Relasjonstyper – Fortell meg hva du skryter av

Arrogante relasjonstyper refererer til de som liker å skryte av det de faktisk mangler når enn de får sjansen til det. Hovedmålet deres er å skille seg ut fra mengden. Ironisk nok blir de ofte avvist til slutt på grunn av egen-viktigheten sin. Psykologen Marcelo Ceberio forteller oss mer om dette i dagens artikkel.

Noen mennesker bruker narsissistiske relasjonstyper på grunn av den lave selvtilliten deres. De skryter av dyder og viser verdier de ikke har bare for å få oppmerksomhet. Ironisk nok skryter de vanligvis av det de mangler.

Hva resulterer dette i? De ender rett og slett opp med å bli avvist fordi de bare bryr seg om seg selv og sjeldent interesserer seg for andre. La oss dykke dypere inn i hvorfor folk tar til seg arrogante relasjonstyper.

Relasjonstyper

Det å føle seg devaluert eller å ha lav selvtillit er en av de verste egenskapene et menneske kan ha. En sunn selvtillit innebærer å sette pris på, elske og sette deg selv først, uten å være egoistisk eller kun interessert i seg selv. Det handler også om å forstå ens egne begrensninger og evner. I tillegg handler det om å vite hva du kan og ikke kan gjøre. Hva er styrkene, ressursene og svakhetene dine? Kort sagt, er selvtillit det å gjenkjenne deg selv fullt og helt.

Videre er verdivurdering en prosess som metaboliserer seg i tankene og følelsene dine. Det er en selvreflekterende prosess som utforsker både dydene og manglene dine. Nettopp fordi du er den som må verdsette deg selv ved å reflektere over dine personlige verdier. Hvis du gjør det, vil du kunne tilby den beste versjonen av deg selv.

Prangende typer

Sann takknemlighet er i utgangspunktet ikke-eksisterende hos prangende mennesker. Disse menneskene er stolte, arrogante, falskt ydmyke og / eller beskjedne, samt overvurderte, egoistiske, skrytende, prangende og vrange. De tilhører en spesiell slekt som stadig kjemper for anerkjennelse. Dermed er det en form for selvforsvar mot deres egne sterke følelser av at de ikke er nok.

Slike trekk er former for interaksjon som genererer reaksjoner i forskjellige sammenhenger. De er mekanismer inne i personlig uførhet og noen vi kan si følgende til: fortell meg hva du skryter av, så skal jeg fortelle deg hva du mangler.

Skrytere tror bevisst at de kan gjøre alt. Dette betyr imidlertid ikke at de har sunn selvtillit: det er ren selv-avgudsdyrkelse. Selvfølgelig er dette nærmere pedanteri og arroganse, men det kan også indikere vrangforestillinger.

• Disse menneskene føler seg allmektige og bedre enn alle andre, så de monopoliserer enhver samtale, gjør seg selv viktige og, selvfølgelig, får alt til å handle om seg selv. Monologene deres begynner ofte med: “Jeg mener …”, “Jeg gjorde …”, eller “Hvis jeg var deg …”. Alt dette til tross for at det de stakkars samtalepartnerne deres viser til ikke har noe å gjøre med disse ganske motbydelige typene.
• Skrytere føler seg også allmektige, men de viser ikke dette gjennom handlinger fordi de ikke har den kapasiteten de påstår å ha. Dermed sier de at de kan gjøre alt mulig, men de handler ikke deretter.

Relasjonstyper – Arrogante og vrange typer

Arrogante mennesker føler seg ikke bare allmektige, men de verdsetter seg selv altfor mye og deler sine personlige verdier med alle. De skryter ofte med de devaluerer og nedvurderer andre.

Disse menneskene mener virkelig at de vet alt og inntar generelt sett en asymmetrisk stilling. De plasserer seg over andre ved å heve haken på en subtil måte for å tvinge andre til å senke blikket. De snakker som om de skulle presentere en kollega for en avhandling.

Skrytende og prangende typer

Det finnes også bløffende mennesker med et snev av flisespikkeri. For eksempel monopoliserer de samtaler under sosiale samlinger og gjør seg selv ansvarlig for de forskjellige temaene som blir diskutert i disse samlingene. Disse menneskene har ofte muligheten til å huske fakta de overfladisk leste i magasiner som er “mainstream”, og kan også huske noen fakta de for eksempel hørte på Discovery på TV.

I tillegg er de ganske forførende når de snakker og vil sjeldent la andre komme til. Dette er latterlig mesteparten av tiden fordi de faktisk kan diskutere tekniske forhold med en ingeniør. De kan også prøve å forklare de ubevisste strukturene til en psykolog, lære en fysiker om kvantefysikk, fortelle en biolog om prinsippene for kloning, lære andre om internasjonal politikk eller marinbiologi, og til og med analysere de seneste nyhetene. Dette er imidlertid ikke indikatorer på visdom, men i stedet bare måter å skille seg ut på sosiale sammenkomster på.

Dette er en av relasjonstypene som ofte dempes av ydmyke handlinger. Faktisk kan disse menneskene til og med bli sterkt beundret.

