Richard Dawkins: Religion er en vrangforestilt luftspeiling

Richard Dawkins er en stor vitenskapelig popularisator. Han har også skrevet flere bøker som har solgt over hele verden. Tenkningsmessig går han absolutt ikke rundt grøten, men inntar faste og ofte kontroversielle standpunkter.

Vurdert og godkjent av psykologen Sergio De Dios González.

Skrevet av Edith Sánchez

Siste oppdatering: 25 april, 2023

Richard Dawkins er en av de mest populære tenkerne i verden i dag. Han er preget av sin radikale skepsis og aktivisme i opposisjon til religion. Faktisk har Vatikanet definert ham som en av de mest innflytelsesrike ateistene på planeten. Dette er ikke for ingenting.

Denne britiske forskeren er faktisk en evolusjonsbiolog, etolog og zoolog. Han er også en av vår tids mest prestisjefylte vitenskapelige formidlere. Boken som gjorde ham berømt var Det egoistiske genet, utgitt i 1976. Denne ble fulgt av andre hits, The Extended Phenotype og The Blind Watchmaker.

Boken som fikk størst gjennomslag var imidlertid Gud – en vrangforestilling, utgitt i 2006. I den beskriver han religion som en kollektiv vrangforestilling. Det er fordi de er bygget på tro som motsier kjente bevis og støtter store paradokser.

Hans syn på Gud

Richard Dawkins opprettholder en spesiell posisjon angående religion og bruker en rekke handlinger for å overbevise alle om gyldigheten av poenget sitt. Han mener at religion er skadelig. Det er fordi han hevder det fremmer magisk tenkning som mangler etterprøvbare bevis. Videre, i mange tilfeller, mener han religion gir næring til intoleranse og kriger.

Denne vitenskapsmannen hevder at gudsfiguren er som en stor diktator som betinger alle handlinger. Ironisk nok påpeker han at denne figuren er en «guddommelig diktator, som en Kim Jong-un i himmelen». Når det er sagt, hevder han at han ikke er en agnostiker, ettersom han ser på agnostisisme som en erklæring om å ikke vite. Han er en ateist, en som hevder at det ikke finnes noen gud.

Dawkins er overbevist om at religiøs tro er skadelig fordi den hindrer rasjonell tankegang og oppmuntrer til intoleranse. Han mener det ikke er noen måte å etablere en fornuftig debatt med religiøs tro siden de er basert på dogmer og mysterier som ingen har lov til å stille spørsmål ved eller tyde. De er lukkede emner.

Utdanning og magi

Et av aspektene som Dawkins har kritisert mest er utdanningen som gis til barn. For det første mener han at ingen mindreårige bør innpodes en religion a priori. De bør først vokse opp, bli kjent med de forskjellige tanketrendene og religionene, og deretter bestemme om de vil forplikte seg til noen av dem.

Dawkins er også imot at barns utdanning blir invadert av eventyr og magiske karakterer. Han mener at den fysiske, biologiske, kjemiske virkeligheten osv. er langt mer fascinerende og stimulerer fantasien like mye eller mer enn noen form for fiktiv karakter kan.

Dessuten, når det gjelder magiske figurer, foreslår Dawkins at barn bør oppmuntres til å anta at visse parallelle realiteter eksisterer, som det ikke finnes noen forklaringer på. For eksempel foreslår han at barn skal fortelles om julenissen og også oppmuntres til å stille spørsmål ved hans eksistens. De bør prøve å finne ut hvor lang tid det vil ta for ham å levere gaver over hele verden. Å spørre seg selv om det ville være fysisk mulig for ham å gjøre alt dette på bare én natt?

Fornuften er fascinerende

Dawkins uttaler at synet hans på verden endret seg da han oppdaget arbeidet til Charles Darwin. Det var denne naturforskeren som raserte de kreasjonistiske teoriene i verden og erstattet dem med sin vidunderlige evolusjonsteori. Selv om teorien hans ikke ble bekreftet den gangen, er den nå allment anerkjent.

Dawkins har også uttrykt mange innvendinger mot begrepet identitet. For å forklare sine innvendinger gir han et eksempel på to tvillinger. De er biologisk identiske og kan ha flere fellestrekk, men deres individuelle erfaringer gjør en forskjell. For Dawkins består derfor ikke et individ av identiteten sin, men minnene sine. Minnene om sine opplevelser.

Richard Dawkins er også en kontroversiell karakter på sosiale medier. Han reiser uvanlige ideer ved å åpne parallelle debatter. Filosofen stiller ikke bare spørsmålstegn ved religion, men all ‘ubegrunnet’ pseudovitenskap og tro. Tanken hans er at argumentasjon må seire i enhver tilnærming.