Psykososial intervensjon i mental helse

Til tross for den voksende normaliseringen av mentale lidelser, forblir psykososial intervensjon uutforsket. Derfor har vi bestemt oss for å snakke om rollen du kan spille i rammeverket av denne intervensjonen, i tillegg til å definere målene og mulighetene.
Psykososial intervensjon i mental helse

Siste oppdatering: 06 januar, 2020

Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO), er helse tilstanden av komplett fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fraværet av lidelser og sykdommer. Vel, for å oppnå eller opprettholde denne tilstanden, kan du bruke forskjellige strategier innenfor forskjellige felt. Et av disse stedene av kunnskap og applikasjon er faktisk psykososial intervensjon.

Før vi snakker mer om dette, er det viktig at vi alle forstår hva psykososial intervensjon er. Ifølge Arvis (2009), er psykososial intervensjon en prosess som sikter etter å øke utviklingskapasiteten til mennesker, familiene deres og samfunn.

Det lar subjekter utøve kontroll og makt over sine individuelle og sosiale omgivelser. På denne måten øker det folks velvære og livskvalitet, og trener og gir dem individuelle verktøy som lar dem takle og løse problemer i tillegg til å gjøre endringer i deres sosiale miljø.

“Det mental helse trenger, er mer sollys, mer åpenhet og mer skamløs samtale.” 

– Glenn Close –

Hva er mental helse?

Som Oramas, Santana og Vergara (2013) sa, innebærer mental helse å lære om virkeligheten for deretter å transformere den gjennom konfrontasjon, administrering og integrering av konfliktløsning; både internt i individet og for de rundt dem. Når det oppstår en forstyrrelse i læringsprosessen, eller dersom individet feiler i forsøket på løsningen, kan man begynne å snakke om sykdom.

Andre forfattere som Riviere sier noe av det samme, at mental helse er evnen til å opprettholde dialektisk og transformative forhold med verden som lar løsningen av interne motsetninger i tillegg til de relatert til sosial kontekst. (Sitert av Oramas, Santana og Vergara. 2013).

Ifølge Verdens Helseorganisasjon, blir mental helse definert som “en tilstand av velvære der hvert individ innser hans eller hennes potensial, kan takle normalt stress i livet, kan jobbe produktivt og fruktbart, og er i stand til å bidra i hans eller hennes samfunn.”

Psykososial intervensjon og mental helse.

Selv om menneskers evne til å takle hverdagens konflikter og transformere virkeligheten til større viktighet, finnes det andre bestemmende faktorer når det kommer til mental helse:

  • Den sosiale konteksten. Situasjoner med fattigdom, misbruk eller å tilhøre en minoritetsgruppe.
  • Familiebakgrunn.
  • Komorbiditet med andre kroniske lidelser.

Psykososial intervensjon blir utført gjennom to interrelaterte kontekster: Psykologisk og sosial. Individet må begynne ved å ta hensyn til hele deres sosiale miljø og de som de samhandler med. Når man griper inn, er det viktig å huske hvor viktig rollen til en profesjonell i primærhelsetjenesten er. Dette er den nærmeste og den mest tilgjengelige tjenesten. Derfra vil erfarne profesjonelle evaluere og overføre pasienten.

Noe man må huske på, er at den koordinerte innsatsen til de forskjellige profesjonelle er grunnleggende for å nå målene. Selv om medisinsk behandling kan være viktig (selvfølgelig alltid utskrevet av en profesjonell), er det viktig at vi ikke glemmer relevansen til psykososiale intervensjoner.

Som indikert i Good Practises in Intervention for People with Mental Illness (2016), må denne intervensjonen inkludere sosial støtte, overvåking, oppfølging og sosial rehabilitering. Hovedmålet med denne praksisen er å bidra til autonomien til et individ som lider av en mental lidelse.

Pasienter må få individuell og personlig oppmerksomhet. Her er noen ting man må være oppmerksom på:

  • Individets behov.
  • Støtte fra deres familie eller nærmeste sirkel.
De profesjonelle spiller en viktig rolle i psykososial intervensjon.

Psykososial intervensjon for mennesker med mentale lidelser inkluderer:

  • Aktiviteter relatert til deres bosituasjon: Overvåkning, assistanse i søket etter bolig, osv.
  • Daglige aktiviteter.
  • Støtte for instrumentelle daglige aktiviteter.
  • Overvåking og trening for medisinsk administrering.
  • Veiledning for arbeid med organisasjoner og tidsadministrering.
  • Trening for sosialt og familieliv.
  • Sosio-rettslige råd.

Kort fortalt er folk nå mer bevisste på viktigheten til mental helse enn for bare noen få år siden. Men det er fremdeles mye mer å lære og forstå om mentale lidelser. Litt etter litt burde vi som samfunn bli mer empatiske, tolerante og informerte om dette emnet.

For disse, og andre, grunner, er det viktig å oppmuntre de som trenger å oppsøke en profesjonell innen mental helse, og hjelpe dem med å forstå hvor hjelpsomt psykososial intervensjon kan være for dem.

“Mental lidelse er ingenting å skamme seg over, men stigma og partiskhet gjør oss alle skamfulle.” 

– Bill Clinton –


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Alvis. A. (2009). Aproximación teórica a la intervención psicosocial. Poiésis, 9(17).
  • Bernal, P., Diana, J. J., Carroza, E., Fábregas, D., Fernández, C., González, C., Jímenez, A., Jurado, P., López, P., Luque, S., Pareja, N., Rosa, J.J., Ruíz, F., Sánchez, N., Torres, A. y Torres, S. (2016). Guía de Buenas prácticas en intervención por personas con enfermedad mental. Feades Andalucia Salud Mental.
  • Hernández, B. (2013). El Trabajo Social en la intervención psicosocial con personas con trastorno mental severo: una reflexión sobre el papel de las familias. Documentos de trabajo social: Revista de trabajo y acción social, (52), 314-325.
  • López, M., & Laviana, M. (2007). Rehabilitación, apoyo social y atención comunitaria a personas con trastorno mental grave: propuestas desde Andalucía. Revista de la Asociación Española de Neuropsiquiatría27(1), 187-223.
  • Oramas, A., Santana, S, & Vergara, A. (2013). El bienestar psicológico, un indicador positivo de la salud mental.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.