Overføring og motoverføring

juni 8, 2018 i Psykologi 0 delt
Overføring og motoverføring

Overføring og motoverføring er to grunnleggende termer i psykoanalyse. De er grunnleggende i klinisk praksis, og selv om de er to forskjellige konsepter, er overføring og motoverføring tydelig uadskillelige.

Pasientanalytikerens interaksjon blir til i et rom hvor det ubevisste får lov til å sirkulere så fritt som mulig. Det er her dynamikken mellom pasienten og analytikeren kan skape overføring og motoverføring.

Hva er overføring?

Betegnelsen overføring er ikke eksklusiv for psykoanalyse. Det refererer til ideen om å flytte noe eller substitusjon av noe for noe annet. Du kan se det i et forhold mellom doktor og pasient eller elev og lærer.

Når det gjelder psykoanalyse, forstås det som å gjenskape barndomsfantasier, noe som vil hjelpe analytikeren med å diagnostisere potensielle problemer. Overføring betyr at en person «skriver over» noe tidligere med noe som er aktuelt, med målet om helbredelse.

Person hos psykolog

I begynnelsen anså Freud overføring som et stort hinder i den terapeutiske prosessen. Han så på det som at pasienten motsto tilgang til sine ubevisste tanker og følelser. Men det tok ham ikke lang tid å innse at hans rolle overgikk den motstanden.

Dette er hvordan Freud beskriver overføring som et paradoksalt fenomen i sine skrifter i 1912, kalt «Dynamics of Transference». Til tross for at det kan være en kilde til motstand, er det grunnleggende for en analytiker. Han skiller den positive typen overføring – ømhet og kjærlighet – fra negativ overføring, som er full av fiendtlige og aggressive følelser.

«Pasienten, generelt sett, husker ikke noe som er glemt og undertrykt, men han handler på det. Han reproduserer det ikke som et minne, men som en handling. Han gjentar det uten å, selvfølgelig, vite at han gjør det.»

-Sigmund Freud-

Bidrag fra andre psykoanalytikere på begrepet overføring

Etter Freud har mange skrifter blitt skrevet om overføringstemaet. De har omtalt hele emnet, samtidig som de sammenlignet det med den opprinnelige utviklingen av fenomenet. De er alle enige om at det er hva som skjer i forholdet mellom analytikeren og pasienten under behandlingen.

Ifølge Melanie Klein er det en rekonstruering av pasientens ubevisste fantasier. Under analysen vil pasienten fremkalle sin psykiske virkelighet. Han/hun vil bruke analytikeren til å gjenoppleve ubevisste fantasier.

Ifølge Donald Woods Winnicott kan fenomenet overføring i analyse forstås som en kopi av båndet mellom mor og barn. Derfra kommer behovet for å etterlate streng nøytralitet. Måten pasientene bruker analytikeren som et overgangsobjekt på, gir en annen dimensjon til overføring og tolkning. Dette er beskrevet i hans skrifter fra 1969 «The use of an object«. Her bekrefter han at pasienten trenger den terapeutiske lenken for å bekrefte sin eksistens.

Overføringslenke

Som vi sa, har overføringen å gjøre med rekreasjon av barndomsfantasier ved å bruke figuren til analytikeren. For at dette skal skje, må de etablere en overførbar kobling.

For å opprette koblingen aksepterer pasienten først sitt ønske om å jobbe med det som skjer med seg, så møter han/hun en analytiker som skal vite noe om hva som skjer med ham/henne. Lacan kalte analytikeren «Subject Supposed to Know». Slik kommer de til første nivå av tillit i forholdet, som vil bane vei for analyse.

Unngå feller

Men på denne reisen kan det være problemer analytikeren bør være oppmerksom på og reagere på i tide. Pasienten kan vise tegn på å bli forelsket i terapeuten. De kan gjøre regelmessige sjekker om hvor attraktive de er, og gjøre analytikeren om til sin elsker.

