Schizoaffektiv lidelse: historie, symptomer og behandling
Hovedkarakteristikkene til schizoaffektiv lidelse er at det finnes symptomer på schizofreni sammen med stemningslidelser (for eksempel syn- eller hørselshallusinasjoner, forvirret språk og episoder med alvorlig depresjon). Måten man diagnostiserer denne lidelsen på har endret seg over tid. Mesteparten av endringene har kommet av endringer til hvordan man diagnostiserer schizofreni og stemningslidelser i seg selv.
Selv med alle disse endringene i diagnostiseringen er dette fortsatt den beste diagnosen for pasienter som kan motta feil behandling hvis legen kun ser det som schizofreni eller bare en stemningslidelse.
Schizoaffektiv lidelses historie
Både George H. Kirby i 1913 og August Hoch i 1921 beskriver pasienter med symptomer som var en blanding av schizofreni og affektive lidelser (eller stemningslidelser). Ettersom ingen av pasienten ble verre, hvilket de hadde blitt hvis de hadde “dementia praecox”, så bestemte Kirby og Hoch seg for å sette dem i gruppen med manisk depressive psykoser som Emil Kraepelin la frem.
I 1933 kom Jacob Kasanin frem med begrepet “schizoaffektiv lidelse” for å beskrive en tilstand med symptomer fra schizofreni og symptomer fra stemningslidelser. Han la også merke til at mennesker med denne lidelsen veldig plutselig kunne få symptomer, spesielt i tenårene.
Men disse menneskene kunne som regel fungere godt i livene sine og ofte var en spesifikt stressende hendelse en utløsende faktor for symptomene. De hadde også ofte stemningslidelser et eller annet sted i familien.
Rundt 1970 endret to ting måten man så schizoaffektiv lidelse på. Dette førte til at de sluttet å se på det som en form for schizofreni og begynte å se på det som en stemningslidelse. Det første som gjorde at de endret oppfattelsen var at litium var like effektivt for mennesker med bipolar lidelse som for noen mennesker med denne lidelsen.
Den andre tingen som endret oppfatningen var en felles studie utført i USA og i Storbritannia som viste at den eneste grunnen til at det var en forskjell i antall pasienter med diagnosen schizofreni i to landene var en partiskhet blant leger. Det var altså slik at legene i USA la mer vekt på om det fantes symptomer på psykose når de diagnostiserte schizofreni.
Hvordan diagnostiserer man schizoaffektiv lidelse?
Som skrevet over så inneholder konseptet schizoaffektiv lidelse diagnostiske aspekter fra både schizofreni og stemningslidelser. Det betyr at retningslinjene for denne lidelsen har utviklet seg akkurat som de to lidelsene vi har sett på i seg selv har utviklet seg.
Det viktigste en person med denne lidelsen må kunne vise til er en alvorlig depressiv episode eller en manisk en (der de er fulle av energi, ikke får sove, lager store planer, sløser bort en haug med penger og lignende), samtidig som de har symptomer som vitner om aktive nivåer av schizofreni (vrangforestillinger, hallusinasjoner og lignende).
Symptomene fra stemningslidelser må også være en aktiv og stor del av deres nåværende eller resterende psykotiske episoder. Skjemaet DMS (“Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders”) lar deg også finne ut av om en schizoaffektiv lidelse er bipolar eller depressiv.
Du klassifiserer en pasient som bipolar type hvis de har blandet mani (med alvorlige depressive episoder eller uten). Men i en hver annen situasjon klassifiserer du pasienten som en som har den depressive formen for schizoaffektiv lidelse.
Symptomer en person må ha for å bli diagnostisert med schizoaffektiv lidelse
I følge DSM-IV (“the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders IV”) er dette symptomene en person må fremvise for å bli diagnostisert med denne lidelsen:
A. En konsekvent periode med sykdom der de på et eller annet punkt har en alvorlig depressiv, manisk eller blandet episode. Samtidig må de også vise symptomer under A kriteriet for schizofreni.
B. Under denne samme perioden med sykdom må de ha hatt vrangforestillinger eller hallusinasjoner i hvert fall i to uker uten sterke affektive symptomer.
C. Symptomene som passer kriteriene for stemningslidelser varer under meste parten av tiden som de aktive eller resterende delene av den kliniske sykdommen er der.
Hvordan dukker schizoaffektiv lidelse opp?
Tegnene og symptomene på denne lidelsen er de samme som hos schizofreni, maniske episoder og depressive lidelser. Men symptomene for schizofreni eller stemningslidelser kan dukke opp samtidig eller ikke.
