Jeg har sluttet med å forklare meg til den som ikke vil høre

Du lever ikke for å gi forklaringer for alt du gjør: dette er en unødvendig kilde til stress. Det er ikke nødvendig at du skal rettferdiggjøre måten du er på til dem som kun dømmer deg fordi du er annerledes, for å være unik. Den som er glad i deg respekterer deg også. Unngå å falle for kulturen om “hva ville de sagt” og beskytt din intimitet og dine essenser.

Det karakteristiske for dagens samfunn er at det finnes normer for alt: fra hvordan du ser ut til hva som antas som “normalt biologisk”, f. eks. som å gifte oss og ha barn osv. Det sosiale presset inklusivt familien tvinger oss til å måtte forklare hvorfor vi gjør det vi gjør (eller det vi velger å ikke gjøre).

En viktig ting som vi bør begynne å gjøre fra i dag av er å reflektere over hvor mange ganger vi rettferdiggjør oss selv ovenfor andre. Å gjøre det i overkant er å falle i unødvendige inkonsekvenser, lidelser og bekostninger. Du er din egen dommer og har rett til å si “nei, jeg vil ikke gi deg forklaringer fordi det absolutt ikke er ditt ansvar.”

Å gi forklaringer: en kilde til stress

I en interessant artikkel publisert i “Psychology today” forklarer de at personer bør lære å stå imot alle de personene som tør å spørre deg ut om dine “viktige beslutninger”.

• Hvordan har det seg at du enda ikke har giftet deg?
• Når skal du roe deg ned og finne deg en god jobb?
• Hvorfor får du ikke et barn til?

Det som er vanskeligst med disse situasjonene er at dommerne som verdsetter våre avgjørelser eller “ikke-handlinger” er nettopp nære slektninger, slik at presset og følelsen av stress blir enda større.

Grunner til at vi blir tvunget til å forklare oss

For å kunne forstå kildene til de mest vanligste lidelsene litt bedre, er det viktig å være oppmerksom på følgende faktorer som vi alle kan identifisere oss med.

• En vanlig feil som vi vanligvis gjør er at vi er betinget til den stressende trangen til å skape vår eksistens basert på å søke glede fra andre (spesielt familien vår).
• Et annet aspekt man bør være oppmerksom på er at det finnes de som gjør sitt private liv offentlig, hvor hver handling, valg og tanke må sies høyt for å finne aksept. Dette er noe vi ofte ser i våre sosiale nettverk: en “like” er en positiv forsterker etter å ha publisert et bilde eller en tanke.
• Redselen for “hva vil de andre si” er den dag i dag fortsatt relevant. Det finnes de som trenger å begrunne og forklare alt hva de gjør for å ikke bryte ut av den kontrollerte sirkelen, hvor dette kan bli oppfattet som å være annerledes.

Våre påståelige rettigheter

I en studie utført ved University of Ohio (USA), publisert i ukebladet “Behavior Modification” blir det lagt frem at ved å utvikle og anvende selvsikre strategier forbedrer dette helsen og kvaliteten på våre sosiale relasjoner.

Vi har alle klare rettigheter. Med andre ord kan og bør du ha dine egne meninger og overbevisninger, med rettigheter til å evaluere dine egne følelser og handlinger og akseptere dem som ekte selv om andre ikke ser på dem som noe bra eller noe som de aksepterer.

Å lære å være påståelig: det er ikke alltid nyttig å gi forklaringer

Hvordan kan vi ta innover oss og bruke disse komponentene i dagliglivet vårt? Vi inviterer deg til å notere følgende:

• Du har rettigheter til å gi eller å ikke gi forklaringer: det er vi som er de virkelige ansvarlige for hva vi gjør, føler og velger. Dersom de andre er glade i oss og respekterer oss skal det ikke være noen grunn til å gi forklaringer.
• Sett grenser på en diplomatisk måte: når et familiemedlem for eksempel insisterer på at du skal forklare noe som han eller hun ikke har noe med kan du høflig sette en grense og bruke enkle setninger som “det er min avgjørelse”, “fordi jeg liker det slik”, “fordi jeg er fornøyd med livet mitt”.
• Vær oppmerksom på at å gi forklaringer ofte ikke er til noen nytte: dette er noe vi bare må akseptere fordi det er noen som alltid forstår kun det de ønsker selv, og kravet om en forklaring er ofte i seg selv en kritikk og en måte å ydmyke den andre på. Lær deg å ignorere tom kritikk og ikke stress. Unngå å lide unødvendig.