Nå som vi tegner begynnelsen av vår historie

· mars 11, 2019
Har du begynt din historie?

Nå, som våre hender rører ved hverandre, nesten uten å ønske det, og gnister flyr hver gang vi tar på hverandre. Nå som vi setter smil på hverandres lepper og våre blikk møtes med et uendelig ønske om mer. Nå som vi har en bok fylt med blanke sider.. Nå begynner vår historie.

Våre stemmer høres fremdeles litt sjenerte ut, for å unngå at våre ord blir annerledes fra hva vi tenker. Våre føtter tar forsiktige skritt, for å unngå å falle inn i desillusjon og for å unngå synet av den bitre sannheten igjen. Jeg vet at dette er starten på vår historie. Det er nok å ønske å være nær hverandre og tilbringe tid sammen. Det er nok å se hverandre i stillhet og la våre følelser bære oss vekk.

Begynnelsen av en historie

Det kan være at du tenker på meg akkurat nå, uten engang å vite hva du vil si til meg, eller om du burde si noe i det hele tatt. Jeg vet at vi ikke kjenner hverandre godt nok til at du skal vite at jeg har tenkt på deg hele natten lang. Fantasier om hvordan du er, jeg tegner deg som jeg forestiller meg at du ser ut, tenker på tingene du liker, ting du ikke liker, og tenker at det er en fin begynnelse. Det er noe som begynner sakte. På grunn av frykt for å feile, siden vi har feilet så mange ganger før.

Det er nå at jeg begynner å skjelve når jeg vet jeg skal se deg. Det er nå når jeg senker blikket mitt og rødmer når du gir meg komplimenter. Jeg har kontrollert alle detaljer, bare for å vise meg fra min aller beste side. Nå er begynnelsen på en historie. Det er begynnelsen av et minne.

«At kjærlighet er alt som finnes, er alt vi vet om kjærlighet.»

-Emily Dickinson-

Begynnelsen av vår historie, er begynnelsen av et minne.

Nå som vi ser så sakte på hverandre

Du og jeg er to blanke sider. En hel bok som skal skrives. Et tomt rom som skal fylles. Det vi starter i dag, vil allerede i morgen være en del av vår fortid. Men det vil for alltid fortsette å være vår begynnelse. Den begynnelsen som vi begge har skapt for og med hverandre, som på en måte bare kan fylles med «nå». Den kan bare fylles med nåværende øyeblikk.

Jeg vet ikke hva som vil skje i morgen, men jeg bryr meg heller ikke. Jeg foretrekker å tenke på nåtiden, å nyte denne vakre historien vi deler nå. Mine øyne tillater meg ikke å se lenger enn det jeg har fremfor meg. Mine forhåpninger, mitt begjær, bekjemper all frykt jeg måtte føle. Så, hvorfor ikke denne gangen også? Hvorfor kan ikke denne begynnelsen være en som er skrevet uten en ende? Det er min dag, min nåtid, og jeg velger hvordan jeg vil at den skal være. Jeg velger vår historie.

«Nå er ingenting hellig, og den døde hesten blir fremdeles slått. Og nå som verden har blitt malt… Nå som stormene er så korte… Nå som vi, uten å vite hvordan, vet hvordan å elske hverandre uten å elske hverandre enda. Nå som øyne rører og munner ser. Nå som ingenting er pressende, og alt er i nåtiden. Nå som alle historier ser ut som historier som aldri engang begynte.»

-Joaquín Sabina-

Det er vi som bestemmer hvordan vår historie skal se ut.

Begynnelsen av vår historie

Sammen med deg, virker alt nytt og overraskende. Ting skinner i et nytt lys og får en annen betydning. De sommerfuglene jeg føler når du og jeg er sammen, avslører mine følelser. De presser meg til å bli bedre og til å starte noe nytt, sammen med deg. Jeg vet at det aldri er for sent å prøve igjen, å risikere alt for å skape noe nytt. Derfor lar jeg meg selv bli revet med av denne nye begynnelsen på vår historie.

Jeg bryr meg ikke om hva som kan komme i fremtiden. Vi vil møte det og håndtere det. Jeg bryr meg ikke om hvilken vei det er som venter på oss. Jeg vil ta en risiko for å oppdage alt det som venter. Dette er begynnelsen på noe nytt, og jeg vil glede meg over det. Det er i dag jeg har ventet på. Og jeg gjør i dag til min dag. Vi gjør den til vår. Det er starten jeg ønsket, den tomme siden der jeg skal skrive igjen. Den i dag som vi gjør til vår dag. Ordene og smilene vi gir hverandre. Nå er tiden. La oss nyte vår historie.

«Jeg elsker som kjærligheten elsker. Jeg kjenner ingen annen grunn til å elske enn å elske deg. Hva vil du at jeg skal si annet enn «Jeg elsker deg», hvis det jeg ønsker å si er at jeg elsker deg?»

-Fernando Pessoa-