Sosialarbeidere i nødsituasjoner og katastrofer

Vet du hvilken rolle sosialarbeidere i nødsituasjoner og katastrofer har? Les videre for å oppdage dette!
Sosialarbeidere i nødsituasjoner og katastrofer

Siste oppdatering: 02 desember, 2019

Når en katastrofe inntreffer, som påvirker et samfunn eller en større folkemengde, blir profesjonelle fra forskjellige spesialiteter involvert. Målet til sosialarbeidere i nødsituasjoner er å holistisk løse problemer gjennom sosial innblanding.

Generelt sett burde det finnes et sett protokoller som sosialarbeideren kan følge i tilfeller med nødsituasjoner. Før vi snakker mer spesifikt om sosialarbeidernes rolle, skal vi definere noen begreper vi kommer til å bruke (Villalibre, 2013):

  • Nødsituasjon. Ifølge Verdens Helseorganisasjon er en nødsituasjon “et tilfelle der mangel på assistanse kan lede til død innen få minutter”.
  • Katastrofe. Dette ordet kommer fra det gammelgreske ordet katastrefein (bryte ned, ødelegge). Verdens Helseorganisasjon definerer det som “ethvert fenomen som kan forårsake skade, økonomisk skade, tapt menneskeliv og forringelse av helse og helsetjenester i tilstrekkelig målestokk som krever en ekstraordinær respons fra sektorer utenfra”.
Rollen til sosialarbeidere i nødsituasjoner er viktig.

Ved bruk av kvantitative data definerer Aptekar (1994) også forskjellene mellom disse begrepene:

  • Ulykke eller nødsituasjon. En situasjon der mindre enn tusen mennesker dør.
  • Katastrofe. Dødsratene pluss ofrene i umiddelbar fare er mellom tusen mennesker og over én million.

Hvilke trekk deler disse hendelsene?

Fource, Hernández-Coronado, Nevado, Martínes, Losada og Lillo (1998) forklarer den røde tråden i disse begrepene:

  • Disse hendelsene krever umiddelbar innblanding.
  • De psykiske konsekvensene avhenger av omfanget og konsekvensene av hendelsen.
  • De kan være uforutsette og tilfeldige. Dermed fører de til overraskelse, hjelpeløshet og ustabilitet.
  • De kan utgjøre en umiddelbar fare for menneskeliv eller fysisk integritet.

“Verden bryter ned alle og etterpå er mange sterke på de nedbrutte stedene.” 

– Ernest Hemingway –

Rollen til sosialarbeidere i nødsituasjoner eller katastrofer

For det første burde sosialarbeidere blande seg inn i en katastrofe helt fra begynnelsen av. Med andre ord burde de delta i forsøkene på forebyggelse og skape protokoller for beredskap. De burde også være klare til å jobbe med profesjonelle fra andre felt. I en nødsituasjon vil samarbeid alltid være fordelaktig for det påvirkede fellesskapet.

På grunn av at konsekvensene av disse situasjonene ofte er knusende og umulig å forutse, er det grunnleggende med innblanding fra flere disipliner. Tross alt blir problemet mindre dersom man angriper det fra flere vinkler.

I disse situasjonene er sosialarbeidere der for å gi ofrene støtte og trøst. De burde også styrke samfunnet til å ta lederroller og aktivt delta i å restaurere og gjenbygge etter en katastrofe (Peñate, 2009).

Dermed er dette noen av ansvarsområdene til sosialarbeidere under katastrofer:

  • Informere og råde relevante institusjoner.
  • Gi nødvendig informasjon og organisere og forberede for innvirkningen av mulige konsekvenser.
  • Lage grupper av profesjonelle og frivillige.
  • Trøste og støtte mennesker som er påvirket direkte og indirekte.
  • Kommunisere med familiemedlemmer. Gi informasjon om skader, død, osv. De burde også bli med familiemedlemmer for å identifisere sine kjære.
  • Administrere ressurser og tjenester.
  • Vurdere og registrere skader for å gi bevis for behov for hjelp.
  • Gi kriseterapi, skrive sosialrapporter, osv.
  • Oppmuntre samfunnsdeltakelse, bidra til å organisere selvhjelpsgrupper, osv.
Sosialarbeidere i nødsituasjoner har mange forskjellige oppgaver.

Målene til sosialarbeidere i nødsituasjoner

Ifølge Herrero (2012) er noen av målene som sosialarbeidere i nødsituasjoner burde ha, å:

  • Gi informasjon om muligheter som sosiale grupper har tilgjengelig for dem.
  • Motivere mennesker til å ta i bruk disse mulighetene.
  • Hjelpe ofre med å takle følelsene sine.
  • Hjelpe folk med å lære nye måter å takle problemene på. Vise dem hvordan de kan tenke på situasjonen deres på en annerledes måte.
  • Hjelpe ofre med å gjenopprette sin psykiske tilstand.
  • Bearbeide hendelsen med de påvirkede slik at de kan gå videre med livet sitt.
  • Etablere og legge til rette for kommunikasjon mellom mennesker i krise.
  • Hjelpe individer eller familier med å få en klar forståelse for situasjonen.
  • Gjenopprette individets homeostase med omgivelsene. Med andre ord; hjelpe dem med å tilpasse seg sin nye situasjon.

For å konkludere, er tilstedeværelsen av sosialarbeidere i nødsituasjoner og katastrofer grunnleggende. Likevel anser ikke de fleste dem som en del av et beredskapen. De er likevel en nødvendig del av å forbedre livene til de som er påvirket av disse uforutsette situasjonene. De burde også være en viktig del av ethvert beredskap for å begrense negative konsekvenser.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Baloian, I., Chia, E., Cornejo, C., & Paverini, C. (2007). Intervención psicosocial en situaciones de emergencia y desastres: guía para el primer apoyo psicológico.
  • Colegio Oficial de Trabajo social de Castilla-La Mancha. El Trabajo Social en situaciones de Crisis, Emergencias y Catástrofes en
    Castilla La Mancha. Recuperado de: https://www.trabajosocialclm.com/participacion-voluntariado
  • Hernández-Coronado, A., Nevado, M., Martínez, RM., Losada, D, Lillo de la Cruz, A. (2006). Intervención psicológica en situaciones de emergencias. Psicología sin fronteras. Revista electrónica de Intervención Psicosocial y Psicología comunitaria, 1(1), 40-46.
  • Muguruza, I. H. (2011). Los Trabajadores Sociales en situaciones de crisis, emergencias y catástrofes. Margen: revista de trabajo social y ciencias sociales, (63), 4-12.
  • Peñate, Á. C. (2009). Una aproximación a la intervención del Trabajo Social comunitario en situaciones de catástrofes y desastres. Cuadernos de Trabajo Social22, 243.
  • Villalibre Calderón, C. (2013). Concepto de urgencia, emergencia, catástrofe y desastre: revisión histórica y bibliográfica.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.