer med henne om terapeutisk akkompagnement. Pasienten var spent til å begynne med, men deretter kom hennes frykter frem i lyset. For å hjelpe henne ut av dette, begynte psykologen hennes å gå rundt i institusjonen med henne.

terapeutisk akkompagnement

I dette tilfellet var også familiens innblanding viktigEtter en tid, begynte pasienten å gå rundt i byen, borte fra sitt trygge miljø, som da var sykehuset. Til å begynne med, nektet hun å bli med terapeuten, og sa kun at «jeg vil gå hjem». Men etter noen få måneder forandret dette seg.

Hun begynte å besøke sitt eget hjem og å ta på seg visse ansvar. Dette inkluderte å ta vare på sine døtre og å ta medisinene sine. Prosessen gikk gradvis, men viste veldig gode resultater.

Denne pasienten ble lagt inn på institusjonen fordi hun oppførte seg aggressivt mot familien sin og manifesterte maniske episoder som det var vanskelig å kontrollere. Til tross for dette, stabiliserte terapeutisk akkompagnement symptomene hennes, og lot henne reintegrere seg tilbake til sin familiære kjerne.

Terapeutisk akkompagnement hjelper andre med å begynne å bygge de båndene de har brutt.

Et verktøy for vanskelige situasjoner

Som vi har sett, er terapeutisk akkompagnement et verktøy som psykologer kan ty til når andre ikke har hjulpet. 

I tillegg kan mennesker som sliter med agorafobi, altså frykten for å f.eks. gå gjennom befolkede gater eller å gå inn på et supermarked, finne fordelen med terapeutisk akkompagnement. Psykologen forblir ved pasientens side, der de gir støtte, lytter til hvordan pasienten føler seg, observerer hvordan de oppfører seg, og gir dem hjelp til å unngå å stikke av fra situasjoner som gjør dem urolige.

Som vi kan se, vil denne teknikken oppfordre mange mennesker til å ødelegge de barrièrene som begrenser dem i hverdagen. Det gir mennesker muligheten til å skape gode forandringer og forbedre sin livskvalitet.

Rosique, María Teresa. “Acompañamiento terapéutico: práctica y clínica en un hospital psiquiátrico.” Revista de la Asociación Española de Neuropsiquiatría. 2014. http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0211-57352014000300010