Simone Biles: Psykisk helse er viktigere enn sport

Eliteidrettsutøvere er ikke superhelter. De er normale mennesker som utsettes for ekstremt press som ofte ikke er lett å takle. I denne artikkelen snakker vi om psykisk helse og mestring av nederlag.

“Innsats, overvinning, utholdenhet, styrke, besluttsomhet, selvkontroll, vinnerskalle.” Å snakke om sport, spesielt elitesport, får oss umiddelbart til å tenke slike kvaliteter. Faktisk den typen kvaliteter som enhver idrettsutøver må internalisere for å lykkes. I det siste OL lærte imidlertid Simone Biles oss at det å akseptere din egen sårbarhet kan være like viktig.

Dette emnet er ikke nytt. Faktisk, for noen måneder siden, snakket den japanske tennisspilleren Naomi Osaka med media om sine tilbakevendende anfall av depresjon og behovet for å ta en pause. Det samme skjedde for noen år siden med Michael Phelps, Lewis Hamilton og Serena Williams. Det er tydelig at det noen ganger er viktig at slike mennesker i offentligheten kan snakke åpent om emner som depresjon. På denne måten kan de komme ut av mørket, der de har måttet leve i flere tiår.

Depresjon, angst, kvaler og til og med selvmordstanker. Høytytende idrettsutøvere er mer enn bare triumfer, medaljer og oppnådde rekorder. Faktisk er det historier om stille fortvilelse som ingen ser bak dem.

Det vi forventer av dem er at de inspirerer oss med sin evne til utmerkelser og oppnåelser. Det vi imidlertid ikke tar i betraktning er at det noen ganger har en umenneskelig kostnad å nå toppen.

Simone Biles, når det å være nummer 1 ikke lenger er en prioritet

En av personene som umiddelbart støttet Simone Biles’ ord og beslutning om å prioritere sott psykiske helse, var tidligere gymnast Nadia Comăneci. Denne berømte gymnasten skapte historie ved de olympiske leker 1976, ved å score en perfekt ti. Faktisk er hennes perfekte rutine på skranke vanskelig å glemme den dag i dag. Imidlertid er det noe med Nadia som kanskje ikke alle vet.

Faktisk led lille Nadia av mishandling fra trenerne hennes, Béla Károlyi og kona Marta Károlyi. Hun trente nesten uten hvile. De kontrollerte alt hun spiste og slo henne hvis hun ikke utførte hver øvelse perfekt. Dette var forskjellige tider, kan du si. Videre var de fra Sovjetunionen.

Imidlertid var Simone Biles selv også offer – sammen med 300 andre unge – for seksuelle overgrep fra idrettslegen Larry Nassar. Faktisk har han allerede blitt siktet og dømt til livsvarig fengsel i Michigan statsfengsel. Dette er bare to eksempler på det som ofte er skjult bak livet til mange idrettsutøvere.

Imidlertid er det mange flere realiteter.

Den usunne tilnærmingen til perfeksjon og suksess

Kort tid før OL i Tokyo startet, hadde alle blikket vendt mot Simone Biles. Hun var USAs store håp, og alle forventet store ting av henne. Hun ville prestere helt perfekt. De hevdet hun ville markere en ny milepæl innen gymnastikk. Videre insisterte de på at hun ville være et forbilde for alle unge svarte jenter.

Faktisk hadde Simone Biles verdens tyngde på skuldrene. Den vekten viste seg imidlertid å være mer enn hun kunne bære. Selv om hun ble født til å utmerke seg innen gymnastikk, begynte hun å føle seg mer usikker enn noensinne. Hun mislyktes i øvelsene og fikk alvorlige fall, hvorav noen satte livet i fare. Derfor var beslutningen om å trekke seg den riktige, og hun gjorde dette tydelig på pressekonferansen. Hun uttalte: “Jeg er mye mer enn prestasjonene mine, psykisk helse er viktigere enn sport.”

Ordene hennes er ekstremt avslørende. Det er fordi alle idrettsutøvere er trent til å være best, til å utmerke seg, til å være nummer én. Men å lære dem å feile har en tendens til å bli glemt. Likevel er det like viktig. Som å kjenne seg selv, og tillate seg selv å føle seg sårbare. Faktisk er det ikke bare sunt, men det er også viktig …

Mental helse, et stigma i idretten inntil nylig

Hver eliteidrettsutøver har en trener, en fysioterapeut og en ernæringsfysiolog. Imidlertid har ikke alle idrettsutøvere en idrettspsykolog i det daglige livet. Selv om det er sant at de går til terapi når de har et problem, har ikke alle en profesjonell som jobber sammen med dem for å hjelpe dem med å håndtere press, angst, media osv.

Hver idrettspsykolog vet at temaet psykisk helse inntil nylig var et tabubelagt tema i dette feltet. Imidlertid finnes det omfattende data om forekomster av depressive lidelser, angst, narkotikabruk, alkohol og selvmord. Et eksempel på dette er det nylige og tragiske tapet av den unge syklisten Kelly Catlin, som erklærte at hun ikke lenger kunne håndtere presset og smertene.

University of Melbourne (Australia) utførte forskning som antydet psykisk sårbarhet og risikoen for at det kan føre til psykiske problemer blant eliteidrettsutøvere er høyere enn i befolkningen generelt. Derfor må endringer gjøres.

Det skal huskes at idrettsutøvere ikke er superhelter. Faktisk er de mennesker som oss, med sine egne individuelle styrker og svakheter. Videre prøver de å forbedre seg hver dag, og noen ganger må de takle stille kamper som kan være overveldende. Jo før vi forstår dette, jo før vil vi kunne skape en mer medfølende verden. En verden der vi godtar det faktum at selv våre idoler kan lide av depresjon.