Sandkasseteknikken brukes spesielt for barn

Sandkasseteknikken brukes spesielt for barn
Gema Sánchez Cuevas

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av María Hoyos

Siste oppdatering: 11 mai, 2023

Som oftest går vi til psykologen med en idé allerede i hodet om hva som forårsaker oss så mye smerte. Andre ganger har vi problemer med å identifisere hva som plager oss, og psykologen må bruke forskjellige teknikker for å filtrere ut og finne problemet. Blant disse teknikkene er sandkasseteknikken.

Sandkasseteknikken er en metode som ofte brukes i barnepsykologi, siden barn ofte har problemer med å uttrykke sine tanker og følelser.

Dora Maria Kalff skapte sandkasseteknikken, opprinnelig kalt sand-lek, og baserte sin teknikk på analytisk psykologi fra Carl Gustav Jung og ord fra barnepsykiateren Margarita Lowenfeld. Denne teknikken brukes hovedsakelig for å få tilgang til informasjon som en pasient kanskje ikke er oppmerksom på.

Hva er sandkasseteknikken?

For at psykologer skal få tilgang til innhold i hjernen vår, som vi ikke er klar over, fyller psykologen en blå plastkasse med sand. Pasienten plasserer forskjellige figurer i boksen. Disse figurene representerer elementer eller tegn, ekte eller forfalskninger, som pasienten må plassere slik de ønsker.

Noen av disse figurene inkluderer mennesker, dyr, planter, bygninger, transportmidler, skilt eller naturlige skiller som bergarter og tre, sci-fi-elementer og filmkarakterer.

Jente leker med sandkasse

Under denne prosessen skal terapeuten begrense sine ord og unngå å gi hjelp. Etter at pasienten er ferdig med å plassere sine ting, må terapeuten ta et bilde av scenen og analysere den senere, utenfor den pågående sesjonen.

Resultatene fra denne prosessen er varierte, og det er mange tolkninger som kan komme på tale av en sandkasse økt. Hvis vi for eksempel finner én enkelt figur i esken, kan dette fortelle oss at pasienten er ensom eller føler seg forlatt. På den annen side, hvis pasienten konstruerer en voldelig scene, kan det tyde på at pasienten føler seg trøstesløs.

Hvilke pasienter bør få sandkassebehandling?

Til tross for at terapeuter generelt bruker sandkasseterapi i barnepsykologi, kan sandkasseteknikken brukes for alle aldre. Det er veldig nyttig når en pasient har problemer med å snakke om sine følelser. Denne teknikken er perfekt for pasienter som har hatt en eller annen form for traumer, som psykisk eller fysisk overgrep. Sandkasseterapi er også nyttig for folk som har gjennomgått ekstrem sorg eller har følelsesmessige eller atferdssykdommer.

Barn er midt oppe i å utvikle sine emosjoner. Deres følelser er komplekse, og ofte vet de ikke hvordan de skal forklare dem fullt ut. Derfor bruker terapeuter ofte sandkassebehandlingen i skolene. Psykologer bruker også dette til å vurdere lidelser knyttet til språk, selvtillit, mellommenneskelige forhold, mobbing eller familieproblemer.

Hvor nyttig er sandkasseteknikken?

Ideen med sandkassen er at den bringer tilbake en del av våre unge liv og den mentale utviklingen som skjedde i løpet av den tiden: en lek. Denne kreative sandkasseleken undersøker pasientens arketypiske mønstre. Alle handlinger som kreves av leken krever visualisering og personlig valg, som aktiverer vår indre psykologi.

Sandkasseteknikken

Terapeuten tar bilder av sandkassen etter at pasienten har fullført plassering av elementene. Deretter analyserer terapeuten fotografiet for å finne forskjellige mentale mønstre i pasientens underbevissthet. Dette er en interessant teknikk fordi den beveger seg vekk fra taleplanet. I mange tilfeller kan pasienten, spesielt barn, ikke verbalisere traumer de opplevde. Derfor, selv om pasienten ikke er i stand til å snakke om sine erfaringer, kan psykologen fortsatt se hva som skjer i tankene til vedkommende.

Denne typen teknikk er ekstremt nyttig. Den skaper et miljø uten stress slik at pasienten føler seg komfortabel. På samme måte bidrar den kreative leken til å frigjøre spenning og gjøre terapi til et sted for respekt. Det blir et sted for frihet der pasienten kan uttrykke seg.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.