Psykisk utviklingshemning og gradene av alvorlighet
Å vite om alvorlighetsskalaen lar oss bedre forstå hvordan psykisk utviklingshemning blir vurdert og hvordan en viss diagnose blir kategorisert i enhver av de fire gradene av alvorlighet.
Hva er en psykisk utviklingshemning?
En psykisk utviklingshemning er en nevroutviklingsforstyrrelse, en lidelse som blir diagnostisert i barndommen. Det er også karakterisert ved kognitiv svikt og vanskeligheter med å tilpasse seg konseptuelt, sosialt og praktisk.
Foreldre med utviklingshemmede barn
For at en psykisk utviklingshemning kan bli diagnostisert, må følgende tre karakteristikker være tilstedeværende:
- Kognitiv svekkelse: Vanskeligheter med problemløsning, planlegging, argumentasjon, osv. Det er dessuten vanlig for et barn å ha vanskeligheter på skolen, planlegge hjemmeaktiviteter, eller til og med å leke og relatere seg til andre.
- Vanskeligheter med å tilpasse seg konseptuelt, sosialt og praktisk: Barnet har vanskeligheter med personlig autonomi, sosialt ansvar, sosial kommunikasjon, osv. Dette blir dermed oppdaget når et barn blir tvunget til å kommunisere med andre, uansett alder.
- Manifesterer seg under utviklingen: Alle disse symptomene må manifestere seg i barndommen.
Når en psykisk utviklingshemning blir oppdaget, er det på tide å bestemme alvorlighetsgraden. For å gjøre dette bruker profesjonelle en alvorlighetsskala for psykisk utviklingshemning, der de ikke bare tar en persons nivå av kognitive evner i betraktning, men også evnene deres til å tilpasse seg.
Psykisk utviklingshemning og kodene for alvorlighet
Tatt i betraktning at den kognitive kapasiteten er endret, blir en evaluering komplementert med en kvalitativ analyse av personens tilpasningsevner.
Dermed innebærer skalaen tre områder relatert til sosial tilpasning:
- Konseptuelt domene: Forståelsen og bruken av abstrakt tenkning. For eksempel å forstå symbolsk språk og å blant annet forstå og bruke tid og penger.
- Sosialt domene: Dette referer til en persons sosiale evner. Med andre ord med hvem de gjør hva, måten de gjør det på, og de sosiale verktøyene de bruker for å uttrykke seg.
- Praktisk domene: Dette er karakterisert ved blant annet personlig pleie, hygiene og å jobbe med å utvikle ferdigheter.
Identifisere de forskjellige gradene av alvorlighet
Lett psykisk utviklingshemning
Ved mange anledninger går denne typen psykisk utviklingshemning ubemerket hen. Mange av disse menneskene blir selvstendige og klarer å tilpasse seg et normalt liv. Dermed kan de kompensere for sin manglende kognitiv flyt ved kroppsarbeid eller ved å simpelthen bruke mer tid på en oppgave.
Ofte blir vanskelighetene deres forvekslet med manglende interesse, distraksjon, dårlig humør, mangel på motivasjon, osv. I tillegg bruker disse individene vanligvis lenger tid på å lære seg ting. Videre har de vanskeligheter med planlegging, abstrakt argumentasjon, bestemmelse av strategier, og prioriteringer.
De klarer å lære språk og matematikk, men har vanskeligheter når det blir mer komplekst.
De kan kommunisere med sine sosiale omgivelser på en akseptabel måte. Men de fleste av disse utviklingshemningene vises i tilfellene med barn i løpet av leketiden.
Kort fortalt kan en person med denne graden av utviklingshemning utvikle konseptuelle, sosiale og praktiske ferdigheter, men på et mye mer grunnleggende nivå enn en person uten utviklingshemning.
Moderat psykisk utviklingshemning
I motsetning til den foregående, er denne diagnosen mer reservert. Svekkelsen i deres konseptuelle, sosiale og praktiske evner er mer åpenbare. Dessuten er ikke en person med denne utviklingshemningen fullstendig selvstendig.
Læringskapasiteten til disse individene er mer begrenset. Derfor gjør begrensningen i utviklingen av deres konseptuelle ferdigheter det vanskelig for dem å jobbe med abstrakte konsepter. Når de må jobbe med realiteter som ikke er håndterbare eller ikke har noen hypoteser, føler de seg derfor fortapt. I tillegg har de begrensete sosiale omgivelser.
Deres praktiske ferdigheter avhenger mer av ekstern støtte. Deres praktiske aktiviteter, som personlig pleie, hygiene og husarbeid, krever også lengre læringstid.
Alvorlig psykisk utviklingshemning
Mennesker som er diagnostisert med denne utviklingshemningen har ingen betydelig konseptuell læring. Dermed er ikke kompleks symbolsk forståelse forventet og en mer materiell forståelse er tilstedeværende.
Hovedverktøyet for sosial utvikling for disse individene er enkle fraser, i tillegg til gester. Dessuten inkluderer deres sosiale omkrets kun deres familie.
Derfor er personen høyst avhengig av andre.
Dyp psykisk utviklingshemning
Et individ med denne diagnosen er en fullstendig avhengig person. De sosialiseres kun gjennom mimikk, særlig når de vil ha noe eller avviser noe de har sett. De fleste av dem klarer å følge enkle instruksjoner og prosedyrer, men på en høyst automatisert måte.
Hva man kan gjøre
Nå som du kjenner til de fire gradene av alvorlighet for psykisk utviklingshemning, kan du være god til å oppdage dette tidlig. Hvis du dermed oppdager noen av symptomene ovenfor, bør du oppsøke en spesialist.
Husk informasjonen ovenfor, men forhold deg rolig ved mistanke, ettersom stress og angst også kan påvirke en persons kognitive funksjoner. Lav akademisk ytelse eller mangel på sosial interesse er ikke alltid forårsaket av psykisk utviklingshemning.