SCAMPER-metoden: Et nyttig problemløsningsverktøy
Gjennom historien, og spesielt siden etableringen av Internett, har mange prosesser og teknikker blitt utviklet for å forbedre kreativiteten, løse konflikter og øke produktiviteten. Blant dem finner vi den berømte SCAMPER-metoden, som kan hjelpe oss både personlig og profesjonelt.
Denne metoden tar sikte på å tilrettelegge jakten på ideer og løsninger på konkrete problemer gjennom spørsmål for å aktivere kreativiteten vår og vår problemløsningsevner. La oss dykke litt dypere inn i dette.
“Kreativitet er ingenting annet enn et frigjort sinn.”
-Torrie T. Asai-
SCAMPER-metoden: Hva er det egentlig?
Vi kan definere SCAMPER-metoden som en forbedring av en velkjent teknikk som kalles idédugnad (brainstorming på engelsk). Denne utrolig vellykkede teknikken ble skapt av Alex Osborn, og den fokuserte på overvåking av vaner og utveksling av ideer i en gruppe mennesker.
Faktisk var en av Osborns studenter, kalt Bob Eberle, den som utviklet denne metoden for å perfeksjonere idédugnaden. Han gjorde teknikken mer pragmatisk. Et annet morsomt faktum om dette er at navnet består av et akronym for en rekke verb: erstatte, kombinere, justere, modifisere, sette til andre bruksområder, eliminere og reversere.
For å forstå denne metoden bedre må vi tenke på disse ordene og noen av spørsmålene som kan oppstå:
- Erstatte – Kan vi bytte det til noe annet?
- Kombinere – Hva kan vi kombinere?
- Justere – Hvordan kan vi justere det?
- Endre – Kan vi endre det?
- Sette til andre bruksområder – Kan det brukes til noe annet?
- Eliminere – Er det en grunn til at vi bør eliminere det?
- Omvendt – Kan vi endre rekkefølgen?
Eksperter sier at denne metoden gjelder for alle felt. De ser på det som nyttig ikke bare i organisasjoner og arbeidsgrupper, men også i konflikt- og overlevelsessituasjoner.
Hvordan kan vi implementere SCAMPER-metoden?
SCAMPER-metoden består av en rekke faser. La oss se hva de er og hva vi kan oppnå med hver av dem:
Identifiser problemet
Det første trinnet vi må ta er ganske logisk. Først av alt må vi identifisere det problemet vi ønsker å løse. Noen eksempler vil være: “Hvorfor er ikke en bestemt gruppe i stand til å bevege seg fremover?” Eller “Hvorfor har vi ikke noe fremgang?”
Still SCAMPER-spørsmålene
Som du vet nå, er ordet SCAMPER et akronym. Når vi har identifisert problemet, er neste trinn å stille spørsmålene. Nevnte spørsmål skal besvares i grupper, og hvert enkelt svar skal tas i betraktning. For eksempel: “Hvorfor er det så vanskelig for oss å komme oss videre”, “Hva er årsaken til problemet?”, eller “Hva ligger bak våre tilbakeslag?”
Organiser svarene
Som vi sa ovenfor, er det viktig å ta med alle svarene. Samle dem alle og sørg for at det ikke er sensur. Uansett hvor dumt eller irrelevant et svar kan virke, kan det faktisk hjelpe dere med å finne en løsning på et problem.
Vurder ideene
På dette tidspunktet begynner dere å velge svarene. Dere må identifisere de som virker mest gyldige, de som kan føre til en løsning på problemet. Imidlertid kan ugyldige svar brukes til å løse fremtidige konflikter, så det er viktig å holde dem i tankene.
Velg ideene
Det siste trinnet er å velge ideene. Husk å konsentrere dere på å finne den rette løsningen, og velg bare ideene dere tror vil føre til det. I tillegg er det også viktig å forklare resten av gruppen hvorfor du valgte disse konkrete ideene over de andre.
Er SCAMPER-metoden effektiv?
Siden dette problemløsnings-verktøyet er veldig enkelt og raskt å implementere, kan vi si at det er ganske effektivt. Det som er bra med det er at hvis det ikke virker første gang, kan du bare bruke det på nytt.
Hvis du vil bruke dette verktøyet, ikke glem å leke med gruppens kreativitet. På den måten får dere mer objektive og nyttige resultater. Ikke undervurder gruppens evne til å komme med gode ideer!
Ifølge studier kan SCAMPER-metoden gi positive resultater i opptil 80% av tilfellene. Dette er noe ESADE viste i en av sine undersøkelser. I tillegg erklærte de at jo flere mennesker som bruker den, jo mer nyttig er den, siden den blir lettere å implementere.
“Kreativ tenkning, i form av idékreativitet, er ikke et mystisk talent. Det er en ferdighet som kan praktiseres og pleies.”
-Edward de Bono-