Peter Gøtzsche og hans kritikk av legemiddelindustrien

Peter Gøtzsche har foretatt grundige undersøkelser som førte til at han fordømte uetisk og risikabel praksis ved produksjon av legemidler. Arbeidet hans har skapt stor kontrovers, men har ikke blitt vitenskapelig tilbakevist.

Peter Gøtzsche er ekspert på farmakologiske behandlinger som utviklet viktig forskning på dette emnet. Hans syn på emnet har utløst alvorlig kontrovers i verden av legemidler og psykiatri. En stor del av det vitenskapelige miljøet er delt mellom de som elsker ham og de som ønsker å gjøre ham fredløs.

Det mest relevante ved Gøtzsches arbeid er at han som prestisjefylt lege og vitenskapsmann har vært en sterk motstander av den farmasøytiske industrien. Han støtter seg ikke på sine egne meninger, men på langtidsstudier som støtter alle påstandene hans. At en lege med sin kunnskap har gjort dette, er et alvorlig tilbakeslag for legemiddelprodusentene.

Peter C. Gøtzsche ble berømt på 1990-tallet da han grunnla Nordic Cochrane Center i København sammen med noen av sine kolleger. Denne organisasjonen er en av bærebjelkene innen evidensbasert medisin. Gøtzsche var medlem av styret frem til 2017, da han ble bortvist av sine kolleger. Dette skjedde på grunn av den opphetede kontroversen som arbeidet hans utløste.

Peter Gøtzsche og et kontroversielt verk

I mange år har Peter Gøtzsche gjennomgått den sanne effektiviteten til ulike legemidler og medisinske prosedyrer. Forskningen hans har samlet tusenvis og tusenvis av data om dette emnet. Spesielt er det to studier som har skapt oppsikt i det vitenskapelige miljøet. Den ene er på mammografi, og den andre på antidepressiva.

Ved mammografi viste Gøtzsche at den i utgangspunktet var ubrukelig. Jobben hans var å nøye vurdere åtte av studiene som støttet denne prosedyren som et tiltak for å forebygge brystkreft. Han undersøkte data som dekker en 12-årsperiode og konkluderte med at mammografi er ubrukelig. Mange av kollegene hans reagerte sint på denne forskningen.

Gøtzsche studerte spørsmålet om antidepressiva i dybden. Etter grundig research var konklusjonen hans at denne typen stoffer forårsaket langt mer skade enn nytte. Han kritiserte sterkt måten de har endt opp med å bli massivt foreskrevet rundt om i verden.

Han sa også at psykiatriske legemidler generelt ender opp med å forverre symptomene de er ment å bekjempe. I tillegg til dette fordømte han også at flere av psykiaterne som skriver DSM samtidig er ansatt i farmasøytiske selskaper.

Gøtzsches store klage

Han trekker frem konklusjonene av de 40 metaanalysene han utførte på legemidler i sin bok Dødelig medisin og organisert kriminalitet. Tittelen alene gir en idé om den sterke kritikken den inneholder. I bunn og grunn beskriver han farmasøytisk industri som en mafia. En mafia som har tatt over medisinen og som ikke har noe annet mål enn å tjene på stor skala.

I denne forskningen slår han fast at «i USA og Europa er legemidler den tredje dødsårsaken etter hjertesykdom og kreft». Han gir også en detaljert beskrivelse av hvordan han kom til den konklusjonen, basert på en strengt anvendt vitenskapelig metode.

Han fant blant annet at hovedtyngden av studiene som fungerer som støtte for de nye medikamentene har alvorlige mangler. Til tross for dette er de fortsatt på markedet. De fleste vet ikke, og har ingen mulighet til å vite, hvilke bivirkninger de forårsaker. Det er derfor han bruker begrepet «organisert kriminalitet» om denne praksisen.

Et urovekkende bilde

Det Peter Gøtzsche til syvende og sist demonstrerer er at når det gjelder legemidler, er det enorme økonomiske interesser. Dette kan til og med hindre folk i å ta rettslige skritt mot de berørte selskapene. Han nevner saken om et stort amerikansk farmasøytisk selskap i betydelig detalj, og fremhever de uavhengige undersøkelsene som avslørte store bedragerier angående produktene de bringer på markedet.

Påtalemyndighetene i saken konkluderte imidlertid med at sammenbruddet av dette selskapet ville ha uønskede effekter, og derfor besluttet de å henlegge saken. De ba kun om at enkelte produkter ble trukket fra markedet, og saken ble avgjort.

Denne påstanden om korrupsjon brakte Gøtzsche ut i skarp kritikk. Til tross for at han er en av de mest prestisjefylte professorene ved Københavns Universitet, har folk forsøkt å ærekrenke ham.

Det Peter Gøtzsche til syvende og sist ber om er mye tøffere lovgivning om kliniske utprøvinger for nye legemidler. Han etterlyser også strengere regulering av forretningspraksisen til farmasøytisk industri. Enten han har rett i sine påstander eller ikke, er denne forespørselen rimelig nok til at samfunn og myndigheter kan ta den på alvor.