Relasjonstyper – Stolt og overvurdert

Du mener kanskje at noen mennesker er “stolte”, men dette ordet blir for øyeblikket misbrukt. Det brukes for eksempel vanligvis som et synonym for “stolthet”: “Du er så stolt, hvem tror du at du er?!”

Å være stolt av den du er, er faktisk en av de sunneste karakteristikkene du kan ha fordi det er synonymt med optimal og produktiv egenverd. Det innebærer ikke at du tror at du er bedre enn andre. Det er ikke et tiltak som fornekter et annet, men i stedet et personlig estimat av hva du er verdt.

Å være stolt betyr ikke å overvurdere seg selv. Å overvurdere seg selv er når en person ser seg selv som bedre enn de faktisk er. En overvurderer tror at de er noen de ikke er. Dermed er det en defensiv posisjon som skjuler følelser av indre devaluering.

Et eksempel på dette er når noen for eksempel ikke får en jobb fordi de har lyst til å jobbe som en veileder eller leder uten å ha relevant arbeidserfaring. Disse menneskene er overbevist om at de oppfyller kravene til denne stillingen og mener at en lavere stilling rakker ned på og er under dem. De føler seg fornærmet og er ikke villig til å godta det. Faktisk, hvis de tar en lavere stilling enn det de ønsket seg, ser de seg selv som en del av den udugeligheten de ikke vil ha eller ikke vil at andre skal legge merke til. Dermed vil de heller la vær å jobbe enn å godta slik devaluering. De ender opp med å komme med unnskyldninger og å skylde på den sosiale og økonomiske politikken i landet sitt og sier at det er vanskelig å finne en skikkelig jobb.

Ydmykhet

Ydmyke mennesker er de som ikke skryter av kunnskapen eller ferdighetene sine. Mange av dem vet at de er dyktige, men likevel går de ikke rundt og minner andre om hvor dyktige de er.

Dette er den typen mennesker som overrasker oss med sine evner på en måte vi aldri hadde forestilt oss. De er en slags Pandoras eske, hvor det dukker opp mange ressurser som rett og slett ikke passer til den lave profilen de holder. Virkelig ydmyke mennesker er imidlertid svært forskjellige fra falskt beskjedne relasjonstyper.

Relasjonstyper – Falsk beskjedenhet

Falskt beskjedne mennesker er de som åpent viser en ydmyk profil og er i stand til å få samtalepartneren sin til å skryte av og synliggjøre forholdene de tilsynelatende prøver å skjule slik at de komme frem. Det vil si at de ikke er de som skryter, det er kommunikasjonspartneren deres som avslører hva de tilsynelatende ikke vil vise.

Denne typen har en spesiell måte å skryte på. De verken bløffer eller er vrange, men de er egoistisk beskjedne. Dermed viser de en sårbar side som får andre personer til å innse hvor dyktige de er, og de lengter etter at kommunikasjonspartneren deres skal “gjøre opprør” og avsløre dette potensialet.

Alle i denne gruppen er tilsynelatende perfekte, men de håper i all hemmelighet å finne den egenverdien de mangler fra forholdene de har med andre. Likevel vil de aldri innrømme hvis de mislykkes eller gjør feil. De er imidlertid ikke så ivrige etter å gi eller hjelpe andre med å få anerkjennelse. Som med enhver forsvarsmekanisme som er forankret i en arrogant persons opplevde allmektighet, overlapper den tydelig deres personlige følelser av hjelpeløshet og indre devaluering, de som sjeldent kommer til overflaten.

Usikkerhet

Når de med usikre relasjonstyper får kontakt med andre, gjør de det vanligvis gjennom intellektet og resonnement. Disse menneskene kan enkelt monopolisere et møte med en preken som har ett eneste formål: At de skal bli hørt og få ros og verdiresponser fra omgivelsene sine.

Disse vrange typene lærer raskt. Som vi nevnte ovenfor, er de imidlertid bare flinke til å huske visse fakta fra eksperter fra kultur-TV eller radiosendinger. Deretter kan de, på en dyktig måte, utvikle dem til emner når de snakker offentlig.

Disse perfekte menneskene er derfor fornektere. Generelt er opplevd egen-allmakt en defensiv ressurs som jobber sammen med fornektelse. De må benekte de trekkene som avslører impotensen og usikkerheten deres. Dermed tar de til seg en allmektig, selvsikker personlighet på en magisk måte. Selvfølgelig er ikke denne strukturen bevisst, og den er ikke forsettlig. I stedet blir den gradvis bygd opp slik at de i økende grad kan skjule de mørke følelsene som får dem til å føle seg sårbare.

Før eller siden blir disse mekanismene imidlertid det som fører til at denne typen personer gradvis blir avvist. Til å begynne med kan allmektige mennesker være empatisk veltalende og skille seg fra samtalepartnerne sine i den grad de gjentar denne holdningen hver gang de får muligheten til det. Dermed begynner andre å føle antipati med denne “jeg kan alt”-typen og de begynner å avvise dem. Det hele er direkte proporsjonalt: Jo mer de prøver å skille seg ut, jo mer marginalisert og devaluert vil de bli.