Skjult sinne: En følelse vi ikke er bevisst
Skjult sinne, det raseri vi føler men holder for oss selv, har kraften til å forandre vår personlighet. Skuffelser, nederlag og tapte illusjoner samt alle de sår og skader vi pådrar oss oppgjennom livet etterlater seg spor. Hva vi sjelden innser er at disse opplevelsene ofte omvandles til sinne. Om vi ikke jobber med disse indre virkelighetene på en ordentlig måte så kommer vi til å dra med oss vekten av dem, og det ubehaget som de har etterlatt seg, hvor enn vi går.
Ikke alle mennesker er familiære med sinne og de ulike måtene som det kan komme til uttrykk på. Vi assosierer det ofte med utbrudd der vår “onde side” kommer til syne, når vi sier og gjør ting vi egentlig ikke mener og som vi senere kommer til å angre på. Men faktum er det at vi ofte ender opp med å begrave sinnet dypt inne i oss. I stedet for å gi uttrykk for vårt raseri så bestemmer vi oss for å skjule det.
Denne følelsen har også et kvantitativt aspekt: Jo lenger den får bygge seg opp, jo større er det psykologiske ubehaget som den produserer. Et overskudd av sinne som ikke alltid oversettes til irriterte ansiktsutrykk eller at man hyler og skriker eller har en upassende oppførsel. I stedet produserer denne følelsen angst, trøtthet, dårlig humør og i mange tilfeller alvorlige depressive lidelser .
Den kamuflerte følelsen vi glemmer å kontrollere
Selv om mange nok finner det sjokkerende, så kan en person leve med skjult sinne et helt liv. Smerten av å ha blitt dårlig behandlet eller forlatt er blant årsakene som kan lede til dette.
Sinne er egentlig ikke noe annet enn sameksistensen av flere ulike følelser. Det leder til tristhet, følelser av urett, angst og frykt. Frykten for at noe fra fortiden kan komme tilbake eller frykten for å være sårbar igjen. Alle disse følelsene er en del av sinne. En formløs og langvarig utilpasshet som er altoppslukende og som samtidig tilslører omgivelsene.
Raseri, irritasjon, aggressivitet, spenning og tap av kontroll. Alle disse følelsene kommer til tankene våre når vi tenker på raseri. Disse assosiasjonene er ikke feil, men sannheten er at mennesker ikke alltid reagerer på denne måten når de opplever denne følelsen.
Dr. Thomas Denson ved Universitet i Michigan forklarte i en studie at vi kan oppleve sinne på ulike måter. Mens noen velger å uttrykke det bestemmer andre seg for å ikke si noe og bærer i stedet med seg sinnet i smug. Å ha det på denne måten over en lang periode kan skape et stort tomrom i et individs personlighet.
“Å holde på sinne er som å holde glødende kull med intensjonen om å kaste det på en annen, i stedet er det du som blir brent.”
– Buddha –
Karakteristikkene til en person som bærer på et skjult sinne
Opplevelsen av emosjonelle nederlag. Å bli bedratt av en spesiell person. Å ikke oppnå et viktig mål. Alle disse virkelighetene er eksempler på hvorfor noen av oss begraver vårt sinne langt inne i oss selv.
Her er noen av kjennetegnene på mennesker som bærer på skjult sinne:
- Mistro. Iøynefallende vanskeligheter med å stole på menneskene rundt seg.
- Sarkastisk, kynisk oppførsel og useriøse reaksjoner.
- Vedvarende humørsvingninger
- En tendens til å alltid utsette ting. De har vanskelig for å forplikte seg og oppfylle oppgaver.
- Irritasjon.
- Vansker med å glede seg over morsomme, positive øyeblikk.
- Søvnløshet, mareritt og en tendens til å våkne opp midt i natten.
- Fysisk og mental utmattelse.
Hvordan kan vi håndtere raseriet vårt?
Når vi leser bøker eller artikler om hvordan vi bør håndtere raseri ser vi ofte at få av dem foreslår en helhetlig tilnærming. Det er ikke mange av som berører emnet skult sinne eller hvor skadelig det kan være. Å gjøre avslapningsøvelser eller lete etter måter å gi utrykk for denne følelsen på er simpelthen ikke nok for å jobbe med denne formen for sinne. Vi sier ikke at disse teknikkene ikke har en effekt, bare at de ikke løser problemet med det skjulte sinnet.
I stedet bør vi ta disse ideene til etterretning.
Sårbarhet
For å kunne håndtere det skjulte sinnet er det viktig å komme til selve kjernen av problemet. I mange tilfeller er det nettopp følelsen av sårbarhet som er selve kilden til problemet. Raseri oppstår når vi føler oss bedratt, omringet av urettferdighet, frustrert, knust eller sinte på noe eller noen.
Selvfølelse
Det neste skrittet er å jobbe med selvfølelsen og selvsikkerheten vår. Noen ganger er det bare ikke mulig å løse den situasjonen som frembringer det skjulte sinnet. Derfor må vi i stedet jobbe med oss selv og med målet om at sinnet ikke skal få lov til å påvirke oss. Den beste måten å gjøre dette på er ved å innse vårt eget potensial og vår egen verdi.
Nyttige tanker
Skjult sinne har store og kraftfulle evner når det gjelder å elte våre tanker og opplevelser. Vi er alltid fokusert på det som bringer oss smerte og skuffelser og kommer stadig tilbake til negative opplevelser. Denne tilnærmingen tilslører ofte dømmekraften vår og fører til psykisk utmattelse. Vi bør heller holde den indre dialogen vår sunn og produktiv for å kunne komme oss videre fra en smertefull opplevelse.
Fokuser på å lindre og ikke på å nære ditt skjulte sinne
Raseri er en følelse som gir daglig næring til tankene våre. Vi intensifierer den ved å være rigide. Ved å stadige utsette gjøremål og ved en rigid mental tilnærming som er fastlåst til hendelser i fortiden vår. Om vi virkelig ønsker å reparere og lege vårt skjulte sinne må vi løfte det ankeret som holder oss fast og gi oss selv sjansen til å bevege oss fremover.
Å bevege seg fremover er bare mulig om vi setter oss selv rimelige mål og jobber hardt for å nå dem, om vi slutter å være redde for å forlate komfortsonen, plasserer oss selv i nye ukjente situasjoner og blir kjent med mennesker som tilfører glede til våre liv. Av og til er det nødvendig å starte på nytt, på alle områder, for å endelig kunne legge bak oss den vekten som gjorde at vi ikke klarte å trekke pusten.
“Uuttalte følelser vil aldri dø. De begraves levende og vil komme tilbake senere på langt styggere vis.”
– Sigumd Freud –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Lerner, J. S., & Keltner, D. (2001). Fear, anger, and risk. Journal of Personality and Social Psychology, 81(1), 146–159. https://doi.org/10.1037/0022-3514.81.1.146