Ta bedre beslutninger ved å begrense dine valg
Tror du at antall alternativer du har påvirker beslutningsprosessen din? Tror du at hjernen din vurderer alle alternativene som presenteres for deg? Vil du kunne ta bedre beslutninger hvis du har flere eller færre alternativer? I denne artikkelen prøver vi å svare på disse spørsmålene.
Tenk deg at du går til en restaurant, og menyen har ca. 100 retter å velge mellom. Nå, tenk at du går på kino og det er over 50 filmer å velge fra. Hvor lenge vil det ta deg å bestemme deg? Tror du at du ville være fornøyd med valget ditt? I de fleste tilfeller legger færre muligheter til rette for beslutningsprosessen. Dette er fordi å ha færre alternativer betyr også mindre troverdige scenarier du må analysere.
“Må valgene dine gjenspeile håpene dine, ikke frykten.”
-Nelson Mandela-
Nye teknologier er fokusert på dette. De filtrerer informasjon slik at den er mer i tråd med smaken din. De etterlater også enklere alternativer i sikte, eller de grupperer dem i kategorier slik at det er enklere for deg å ta en beslutning. De gjør dette slik at hjernen din ikke trenger like mye tid på å velge.
I tillegg betyr færre valgmuligheter også at vi velger det vi tror er best. Dette skyldes at det passer godt inn i forbrukersamfunnets interesser – de vil helt sikkert ikke at vi skal sette oss fast i en beslutningsprosess. For eksempel ser vi dette i de “spesielle” tilbudene for de første X ordrene.
FOBO-fenomenet
FOBO er et akronym for frykt for bedre alternativer. Dette fenomenet refererer til virkningen av å utsette beslutningsprosessen fordi vi vil velge det som er best. Jo mer tid vi har, desto flere alternativer kan vi utforske og jo større er sjansen for å finne perfekte alternativer. I mange tilfeller fører dette fenomenet oss bare til å utsette avgjørelser som vi kunne tatt i dag til i morgen.
På en annen side, i tillegg til frykten for å gå glipp av det beste alternativet, er det som får oss til å gjenta denne strategien, det faktum at den er forsterket på en variabel måte. På en annen side er det tider når vi fortsetter å tenke på en beslutning vi allerede har tatt (vi tenker fortsatt på biler eller vaskemaskiner, selv om vi allerede har kjøpt en av hver). Og når et bedre alternativ dukker opp (teknologien utvikler seg), kommer vi til å føle oss helt overveldet.
På 50-tallet oppdaget Herbert Simon at det finnes to typer mennesker når det kommer til beslutningsprosesser. I den ene enden av spekteret finner vi de maksimerende menneskene, de som undersøker til de finner de beste alternativene. I den andre enden finner vi de som fokuserer på øyeblikkelig tilfredshet.
Selv om maksimerende mennesker vanligvis tar de beste avgjørelsene, kan de også falle inn i fellen av FOBO-fenomenet.
FOBO kan føre til stress, depresjon, misnøye og mangel på velvære siden det ikke tillater oss å bestemme oss. Tvert imot gjør det at vi stadig leter etter muligheter, noe som gjør det umulig for hjernen å hvile og nyte det valgte alternativet. Derfor garanterer ikke flere alternativer bedre beslutninger eller større tilfredshet.
I en studie i 2012 konkluderte noen forskere med at maksimerende mennesker var mest misfornøyd etter at de hadde tatt en beslutning fordi de hele tiden tvilte på hva de hadde valgt. Etter alle tanker og overveielser, følte de seg fremdeles usikre rundt deres beslutning rett og slett.
“I et hvilket som helst øyeblikk av avgjørelse er det beste du kan gjøre, rett valg, det nest beste er feil valg, og det verste du kan gjøre er ingenting.”
Hvordan kan du ta bedre beslutninger?
Du kan forenkle beslutningsprosessen ved å følge tre grunnleggende trinn som leder deg mot å begrense valgene dine og ta bedre avgjørelser:
- Det første trinnet er å avklare spørsmålet “Hva vil jeg oppnå?” Dette gjør det mulig å begrense mulighetene til bare de som får deg nærmere ønsket mål.
- Det andre trinnet er å identifisere følgende trinn i henhold til alternativene du har. Hvilke verktøy trenger jeg? Hvor mye tid har jeg? Har jeg nok motivasjon til å ta denne avgjørelsen og velge denne veien? Hva er det første skrittet jeg bør ta? Dette andre trinnet vil hjelpe deg med å lage en handlingsplan du kan følge for å ta avgjørelsen.
- Det siste trinnet er å undersøke de langsiktige og kortsiktige fordelene med beslutningen. Under dette trinnet må du finne ut av fordelene og ulempene med mulighetene du har. På denne måten unngår du å ta beslutninger basert på dine nåværende følelser og for umiddelbare behov. Du må spørre deg selv hvordan en beslutning vil påvirke deg om noen få måneder eller om noen år.
Med disse enkle trinnene kan du optimalisere beslutningsprosessen din, slik at du kan ta bedre beslutninger som vil bringe deg nærmere målet ditt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Larson, E. (2016, July 20). Por qué y cómo mejorar la toma de decisiones. Retrieved October 27, 2018, from https://hbr.es/toma-de-decisiones/95/por-qu-y-c-mo-mejorar-la-toma-de-decisiones.
- Tiempo, C. E. E. (2018, September 15). El fenómeno “fobo”: más opciones, peores decisiones. Retrieved October 27, 2018, from https://www.eltiempo.com/vida/salud/por-que-las-personas-tienden-a-postergar-la-toma-de-decisiones-268932.