Det kan utvikle seg på forskjellige måter. Det kan dukke opp perioder der personen har det bedre og så verre med symptomene sine eller der de får en veldig tydelig nedtur. Mange forskere og leger har lurt på de psykotiske symptomene som ikke passer med stemningen. Det kan bety at det psykotiske innholdet (hallusinasjoner eller vrangforestillinger) ikke passer pasientens stemning.
Generelt sett så har pasienten fått feil diagnose hvis disse symptomene dukker opp i en stemningslidelse. Det kan også være sånn for folk med schizoaffektiv lidelse, men det har vi foreløpig ikke nok informasjon om til å kunne være sikre.
Symptomer på schizoaffektiv lidelse
Som vi har nevnt over så er symptomene for denne lidelsen de samme som hos depresjon, mani og schizofreni:
Symptomer på depresjon:
- Vektnedgang eller -oppgang
- Lite matlyst
- Veldig lite energi
- Miste interessen i fornøyelige aktiviteter
- Håpløshet eller en følelse av å være verdiløs
- Skyldfølelse
- For lite eller for mye søvn
- Manglende evne til å tenke eller konsentrere seg
- Tanker om død eller selvmord
Symptomer på mani
- Veldig lite søvnbehov
- Opphissethet
- Oppblåst selvfølelse
- Kan lett bli distrahert
- En økt mengde sosial, jobb eller seksuell aktivitet
- Farlig eller selvdestruktiv oppførsel
- Rask tankegang
- Snakker veldig fort
Symptomer på schizofreni
- Hallusinasjoner
- Vrangforestillinger
- Uordnede tanker
- Merkelig eller uvanlig oppførsel
- Treg bevegelse eller ingen bevegelse
- Mangel på motivasjon
- Vansker med tale
Kan stoffmisbruk være med på å forårsake schizoaffektiv lidelse?
Det er vanskelig å bevise en klar sammenheng mellom narkotikamisbruk og utviklingen av psykotiske lidelser. Men det finnes noe bevis, spesielt når det gjelder marihuana. Jo mer cannabis en person inntar, jo større er sjansen for at de utvikler en psykotisk lidelse. Risikofaktorene er også høyere hvis de inntar det som tenåringer.
Et studie utført ved Yale universitet i 2009 oppdaget av cannabinoider øker symptomene for etablerte psykotiske lidelser og kan føre til tilbakefall. De to delene av cannabis som forårsaker disse effektene er tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD).
I tillegg til dette inntar rundt halvparten av alle mennesker med schizoaffektive lidelser en overdreven mengde alkohol eller narkotika. Det finnes også bevis for at alkoholmisbruk kan føre til at man utvikler en psykotisk lidelse.
Å innta amfetamin eller kokain kan også føre til psykotiske episoder. Studiene viser også, selv om det ikke er en årsak til lidelsene, at mennesker med schizoaffektiv lidelse inntar mer nikotin enn den generelle befolkningen.
Hvordan behandler man schizoaffektiv lidelse?
Den største delen av behandlingen kommer fra sykehusinnleggelser, medisiner og psykososiale intervensjoner. De grunnleggende prinsippene de bruker for å behandle disse lidelsene med medisiner er de samme som man bruker når man behandler med antidepressiva aller antimani. Man bør kun bruke medisiner mot psykose hvis pasienten trenger et kort avbrekk.
Hvis behandlingen pasienten får for å forbedre stemningen sin ikke hjelper dem å kontrollere symptomene kan det også være en grunn til å ty til medisiner. Noen eksempler på slike medisiner er haloperidol og risperidon.
De medisinene man bruker for å behandle mennesker med den bipolare versjonen av schizoaffektiv lidelse er litium, karbamazepine, valproat, eller en kombinasjon av disse. Mennesker med den depressive varianten av schizoaffektiv lidelse bør behandles med antidepressiva og elektrosjokkterapi. Man bør alltid gjøre dette for å se om de vil respondere på antidepressiv behandling.
Som vi ser er dette en kompleks lidelse. Det gjelder både når man skal definere den og behandle den. Det viktigste man må være klar over er at symptomene på denne lidelsen er de samme som hos schizofreni, maniske episoder og depressive lidelser. Det er nettopp derfor det er så komplisert.
Kildeliste:
Harold I. Kaplan, Benjamin J. Sadock. Kaplan and Sadock’s Synopsis of Psychiatry. Williams & Wilkins, Philadelphia. 1998
Affective and Schizoaffective Disorders. ed Marneros, Andreas and Tsuang, Min T. Springer Science and Business Media, New York. 2012
