Selvsabotasje: Når du er din verste fiende
Selvsabotasje er en tendens til å gjøre ting vanskelig for seg selv. Du skaper grenser og komplikasjoner som hindrer framgang mot dine mål.
Hvis du tenker tilbake i tid, kan du sikkert komme på situasjoner hvor du ikke lykkes med dine mål. Og hvor du heller ikke visste hvordan eller hvorfor. En mulig forklaring er selvsabotasje.
Selvsabotasje får fram fienden i deg. Det kan på en måte være til beskyttelse fra fiasko på kort sikt, men det vil også hindre deg i å ha suksess. Folk som saboterer for seg selv skaper hindringer fordi de ubevisst tror at de ikke kan gjøre det den vanskelige situasjonen måtte kreve.
Nedenfor skal vi se på de 4 mest vanlige formene for selvsabotasje.
Hvilke forskjellige former for selvsabotasje finnes?
1. Å nekte for hva du trenger
Den første typen og en av de mest vanlige, er å nekte deg selv ting du trenger eller ønsker. Folk skjuler sine sanne ønsker ved å si ting som “det er ikke så viktig”, “jeg vil ikke ha det”, eller “det interesserer meg ikke”. På den måten beskytter de seg selv fra skuffelse og trenger ikke å akseptere at de må jobbe med å forbedre sine ferdigheter. Uansett, de blokkerer også seg selv fra suksess og muligheten til å strebe etter større ting og få anerkjennelse for dem.
Selvsabotasje setter i gang når de fornekter at de ønsker å oppnå et mål eller ubevisst nekter seg selv personlige behov. Det er veldig viktig å lære forskjellen mellom når du virkelig ikke ønsker noe og når du ønsker det men er redd for at du ikke vil få det.
Når du vet forskjellen, kan du begynne å beskytte deg selv fra dine egne selvdestruktive handlinger.
“Å tro på seg selv garanterer ikke suksess, men å ikke tro på seg selv garanterer at man mislykkes.”
-Albert Bandura-
2. Utsettelse: å vente med alt til siste øyeblikk
En av de mest effektive måtene å mislykkes både personlig og profesjonelt på, er ved å drøye ut tiden. Det er en giftig vane fordi det gir deg en falsk følelse av at du har kontroll på ting. I virkeligheten er det du gjør bare å utsette gjøremålene dine.
Utsettelse er en forsvarsmekanisme fordi det beskytter deg fra å føle deg udugelig. Men det hindrer deg også fra å se hva du faktisk er i stand til. Enkelt sagt, får det deg til å føle at du jobber mot målene dine når du egentlig ikke gjør det.
3. Å være inkonsekvent: å begynne på et prosjekt men droppe det når det blir vanskelig
Inkonsekvens er en av de mest vanlige maskene selvsabotasje benytter seg av. Mislykkethet er sikkert når du begynner på et prosjekt men dropper det et sted på veien. Uansett, du kan lære deg selv til å være konsekvent med daglige ting.
Grunnen til selvsabotasje er ganske tydelig: hvis du ikke fullfører oppgaven, trenger du ikke å evaluere om du gjorde det bra eller ikke. Kanskje du kunne gjort det bra, men du ikke vet hvordan du skal håndtere suksess. I den forstand, selvsabotasje beskytter også folk fra suksess når de tror at de ikke fortjener det.
4. Unnskyldninger for ikke å ta en avgjørelse
Å ta avgjørelser gir deg et visst ansvar for hva som skjer, noe som avhenger av viktigheten av avgjørelsen. Selvsabotasje beskytter deg fra å akseptere det ansvaret, fordi du lar være å ha en mening.
Å unngå avgjørelser er en annen maske selvsabotasje bruker. Du hindrer deg selv fra å ta kontroll over livet ditt, bruke stemmen din og tydeliggjøre meningene dine. Det tvinger deg også inn i en tilskuerrolle i ditt eget liv. Dette styrker ideen om at du ikke er god nok til noe mer.
Hva er de mulige grunnene til selvsabotasje?
