Sammenhengen mellom selvmordstanker og trafikkulykker

Bak hensynsløs kjøring ligger ønsket fra mange mennesker om å avslutte livet. Det er en beslutning som ikke alltid er bevisst, og som materialiseres ved at individet øker risikonivået i kjøringen. Hva kan gjøres i møte med denne virkeligheten?

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 19 januar, 2023

Hensynsløs kjøring skyldes ikke alltid alkohol- eller narkotikabruk. Bak denne oppførselen ligger det ofte et mentalt problem og ønsket om å flykte fra alt og forsvinne.

I kjølvannet av pandemien har antallet diagnosetilfeller av depresjon og angst økt betraktelig. Antallet trafikkulykker har også økt. De siste to årene har antallet dødsfall blant personer på for eksempel motorsykler vært spesielt høyt. Kjøremanøvrene deres var så risikable og hensynsløse at mange eksperter lurte på bakgrunnen deres.

Svarene kan finnes hos de menneskene som klarte å overleve ulykkene sine. Selv om disse overlevende nesten aldri uttrykte ønsket om å dø, hadde de ofte å gjøre med latent depresjon og underbevisste selvmordstanker. Dette betyr at de hadde en åpenlys ringeakt for livet (både sitt eget og andres), samt et ønske om å flykte, å trykke på gasspedalen med et helt tomt sinn, uten å tenke på konsekvensene.

Hensynsløshet som en depressiv egenskap

Hva ligger bak den hensynsløse sjåføren? Hva tenker den enkelte som kjører godt over den lovlige fartsgrensen og tar farlige forbikjøringer? Det er ganske mulig at hvis en slik sjåfør overlever, vil de bli utsatt for forskjellige tester, for eksempel de som er relatert til alkohol og narkotika.

Imidlertid er en psykologisk evaluering ikke alltid brukt. Hvis det var det, kan vi bli overrasket over antallet sjåfører som er svært deprimerte. Det er i hvert fall det en studie fra University of Pisa (Italia) fra 2015 avslører. Den hevder at risikoatferd, impulsivitet og psykomotorisk agitasjon ofte er et resultat av et mentalt problem.

Det er også vanlig at alkohol spiller en rolle. Fyllekjøring øker selvmordstanker og trafikkulykker. Når folk tyr til alkohol som et tilfluktssted eller for å rømme, prøver de å dempe sin psykiske smerte. Disinhiberingen som alkohol forårsaker forsterker deres risikoadferd ytterligere.

Depresjon og hensynsløs kjøring: hvilke symptomer gir det?

Når vi tenker på noen med depresjon, ser vi for oss en person som ligger i sengen, apatisk og hulker og ikke kan gjøre mye. Det er fordi vi fortsatt har en tendens til å tro helt partiske ideer om stemningslidelser.

Imidlertid kan depresjon vise seg på en rekke måter. De typene som korrelerer med hensynsløs kjøreatferd inkluderer vanligvis følgende:

• Depresjoner der risikoatferd, uberegnelig atferd, drikking av alkohol, spilleavhengighet osv. oppstår.
• Impulsive mennesker som gjør ting uten å tenke.
• Nervøsitet og uro. Disse menneskene endrer planene sine med få minutters mellomrom, trenger hele tiden å være opptatt med å gjøre noe, og kan egentlig ikke slappe av.

Selvmordstanker og trafikkulykker

Er det mulig å forutse at noen vil drepe seg selv mens de kjører? Det er ekstremt vanskelig hvis de ikke har fått diagnosen. Mange mennesker håndterer dyp lidelse akkurat nå, men søker ikke spesialisert hjelp. Det er tross alt ikke lett å nå alle. Enda mindre for å forutse ulykker som de som er knyttet til selvmordstanker og trafikkulykker.

Det er to elementer som gjør denne virkeligheten enda mer kompleks.

Ønsket om å slutte å leve er ikke alltid bevisst

Dette er svært relevante data. Ofte viser de som lider eller forårsaker en trafikkulykke underbevisste selvmordstanker. De har ikke prøvd å drepe seg selv før eller engang vist selvskadende oppførsel. Men når de tar rattet eller styret på motorsykkelen, vil de bare rømme, la seg rive med av fart og la skjebnen bestemme deres fremtid. Ikke overraskende får dette uheldige konsekvenser.

Det er også de som uttrykkelig søker å begå selvmord mens de kjører bil. Det er ofte fordi å dø i en trafikkulykke hindrer familien i å vite at de ønsker å dø.

Mangel på verdsettelse av livet sitt og andres

Det er en grusom realitet at den som prøver å begå selvmord i en trafikkulykke viser en fullstendig mangel på verdsettelse for livet. Selv om det kan være forståelig at en person ønsker å ta sitt eget liv, er det uforståelig at de ikke bryr seg om å drepe andre også.

Selvmordstanker og trafikkulykker er utenfor forståelsen for de fleste av oss. Et forbløffende faktum er at noen ganger kommer den som ønsket å drepe seg selv ut uskadd, og etterlater en annen intetanende familie med å lide av et tap. Dette antyder en absolutt avvisning av eksistensen generelt, noe som åpenbart reiser et stort problem.

Hvordan håndtere denne virkeligheten?

Ingen mengde trafikksikkerhetstiltak vil til syvende og sist være nok til å hindre en person med selvmordstanker fra å forsøke å ta sitt eget liv. Av denne grunn må vi først vite prosentandelen av hendelser som er forårsaket av denne variabelen. Dette er et komplisert mål siden vi ikke alltid har mulighet til å evaluere de ansvarlige for disse hendelsene.

Vi må ta i betraktning at motoriserte kjøretøy er ekstremt nyttige midler for selvdestruksjon eller selvskading for noen som opplever et psykisk problem. Den eneste måten å unngå disse situasjonene på er å ta en titt på omgivelsene våre for å oppdage om noen rundt oss har det vanskelig eller viser patologisk atferd.

Vi må ikke neglisjere de som lever med motløshet og fortvilelse, eller som er sinte innvendig. Vi må være oppmerksomme på de som lider eller som har begynt å drikke for mye. Tross alt kan konsekvensene bli fatale, både for dem og for oss. Vi må ta grep.