Plastisitet i hjernen: Hvordan oppnå et elastisk sinn?

Å ta i bruk et mer fleksibelt tankesett vil sannsynligvis hjelpe deg med å overkomme hverdagens utfordringer på en mer effektiv måte. Sannheten er at forandring er uunngåelig, og i møte med disse utfordringene vil en mer åpen, dynamisk og kreativ tilnærming være hjelpsomt.
 

Albert Einstein sa at det sanne potensialet for menneskelig intelligens var avhengig av evnen til adapsjon, evnen til å kunne endre seg. Å kunne se ting fra ulike perspektiver, sette pris på nye ideer og å kunne kvitte seg med unødvendige eller ubrukelige konsepter er en av de mest fantastiske dydene vi som mennesker har. Når det er sagt, er det ikke noen overraskelse at konsepter som plastisitet i hjernen og ideen om et elastisk sinn er viden kjent og studert innenfor psykologien så vel som kunst.

For noen år siden, på MoMA (Museum of Modern Art) i New York, holdt de en utstilling som representerte denne ideen. Samfunnet vårt lever i en periode der alt er i konstant endring. Ettersom årene går, blir teknologi og vitenskap mer og mer viktig for hvordan vi opplever virkeligheten, hvordan vi jobber, forholder oss til andre og hvordan vi forstår verden.

I bøker som Design and The Elastic Mind av Hugh Aldersey-Williams, Peter Hall, Libby Hruska, og Rebecca Roberts, kan vi dermed finne ut mer om behovet for å utvikle en tankemåte som er mer elastisk. Kun ved å utvikle denne evnen vil vi kunne overleve og mestre et miljø som stadig endres. Et miljø der vi ofte blir tvunget til å improvisere og reagere raskt for å løse mer enn en utfordring.

 

Å oppnå plastisitet i hjernen er langt ifra enkelt. Hjernen er vanligvis veldig motstandsdyktig mot forandring og klamrer seg fast til det den en vant med og komfortabel med. Å utvikle evnen til mer fleksible tankemønstre kan imidlertid føre til svært positive endringer som en konsekvens.

Plastisitet i hjernen og hva som kjennetegner det

Dersom vi skal diskutere én mental kvalitet som alle burde trent, utviklet og brukt i hverdagen, ville det utvilsomt vært plastisitet i hjernen.

På motsatt side, ville vi alle hatt et fast tankesett som hele tiden er frustrert over å innse at ikke alt alltid er som man ønsker og forventer. Noen mennesker kan ikke takle kritikk, klarer ikke å håndtere feilene sine og unngår utfordringer fordi de er redde for å mislykkes.

Nå når vi er klar over dette, inviterer vi deg til å omformulere hva du legger i begrepet talent. Det er sant at visse personer viser en naturlig disposisjon for visse talenter. Enten det er musikk, kunst, ingeniørvitenskap eller klinisk psykologi. Til tross for det talentet de allerede har, vil de neppe oppnå suksess dersom de ikke har et elastisk sinn. De som åpner seg for nye paradigmer og etterlater frykten for å mislykkes bak seg, er de som vil ha de største fordelene. La oss se nærmere på hva dette handler om.

Plastisitet i hjernen, et mer elastisk sinn.

Når tvetydighet blir normalen

Ting er aldri svart eller hvitt. Sannheten er at virkeligheten utspiller seg i en rekke uattraktive gråtoner som folk må venne seg til. Dermed gjør plastisitet i hjernen det lettere for folk å bli vant til usikkerhet og tvetydighet. Jobben du tar for gitt i dag, kan forsvinne i morgen. Den personen som støtter deg i dag, vil kanskje ikke være der i morgen. Alt rundt oss har et snev av usikkerhet. Derfor er det så viktig å lære hvordan man skal takle det.

Plastisitet i hjernen går utover det konvensjonelle

Når vi snakker om det konvensjonelle, snakker vi om det rommet du skaper for deg selv der alt er trygt og kjent. Det er enkelt å bli vant til. Det gir en følelse av permanens, stillhet og trygghet. Dersom det er en ting du må forstå, er det imidlertid at livet ikke er statisk. Livet er flytende, det finnes uendelige variasjoner, det endres og beveger seg veldig raskt. En måte å overleve disse stadige endringene på er å innovere. Å gå utover, og forbi, det som er vanlig, er nøkkelen til et nytt perspektiv.

 

For å utvikle innovativ tenking er det dessuten viktig å begynne å stole på kreativiteten og intuisjonen din. Observasjon er viktig, men det er ikke det eneste som er nødvendig. Å analysere det som er rundt deg, å oppfatte andres behov så vel som dine egne og å handle på proaktive måter er alle viktige deler av å utvikle plastisitet i hjernen.

 Toleranse for feil: en feil er en mulighet for læring

Måten en person takler feil og fiasko på, sier mye om dem. På den ene siden, vil rigide tankemønstre forbli blokkerte. De har en tendens til å unngå situasjoner der de føler seg inkompetente. På den andre siden, bruker et elastisk sinn en annen fremgangsmåte. For eksempel må du forstå at feil eller fiasko ikke er en grunn til å gi etter for visse ting. I stedet er det en mulighet for læring og utvikling. Husk at å bli tvunget til å ta et skritt tilbake ofte er en mulighet til å øke styrken din.

Plastisitet i hjernen kan føre til mange positive konsekvenser.

Det elastiske sinnet: en hjerne som lever av nysgjerrighet

Dersom vi skulle gitt et eksempel på en figur som utviklet stor plastisitet i hjernen, må det bli Leonardo Da Vinci. En renessansemann som fremfor alt skaffet seg kunnskap gjennom observasjon og eksperimentering.

 

Som vi alle vet, var Da Vinci forut for sin tid på mange områder. Han tilegnet seg mesteparten av kunnskapen han satt på gjennom en gave vi alle har, og som vanligvis topper seg i barndommen. Ja, vi snakker her om nysgjerrighet. Det elastiske sinnet frykter ikke forandring. Tvert imot, søker det endring fordi dets konstante behov for kunnskap er dets største motivasjon.

Avslutningsvis vil vi nevne noe psykiateren Claude Robert Cloninger påpekte. Dersom folk er mottakelige for nye ting og endringer i hverdagen og aksepterer dem på kreative måter uten frykt, vil personligheten deres styrkes. Det sinnet som tør å strekke seg utenfor komfortsonen sin, vil aldri bli det samme igjen.