Unnvikende personlighetsforstyrrelse
Når mennesker blir møtt med motgang, har de tre muligheter: å konfrontere, unngå, eller utsette. Med andre ord, du kan se etter en løsning (konfrontere), prøve å overbevise deg selv om at det ikke påvirker eller plager deg og se en annen vei (unngå), eller vente og se hva som skjer på ubestemt tid (utsette).
Selv om det er en god idé å bruke tiden godt før du handler når du prøver å finne en løsning, kan det å utsette all handling lett bli en vane som vil gjøre at du får mindre selvtillit.
Hvis du gjør det å unngå ting til en vane i ungdomstiden og som ung voksen, vil du miste muligheten til å utnytte situasjoner som ville ha hjulpet deg til å utvikle nye evner. Hvis du unngår å konfrontere vanskelige situasjoner eller lar muligheter for vekst gå deg forbi, kan du utvikle engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse.
Engstelig personlighetsforstyrrelse er direkte knyttet til selvsabotasje fordi personene overbeviser seg selv om at de ikke kan gjøre noe. De har kanskje ikke de rette ferdighetene, men det betyr ikke at de ikke kan vokse i situasjonen.
Folk med unnvikende personlighetsforstyrrelse, føler seg ute av stand til å overkomme utfordringer, og det er deres største begrensning. Deres største feil er å blande mangel på ferdigheter med udugelighet.
De må slutte å unngå ting som får dem til å tvile på sine evner. De må tillate seg selv muligheten til å vokse som person. Husk, uten utfordringer er det ingen vekst.
Liten selvfølelse
Når du tenker lite om dine egne kvaliteter, elsker du ikke deg selv så veldig høyt. Når du ikke elsker deg selv, har du en tendens til å ikke stole på dine ferdigheter. Derav forholdet mellom selvsabotasje og lav selvfølelse.
Folk med lav selvfølelse, tillater ikke seg selv muligheten for vekst eller å tvinge seg selv ut av komfortsonen. Det er fordi de tror av hele sitt hjerte at de ikke fortjener muligheten. De når ikke opp til oppgaven. De er ikke verdt målet.
“Oppgaven vi må gi oss selv er ikke å føle oss sikker, men å kunne tolerere usikkerhet.”
-Erich Fromm-
Overbeskyttende familiemiljø
Å vokse opp i et overbeskyttende familiemiljø kan gi to inngrodde beskjeder i folks hode om dem selv og deres evner. Det første er at familien elsker og beskytter dem og derfor er de ikke alene. Den andre er at de trenger foreldrene til å beskytte dem og hjelpe dem fordi de ikke kan gjøre ting alene og de ikke er sterke nok.
Når omsorgspersoner er overbeskyttende, sender de disse to beskjedene flettet sammen. Det er den siste som fører til selvsabotasje. Overbeskyttende familier gjør at folk er avhengige av andre for å føle seg kompetente og sikre.
Så, med en gang de er voksne og uavhengige, selvsaboterer de seg som en forsvarsmekanisme. Jo mindre beskyttelse de får fra familien, desto mer selvsabotasje.
Hva er effektene av selvsabotasje?
Selvsabotasje kan lett bli til en ond sirkel. Hvis du ikke gir deg selv sjansen til å oppnå noe, utfordrer du ikke deg selv. Derfor vokser du ikke.
Sirkelen fortsetter: du mister muligheten til å bygge opp nye ferdigheter og forbedre de du allerede har. Dermed tenker du at du ikke kan gjøre en ting, ikke vil, eller ikke kan klare å gjøre det bra.
Mange, om ikke alle mennesker, har en sabotør inni seg, og du må bare lære deg å leve med det. Den kommer alltid til å fortelle deg at du ikke er i stand til å oppnå dine mål. Den vil få deg til å tvile på deg selv for alltid og holde deg innenfor den behagelige komfortsonen . Trikset er å lære hvordan du kan lytte til tvil, uten å bli sugd inn, noe som krever stor tålmodighet.
For alle de ovennevnte grunnene, skaper selvsabotasje en konstant følelse av usikkerhet. Det er noe som har en tendens til å bli værende. Det er derfor det er så viktig å ødelegge den onde sirkelen så fort som mulig.