De kan også falle i fellen av å adlyde terapeuten uten å stille spørsmål. En annen ting å passe på er hurtige forbedringer uten at man setter inn noe arbeid. Det er også mer subtile tegn, for eksempel å være sen til avtaler eller å snakke om andre fagfolk for mye.

Kvinne hos psykolog

Selvfølgelig er problemene ikke alltid bare på pasientens side. Det kan også være motoverføringsmanifestasjoner. Analytikeren må også være oppmerksom på og analysere seg selv. Hvis analytikeren begynner å krangle med pasienten eller ha impulser til å be om tjenester, bør de være veldig forsiktige.

Analytikeren kan begynne å drømme om pasienten og ta overdreven interesse av dem. Å ikke holde ordentlig avstand eller å ha intense følelsesmessige reaksjoner relatert til pasienten, er også tegn på fare.

Hva er motoverføring?

Freud introduserte begrepet motoverføring i hans skrift i 1910, kalt «The Future Prospects of Psycho-Analytic Therapy«. Han beskriver det som analytikerens følelsesmessige respons på stimuli som kommer fra pasienten. Denne følelsesmessige responsen er et resultat av påvirkning på analytikers ubevisste følelser.

Analytikeren må være oppmerksom på det fordi de kan bli et hinder for helbredelse. Andre argumenterer imidlertid for at alt som føles i motoverføring – de tingene som ikke har noe å gjøre med analytikeren – kan returneres til pasienten.

Det kan være at følelsene som pasienten vekker i analytikeren, etter at de har blitt returnert til pasienten, kan generere større bevissthet eller forståelse av hva som skjer i det terapeutiske forholdet. Det kan være noe som pasienten ikke hadde artikulert frem til det øyeblikket.

For eksempel, hvis pasienten gjenoppliver en barndomsscene, kan analytikeren begynne å føle seg trist. Imidlertid kan pasienten tolke det som raseri. Hvis analytikeren deretter returnerer det han føler til pasienten, kan pasienten koble til den virkelige følelsen som er skjult bak deres sinne.

Forholdet mellom overføring og motoverføring

På den ene siden kan vi definere motoverføring av dets retning: analytikernes følelser mot pasienten. På den annen side kan vi definere det som en balanse som tjener som bevis på at en persons reaksjon ikke er uavhengig av hva de mottar fra den andre personen. På denne måten er motoverføring knyttet til hva som skjer i overføring, og begge påvirker den andre.

Derfor kan motoverføring være et hinder hvis analytikeren handler ved det. Han/hun kan la sine følelser overfor pasienten bli revet med – kjærlighet, hat, avvisning, sinne, etc. I dette tilfellet ville de ha brutt loven om avholdenhet og nøytralitet som de burde holde seg til. I stedet for å hjelpe, ville de skade.

Pasienten prøver å kommunisere sine erfaringer. Analytikeren bør bare svare på hva pasienten sier, og ikke la sine egne følelser påvirke det han/hun sier. Pasienten gjenopplever fantasiene og handler ved dem. De gjør det imidlertid ikke bevisst, og derfor spiller tolkning en grunnleggende rolle i helbredelse.

Mann hos psykolog

Funksjonene til overføring og motoverføring

Analysen forutsetter en overførbar kobling fra pasient til analytiker. Denne koblingen mellom overføring og motoverføring er hvor følelser, ubevisste ønsker, toleranser og intoleranser vil dukke opp.

Ut fra dette overføringsforholdet vil analytikeren kunne foreta de nødvendige tiltakene. Disse kan være tolkninger, anklager eller å avslutte økten. En overførbar kobling er avgjørende for grundig analyse.

I det analytiske forholdet må analytikeren forbli veldig nøytral. De må lytte uten å la sine egne følelser og sin livshistorie påvirke ting. Analytikeren må bli et slags blankt ark som pasienten kan overføre sine ubevisste tanker og følelser til.

FRA NETTET