Selvbedrag: Løgner som holder deg gående

Alle vet hvordan det føles å lyve på en eller annen måte. Noen mennesker er modigere, og kan innrømme at de har løyet, mens andre ser ut til å ikke ville ta ansvaret for å ha gjort det.

Men i virkeligheten, hvem har ikke en eller annen gang løyet for seg selv? Kanskje det enda er for tidlig for deg å innse at du har gjort det … Så la oss reflektere litt rundt det.

Bedrag som en livspartner

Bedrag og løgner er en del av livet.  Til og med naturen bruker det som en ressurs. Tenk bare på virus som er kapable til å bedra immunforsvaret for å komme seg inn i kroppen, eller dansen av forvirring og løgner mellom rovdyr og bytte, der begges mål er sin egen overlevelse. Men hva med oss mennesker da?

Bak løgner forkledd som gode intensjoner som har som mål å oppnå noe konkret, finnes det grupper av løgner som kan opprettholdes for en begrenset tidsperiode, eller gjennom hele våre liv. Disse løgnene er laget for å rømme fra virkeligheten, og de bruker de ubevisste som tilfluktssted.

Dostoyevsky skrev i sin novelle Notater fra undergrunnen:

“Hver mann har sine erindringer som han ikke vil fortelle til alle, men bare til vennene sine. Han har andre ting i tankene som han ikke en gang vil avsløre for sine venner, men bare for seg selv, og også det i all hemmelighet. Men det er også andre ting som mannen er redd for å fortelle til og med til seg selv, og enhver anstendig mann har flere slike ting gjemt bort i sitt sinn. Jo mer anstendig mannen er, jo større er antallet av slike ting i hans sinn.”

Ingen er fri for selvbedrag

Språk og bevissthet er viktige når det kommer til selvbedrag. Selv om virkeligheten er det den er, og at du har i bakhodet at alle selv konstruerer sin virkelighet, er det gjennom dette språket vi beskriver og formidler våre virkeligheter til oss selv. Virkeligheten er en refleksjon av hvordan vi forteller den.

Når vi har i bakhodet at vi er veldig kapable til å lage oss forutinntatte ideer om ethvert aspekt av livet, hvem kan vel da være fri fra sine egne antagelser eller spekulasjoner? 

Løgner for å slippe unna virkeligheten

Det er et helt rammeverk av løgner som får oss til å fortsette, men det er også tider der disse håndjernene låser oss til en viss situasjon uten at vi selv innser det. De er årsaken til at vi ofte føler at uansett hva vi gjør, klarer vi ikke å bevege oss fremover.

Når vekten av sannheten er for brutal eller truende, er noen ganger frykten for smerte som får oss til å unngå virkeligheten, så vi gir ikke oppmerksomhet til den og fortsetter heller å lure oss selv. Og så fyller vi automatisk disse tomme rommene med forklaringer, forestillinger og fantasi. Det er derfra det populære uttrykket “øyner som ikke ser, hjerter som ikke føler”, kommer fra.

På denne måten hvis du ikke selv skjer hva som skjer, kan det ikke såre deg, da vil skaden avta, angsten forsvinner og du kan komme deg fremover. Faktaene har blitt ignorert, og du har modifisert betydningen av opplevelsen. Løgnen er her, men du ser den ikke. Den er gjemt bak stillhet, rettferdiggjørelse og glass-slott som du har bygget deg.

En forkledning som er minner om Winnicotts falske selv, som er løgnen som er ansett for å være en del av den naturlige utviklingen av menneskets identitet fra tidlig alder. En forkledning som demper nøden og lidelsen som blir til av forventningene som foreldre plasserer på sine barn uten at de klarer å oppnå dem. De fornekter seg selv slik at de kan konstruere en karakter som passer til de idealene som foreldrene deres har etablert.

Hverdagslig selvbedrag

Selvbedrag er også brukt for å oppfylle våre egne forventninger eller forventningene til andre mennesker. Vi bruker også selvbedrag fordi vi ikke se det som skjer med oss eller føler det vi føler, og selvbedraget er en måte å rettferdiggjøre oss selv på.

Det skjer i romantiske forhold når vi ikke ønsker å innrømme for oss selv at forholdet er i ferd med å falle i stykker, eller når følelsene våre ikke er de samme lengre. Eller i avhengighetssituasjoner når personen selv mener at de har kontroll på bruken. Eller i sosiale eller politiske forhold, og så videre.

Selvbedrag er en viktig forsvarsmekanisme vi bruker mot farer. Det er som en rustning som beskytter oss fra opplevelser som er vanskelige å akseptere, en rustning med karakter, som William Reich kalte det. Et skjold du gjemmer deg bak og bruker til å beskytte deg selv fra angsten mens du beveger deg gjennom det som noen ganger er en fiendtlig verden.

Jo bedre du lurer deg selv, jo bedre lurer du også andre. Og den beste måten å gjemme seg fra bedrag på, er ved å ikke være klar over det.

Effektene av selvbedrag

Selvbedrag kan ha ulike utfall, og noen ganger koster de mye. I disse tilfellene, vil en persons verden bli fragmentert, fordi informasjonen de ignorerer finnes i det ubevisste, imitert av bevisste løgner.

Som Daniel Goleman skriver i sin bok The Blind Spot, er det første steget du må ta for å våkne opp fra selvbedrag å innse at du faktisk sover. Det vil si, å vurdere muligheten for at du i noen aspekter av livet ditt kanskje bedrar deg selv, for deretter å grave deg inn i nettet som du har konstruert for å kunne rømme fra virkeligheten.

Vi har en tendens til å ikke innse at vi at vi hindrer oss selv fra å se, og vi innser heller ikke at vi ikke innser dette. De fleste av oss lager en pakt, ubevisst, med det gamle arabiske ordtaket:

“Ikke vekk slaven, fordi han drømmer om at han er fri.” Men den vise mannen sa: “Vekk opp slaven! Spesielt hvis han drømmer om frihet. Vekk han og få han til å se at han er en slave; bare gjennom hans bevissthet kan han sette seg selv fri.”