Sexflåten: Et merkelig eksperiment

Dette eksperimentet om sex og vold, kalt «sexflåten», ble ikke slik skaperen forventet det. Han ønsket å studere voldelig og seksuell atferd hos mennesker i løpet av en innesperret periode. Imidlertid oppdaget han noe veldig annet.
Sexflåten: Et merkelig eksperiment

Siste oppdatering: 23 juni, 2020

Santiago Genovés var en spansk mann som immigrerte til Mexico da han var 15 år for å flykte fra den spanske borgerkrigen. I Mexico ble han antropolog. Sammen med sin norske kollega Thor Heyerdahl designet han et kjent eksperiment som mange vurderte som et sexeksperiment. Sexflåten var det, men ikke slik folk flest trodde.

Genovés var alltid interessert i å utforske menneskelig atferd og interesserte seg spesielt for vold. Vold var det som hadde ført til at han flyktet fra landet sitt. Han opplevde også vold i november 1972, da en radikal gruppe kapret flyet han var på.

Denne kapringen ga ham ideen om å gjennomføre et eksperiment om sex og vold. Hos dyr går sex og vold hånd i hånd. Han ville vite om dette også stemmer med mennesker.

Et omriss av et hode med tannhjul som vender inn i det.

Sexflåten: Flåten av … sex?

To år før kapringen tok Genovés en tur fra Afrika til USA med Thor Heyerdahl. De reiste i båter laget av papyrussiv. Han ønsket å bevise at afrikanere kunne ha kommet til Amerika like bra som Columbus. Det han skjønte under denne reisen var imidlertid at det åpne havet var et flott sted å observere menneskelig atferd på.

Denne opplevelsen, sammen med kapringen, gjorde at han var fast i ønsket sitt om å opprette et laboratorium for å studere menneskelig atferd. Han ønsket å designe en setting som var perfekt kalibrert for konflikt. Det var også et eksperiment på sex. Hans hypotese var at mennesker, som dyr, forbinder sex med vold.

Hans siste idé var å bygge en liten båt med veldig lite plass. En gruppe frivillige ville seile 101 dager i strekk. De vil ikke få lov til å gi opp. Genovés valgte personlig ut alle de heldige besetningsmedlemmene. Han prøvde å velge mennesker som han trodde ikke ville være kompatible.

Et sex-eksperiment

Denne lille båten forlot Kanariøyene og satte kursen mot Cozumel, Mexico. De frivillige besto av seks kvinner og fire menn. Genovés ga kvinnene autoritetsstillinger. Alle mennene hadde mindre stillinger. Han trodde dette ville skape enda mer friksjon.

Til syvende og sist endte pressen med å spekulere rundt eksperimentet. Det hjalp ikke at Genovés ikke ga noen detaljer om prosjektet sitt. Det var avgjørende for ham å holde målene hemmelige slik at de frivillige ville oppføre seg på spontane måter. Dette førte til at pressen antok at hans “menneskelige laboratorium” bare var et sex-eksperiment.

Alle avisoverskriftene den gang snakket om orgier og alle slags andre perversjoner. De hevdet at Genovés gikk naken rundt i båten. Det var da de begynte å kalle eksperimentet hans “sexflåten”. For å være rettferdig, håpet Genovés at det ville være tydelig seksuell atferd og valgte spesielt attraktive frivillige.

En kvinne som ligger på en seng.

Den store overraskelsen med sexflåten

Til sjøs gikk ikke ting akkurat slik Genovés hadde forventet at de skulle gjøre. Til slutt var den eneste personen på reisen som viste noen form for aggressiv oppførsel, Santiago Genovés selv. Han ble frustrert da ingen av hypotesene hans gikk i oppfyllelse. I mellomtiden bygde de frivillige fredelige forhold med hverandre.

Det var noen seksuelle interaksjoner mellom de frivillige, men ikke nok til at det ble betraktet som et sexeksperiment. Genovés oppdaget også at det ikke fant sted noen sammenheng mellom sex og vold på flåten. Siden han var frustrert over hvordan eksperimentet gikk, ankom han destinasjonen i ganske dårlig humør.

År senere møttes de frivillige for å snakke om opplevelsen deres på “sexflåten”. De hadde tilsynelatende fantasert om å myrde Genovés. Noen tenkte til og med på hvordan de ville gjøre det. Ingen av dem kunne fordra ham fordi han ble autoritær. De frivillige derimot, endte opp med å danne bånd av solidaritet og vennskap.

Sannheten er at dette eksperimentet ikke var godt designet. Genovés automatiske tilknytning av dyrenes oppførsel til menneskelig atferd kan ikke ha vært vitenskapelig gyldig. Når alt det er sagt var opplevelsen så rar og unik at en film ble basert på den, kalt The Raft, som hadde premiere for ikke lenge siden.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Genovés, S. (1991). Expedición a la violencia (Vol. 453). Fondo De Cultura Economica USA.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.