Taushetsspiralen: Å tie på grunn av frykten for avvisning
Taushetsspiralen definerer atferd der noen (en minoritet) velger å tie om sin mening av frykt for represalier fra den dominerende gruppen (flertallet). Hvis du tenker over det, er dette sosiale fenomenet noe som alle opplever på et eller annet tidspunkt. Det er den begravde rastløsheten du føler når du oppfatter at synspunktet ditt er forskjellig fra det som antas av resten av miljøet ditt.
Hans Christian Andersen etterlot oss eventyret Keiserens nye klær som forklarer denne teorien perfekt. To vevere melder seg for en mektig keiser og hoffet hans. De forklarer at de lager de vakreste klærne i verden. De kan imidlertid bare sees av intelligente mennesker.
Disse to veverne var lurendreiere som gikk fra rike til rike og lurte de uforsiktige. Til tross for dette, var de likevel alltid vellykkede, fordi ingen noensinne våget å si at de ikke kunne se klærne. Derfor, når keiseren tok på seg de ikke-eksisterende stoffene, roste alle dem, selv om alt de så var hans nakenhet.
Frykten for å bli utpekt, avvist og være stemmen som skiller seg fra flertallet fører deg uunngåelig inn i taushetsspiralen som er så vanlig i samfunnet vårt. La oss ta en nærmere titt.
“Halve verden består av mennesker som har noe å si og som ikke kan det, og den andre halvparten som ikke har noe å si og fortsetter å si det.”
– Robert Frost –
Taushetsspiralen
Taushetsspiralen er en teori som har sitt utspring i massekommunikasjon og statsvitenskap. Den ble foreslått av den tyske statsviteren Elisabeth Noelle-Neumann i 1977, som et resultat av hennes vellykkede bok The Spiral of Silence: Public Opinion – Our Social Skin (ikke utgitt på norsk).
Intensjonen til forfatteren var å forstå hvorfor noen mennesker velger å tie om bestemte meninger, hendelser eller opplevelser foran grupper når de føler at de ikke kommer til å dele dem. Det første som kan komme til tankene her er “frykt”. Fordi denne atferdsdynamikken er noe som ofte sees i arbeidsmiljøer.
For eksempel, i situasjoner med trakassering, er det mange som foretrekker å tie om det de ser av frykt for gruppepress, miste jobben eller, enda mer vanlig, bli det neste offeret for den skremmende atferden. Noelle-Neuman forklarte at taushetsspiralen er drevet av to typer frykt. For det første å bli isolert og for det andre mulige represalier.
En av de mest undersøkte teoriene innen kommunikasjonspsykologi
Taushetsspiralen-teorien foreslår at du mest sannsynlig er villig til å kommunisere dine meninger hvis du tror at de er sammenfallende med flertallets. På den annen side, hvis du har følelsen av at det du føler eller tenker ikke er i tråd med hva andre tenker, er det vanlige å ikke si noe. Faktisk søker du tilflukt i stillhet.
Denne typen reaksjoner som er så tilbakevendende blant sosiale grupper har alltid vært gjenstand for studier av kommunikasjonspsykologien. I denne forbindelse gjennomførte universitetet i Wien nylig en studie.
Studien hevdet at personer som føler seg som en del av majoriteten oppfatter seg selv som mer dominerende. Meningene deres blir også høylytte og vedvarende. Det pussige er at disse meningene til flertallet ikke alltid er sanne eller konsistente. Imidlertid er det nok for en bred gruppe å forsvare noe for at den tilnærmingen skal bli mer mainstream. Dette til tross for at det er en minoritet som mener noe annet og velger å tie.
De fleste av oss ønsker å føle oss akseptert og respektert av andre. Noen ganger fører dette til at du må late som du er enig i andres meninger. Selv om du inni deg selv forsvarer det motsatte.
Er loven om taushet en refleksjon av feighet?
Du kan anta at loven om taushet er en refleksjon av feighet. Ingenting kan imidlertid være lenger unna virkeligheten. Det å late som om vi er enige med flertallet er en refleksjon av vårt overlevelsesinstinkt.
Statsviter Noelle-Neumann forklarte at mennesker har en sjette sans, det kvasi-statistiske organet. Denne indre radaren lar deg undersøke meningsklimaet i miljøet ditt for å meditere over dine handlinger og svar. Hvis du oppfatter at det er en dominerende mening, er den vanligste tingen å gjøre å tilpasse seg det perspektivet.
Grunnen til at du bruker taushetsspiralen svarer til ditt grunnleggende behov for ikke å føle deg isolert, og også for ikke å lide mulig represalier fra andre. Husk, som mennesker er vi sosiale skapninger, og få ting er så traumatiske som å bli avvist, leve i isolasjon eller bli angrepet.
Jo større gapet er mellom din egen mening (minoritet) og andres (flertall), jo større er sannsynligheten for at du vil ty til taushet eller, enda verre, ta på deg flertallets mening.
Medias makt til å manipulere sosial oppfatning
Media og reklame er store forverre og skapere av taushetsspiralen. Bare tenk på det. I dag er sosiale nettverk ditt vindu mot verden. Det er faktisk ekstremt vanlig at meninger flyter i dette digitale scenariet som plutselig tilsynelatende har blitt flertallets stemme.
Du ser meldinger og nyheter som går viralt, og til og med influensere forsvarer visse synspunkter. Plutselig innser din sjette sans som Noelle-Neumann definerte som et kvasi-statistisk organ at meningsklimaet går i en ganske markert retning. Men hva om du tør å tilby et helt motsatt synspunkt?
Mer enn sannsynlig vil du bli et offer for en kampanje for trakassering og nedriving på sosiale nettverk. Av denne grunn velger du ved mange anledninger å stupe ned i taushetsspiralen. Snarere som de tre kloke apene til Konfutse, som velger å ikke se, høre eller snakke.
Likevel finnes det tilfeller der det er verdt å ta risikoen og være den ensomme stemmen blant det store flertallet. Det er fordi du til syvende og sist alltid bør være konsekvent og holde deg til dine egne prinsipper og verdier.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Noëlle-Neumann, Elisabeth. La espiral del silencio. Opinión pública: nuestra piel social, Paidós. Barcelona, 1995.
- West, Richard y Turner, Lynn. Teoría de la comunicación: Análisis y Aplicación. McGraw-Hill. Aravaca, 2005.