Psykologiske tester: Egenskaper og funksjoner
På samme måte som vi bruker vekter for å måle vekten vår, bruker psykologer psykologiske tester for å lære mer om angst, følelser og personlighet, blant annet. Det er imidlertid viktig å nevne at disse testene bare er nyttige hvis de oppfyller kvalitetsstandarder.
Hvert instrument er basert på formelen X = V + E. I det representerer X summen av V (den faktiske poengsummen) og E (målefeilen). Denne enkle formelen er en måte å undersøke kvaliteten på psykologiske tester på. Gjennom denne formelen kan vi også lage instrumenter der X og V er så like som mulig for alle enkeltpersoner. Et viktig faktum vi må merke oss er at studiet av måling av psykologiske konstruksjoner kalles psykometri.
Hva skal vi gjøre for å skape et godt instrument? Hva er indikatorene som forteller oss om en psykologisk test er bra eller dårlig? For å svare på disse spørsmålene, snakker vi om aspekter som bør tas i betraktning når det gjelder å lage et instrument. I tillegg vil vi også forklare begrepene gyldighet og pålitelighet.
Hvordan lager man psykologiske tester?
Å lage en psykologisk test er krevende fordi det er en lang, grundig prosess som krever mye arbeid og forskning. Som et foreløpig skritt for denne prosessen er det viktig å svare på tre viktige spørsmål:
- Hva vil vi måle?
- Hvem vil vi måle?
- Hva skal vi bruke dette instrumentet til?
Det første spørsmålet gir oss mulighet til å kjenne emnet av studiet. Selv om folk tror det er unødvendig å definere hva vi vil måle, er det viktig hvis vi vil at testen skal gjøres riktig. Et historisk eksempel på dette er intelligens. Folk begynte å lage forskjellige instrumenter for å måle det, men ingen definerte faktisk hva intelligens var. Den dag i dag er det fortsatt ikke enighet om hva intelligens er, og derfor er det mange tester som måler forskjellige ting.
Et sentralt aspekt ved å definere konstruksjonen vi vil måle, er å vite hvordan vi kan måle den. Vi kan ikke direkte observere psykologiske konstruksjoner (som for eksempel angst), men vi kan måle dem gjennom atferdene de produserer.
Det andre spørsmålet bidrar til å tilpasse testen til befolkningen vi ønsker å måle. Vi kan åpenbart ikke lage psykologiske tester for alle aldre og forhold. Derfor er det viktig å vite hva målbefolkningen er, slik at vi kan tilpasse instrumentet til emnets behov og natur.
Alle psykologiske tester er konstruert med ett eller flere mål, for eksempel å diagnostisere en lidelse, velge emner, undersøke osv. Det tredje spørsmålet hjelper oss med å fokusere instrumentet på nytt. Selv når to tester forsøker å måle den samme variabelen, kan de variere sterkt hvis målet deres er forskjellig. For eksempel, la oss si at vi vil måle intelligens. Vi kunne sikte testene mot å oppdage begavede barn eller barndomsmangler. Som du kan se, er variabelen den samme, men målet er annerledes.
Svarene på disse tre spørsmålene bygger grunnlaget for psykologiske tester. Hvis vi ønsker å lage et gyldig og pålitelig instrument, må vi nøye reflektere over våre svar på disse spørsmålene.
Kvaliteten på psykologiske tester
I psykometri er det to grunnleggende indikatorer som fastslår om en test oppfyller sin funksjon eller ikke. Disse indikatorene er gyldighet og pålitelighet. Mange statistiske formler er utformet for å beregne dem og for å bestemme testens kvalitet.
Testgyldighet
Gyldigheten av en test er dens evne til å måle hva den søker å måle. For eksempel, hvis vi vil måle depresjon, vil testen være gyldig dersom den bare måler depresjon. Selv om det kan virke absurd at en test kan måle noe vi ikke vil, kan et dårlig definert instrument virkelig gi dårlige gyldighetsnivåer.
Det er flere statistiske ressurser for å måle validiteten til en test. De vanligste sammenligner testen vi vil måle med en annen som allerede har blitt bevist at er gyldig, og sender den til en evaluering av forskjellige ekspertdommere og se om de er enige.
Testpålitelighet
Pålitelighet indikerer nøyaktigheten av en test. En test er pålitelig dersom vi bruker det samme instrumentet to ganger på samme person og får de samme resultatene. Hvis resultatene er forskjellige hver gang, så er målefeilen så høy at den forvrenger dem.
Det er også forskjellige statistiske strategier for å måle påliteligheten. Den mest populære er at en gruppe mennesker tar samme test to ganger og ser sammenhengen mellom de første og andre resultatene. En høy korrelasjon vil vise oss høy pålitelighet, noe som betyr at testen oppfyller sin funksjon.
Til slutt må vi nevne at psykologiske tester brukes i alle grener av psykologi. Derfor bør de opprettes på kontrollerte måter for å sikre at resultatene deres er gyldige og pålitelige.
