Subliminale beskjeder i musikk: Myte eller virkelighet?
Spørsmålet om det finnes subliminale beskjeder i musikk eller ikke har alltid vært innhyllet i kontrovers. For noen er det ganske enkelt en myte. For andre er det imidlertid en uvesentlig anekdote. Andre mener til og med at disse meldingene er i stand til å endre menneskers atferd og påvirke verdiene deres.
Det er fremdeles ingen definitive konklusjoner når det gjelder subliminale beskjeder i musikk eller bilder. Egentlige er tilgjengelig data motstridende. Flere regjeringer har forbudt denne typen beskjeder. De fleste forskere har imidlertid forvrengt deres reelle effektivitet.
Emnet får innimellom oppmerksomhet igjen. Det har faktisk forårsaket alt fra latter til stor bekymring. Noen ganger klandrer folk subliminale beskjeder i musikk for å oppfordre til vold, praktisere satanisme eller bruke dop. Kan noe av dette virkelig være sant?
“Jeg så en subliminal reklame, men bare i ett sekund.”
– Steven Wright –
Noe historie
Subliminale beskjeder er designet for å bryte gjennom grensene for normal oppfatning. Med andre ord, folk kan ikke oppfatte dem bevisst, så de antas å motta dem uten å se innse det.
Folk snakket om denne typen beskjeder allerede for flere tusen år siden. Aristoteles hevdet at impulser kunne gå ubemerket hen når folk var våkne, men at de dukker opp igjen sterkt når de sover. På samme måte snakket Michael de Montaigne, O. Poetzle og senere Sigmund Freud også om denne typen ubevisste opplevelser.
Fremskritt innen teknologi gjorde det imidlertid mulig å virkelig prøve ut ting. Ved 1900-tallet var denne typen kommunikasjon faktisk mulig.
I 1957 utførte forskere et kjent eksperiment med subliminale beskjeder i bilder. Nesten ti år senere fikk The Beatles alle til å snakke om subliminale beskjeder i musikk eller “baklengs maskering”.
Subliminale beskjeder i musikk
Subliminale beskjeder i musikk eller “baklengs maskering” settes inn gjennom en spesiell innspillingsteknikk. Noen spiller inn en lyd eller melding baklengs på et spor som er ment for å spille fremover. Dermed kan lytteren bare bevisst høre meldingen hvis de lytter til det baklengs.
To store faktorer førte til subliminale beskjeder i musikk. Den første kom fra “konkret musikk” i Frankrike. Denne sjangeren brukte elektroniske instrumentlyder med lyder fra miljøet og kombinerte dem i innspillingsstudioet.
Den andre faktoren var bruken av innspilte bånd for å spille inn og bevare de originale opptredenene til musikerne. Dette lot teknikere kombinere, klippe, spille inn, og lime inn biter av originalopptaket.
The Beatles og John Lennon spesielt gjennomførte en rekke eksperimenter med “konkret musikk”. Dermed startet de et helt nytt kapittel i historien.
Det syvende albumet til The Beatles inkluderte subliminale beskjeder. For første gang var det en sang der ord hadde blitt spilt baklengs. Den sangen, “Rain”, kom ut i 1966. Bandet ønsket å satirisere, eksperimentere og prøve ut noen nye lyder, og subliminale beskjeder var en flott måte å gjøre det på. Fra det tidspunktet gjorde mange artister det samme. Derfor ble subliminale beskjeder i musikk mer vanlig.
Spørsmål som vedvarer
Forutsigbart begynte flere religiøse bevegelser å forkynne mot subliminale beskjeder. Som et resultat fikk vandrehistorier om dem også trekkraft. Mange mennesker hørte på bånd baklengs og fant skjulte betydninger, men flertallet av påstandene deres var bare ville gjetninger.
Spesielt religiøse mennesker anklaget forskjellige rockeband for å lokke unge mennesker til å tilbe djevelen, begå forbrytelser og ta dop. Debatten raste fram til psykologene John R. Vokey og J. Don Read utførte et eksperiment i 1985. De spilte inn en salme fra Bibelen og observerte reaksjonene til lytterne.
Disse forskerne konkluderte med at subliminale beskjeder i musikk ikke hadde noen effekt. C. Trappery utførte 23 eksperimenter i 1966 som i utgangspunktet ga de samme konklusjonene. Johan C. Karremansa, Wolfgang Stroebeb og Jasper Claus, forskere fra Utrecht University, utførte imidlertid et nytt eksperiment i 2006. De konkluderte med at disse beskjedene tilsynelatende kunne endre folks atferd. Debatten fortsetter!
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Navarro, A. B. B. (2005). El mensaje subliminal: tácticas de publicidad ilícita. In Información para la paz: autocrítica de los medios y responsabilidad del público (pp. 169-182). Fundación COSO de la Comunidad Valenciana para el Desarrollo de la Comunicación y la Sociedad.
