«Sundowning syndrome» hos eldre mennesker

januar 12, 2020
I denne artikkelen vil vi forklare hvordan sundowning syndrome påvirker eldre mennesker.

Ettersom mennesker blir gamle, begynner man å se endringer i nesten alle vanene deres. Noen sier ofte at mennesker, etter hvert som de blir eldre, blir mer maniske med ting som mat, rengjøring, søvn, osv. Men hvorfor skjer dette? I denne artikkelen vil vi fokusere på endringene som oppstår i søvnstrukturen til eldre mennesker, med tanke på atferd som oppstår ved minkende dagslys. Dette fenomenet blir på engelsk kalt for «sundowning syndrome».

Vi kan definere dette syndromet som en tilstand av desorientering som oppstår sent ettermiddag og varer til natten. Det kan påvirke alle og enhver, spesielt når man blir eldre. Men det er vanligst hos mennesker med en form for demens.

Det er grunnleggende å nevne at selv om dette kan skje alle, påvirker det bare mellom 10 og 25 prosent av pasienter (Lesta og Petocz, 2004).

Ifølge González og Sardinia (2015), hevdet Dewing at denne lidelsen var vanskelig å definere skikkelig. Likevel bekreftet han at det inkluderte perioder av ekstrem frustrasjon og forvirring i løpet av sen ettermiddag og tidlig kveld, noe som leder til irritabilitet. Pasienten opplevde også atferdsendringer.

Hvordan det påvirker mennesker med demens

Ifølge Echáverri og Erri (2007), konstituerer sundowning syndrome en av de vanligste fenomenene i geriatrien. Som vi har nevnt tidligere, finnes det ingen spesifikk definisjon av dette syndromet. Men vi kan kalle det en fremskreden psykologisk atferdsmessig episode. Det påvirker noen pasienter med Alzheimers sykdom på en slik måte at de blir særdeles rastløse, aggressive og frustrerte i disse timene på dagen.

Sundowning syndrome forsterker forvirringen forårsaket av Alzheimers, og dermed blir disse pasientene mer merkbare. Som en konsekvens, bringer det demensrelatert atferd, samt emosjonelle og kognitive problemer, på banen.

Sundowning syndrome kan forverre forvirringen som oppstår hos mennesker med Alzheimers.

Tegn og symptomer på sundowning syndrome

Som Gimenez og Macias sa, kan opprinnelsen til dette syndromet være en funksjonssvikt i døgnets søvnrytme forårsaket av Alzheimers sykdom. En annen årsak kan være endringer i oppfattelsen av lys assosiert med høy alder.

Noen av årsakene som kan lede til dette syndromet kan være sosial isolasjon og mørket i solnedgangen. Andre kan være polyfarmasi, som Verdens Helseorganisasjon definerer som bruken av tre eller flere medikamenter samtidig.

Selv om det ikke kan defineres som et klinisk bilde, er noen av symptomene på dette syndromet ifølge Gimenez og Macias (2015):

Andre symptomer som også manifesterer seg, er ifølge Echáverri og Erri (2007) følgende:

  • Beherskede monologer, livlige diskusjoner, roping, banning og dempet stemme.
  • Apati og depresjon.
  • Hodepiner.
  • Ambulerende atferd og økt aktivitet om natten som kan resultere i søvnløshet.
  • Paranoide tanker og skriking.
Sundowning syndrome kan forekomme hos alle, men skjer oftest med eldre mennesker.

Hvordan takle sundowning syndrome bedre?

I tillegg til medisiner, er det viktig å huske på følgende anbefalinger:

  • Etablere regelmessige livsvaner.
  • Forkast muligheten for infeksjoner. Med andre ord, sørg for at dette syndromet ikke samhandler med andre lidelser.
  • Hold personen opptatt med enkle aktiviteter.
  • Ikke ta lurer i løpet av dagen.
  • Reduser støynivået.
  • Sikre riktig belysning.
  • Unngå koffeinholdige drikker.
  • Sikre at de ikke tar medisiner som kan lede til dette syndromet.

Med dette sagt, må vi huske på at bruken av multisensorisk terapi eller snoezelen, kan lindre tegnene og symptomene på dette syndromet.

For å konkludere, finnes det ikke mye informasjon om sundowning syndrome. Det er nødvendig å forstå faktorene som leder til forskjellige endringer for å kunne handle riktig. Bare da vil livskvaliteten til pasienten forbedres betraktelig.

  • Echávarri, C., & Erro, M. E. (2007). Trastornos del sueño en el anciano y en las demencias. In Anales del Sistema Sanitario de Navarra (Vol. 30, pp. 155-161). Gobierno de Navarra. Departamento de Salud.
  • Giménez, I. G., & Macías, I. C. (2015). Estimulación multisensorial en el síndrome crepuscular. Revista electrónica de terapia ocupacional Galicia, TOG, (21), 13.
  • Toledo, Á. M. Correlatos de incidencia del ocaso en estados anímicos, agitación y conducta agresiva en ancianos: Síndrome de Sundowning.