Oppdag den tyske kultfilmen, Christiane F.
Christiane F. – Å være ung er for jævlig er en film av regissør Uli Edel. Allment anerkjent som en av de mest suksessrike europeiske filmene gjennom tidene, slo den kassarekorder over hele kontinentet. Handlingen er basert på den sanne historien om Christiane Vera Felscherinow, som ble heroinmisbruker og prostituert i en alder av 13.
David Bowies cameorolle var bare ett av de mange aspektene som sendte Christiane F. til kultfilmstatus. Det meste av filmen ble spilt inn i Berlin-distriktet Charlottenburg, rundt Berlin Bahnhof Zoo.
Der finner du en T-banestasjon, en jernbane, underganger og bakgater. Bahnhof Zoo var det beryktede episenteret for narkotika- og sexhandel i Vest-Berlin på 1970-tallet.
Under innspillingen spilte virkelige narkomane på togstasjonen statister i et forsøk på å øke filmens autentisitet. I dag er imidlertid jernbanestasjonen Berlin Zoologischer Garten (Berlin zoologiske hage) ombygd for turister.
Til tross for det har tysk film sørget for at denne stasjonen alltid vil bli husket for barnenarkomane som mistet sin uskyld der.
Den virkelige Christiane F.
Den virkelige Christiane F. er Christiane Vera Felscherinow, født 20. mai 1962 i Hamburg, Tyskland. I 1968 flyttet familien hennes til Berlin. Hun vokste opp i et vanskelig miljø, med en alkoholisert far som mishandlet henne ved mange anledninger, og en mor lammet av frykt. Farens alkoholisme førte senere til at foreldrene hennes gikk fra hverandre. Etter det ble Christiane oppdratt utelukkende av moren.
I en alder av 12 år kom hun først i kontakt med såkalte harde stoffer og ble avhengig av heroin. Som 14-åring dro hun til jernbanestasjonen for å jobbe som prostituert, for å finansiere avhengigheten. I 1984 var hun et vitne i en pedofilirettssak. Det ble påstått at en mann hadde gitt heroin til flere mindreårige i bytte mot sex.
Hennes selvbiografi
Interessert av hennes vitnesbyrd fulgte journalistene Kai Hermann og Horst Rieck fra det tyske magasinet Stern rettssaken tett. De ønsket å rapportere om det enorme narkotikaproblemet som lammet Berlins ungdom på den tiden.
På grunn av alt dette gikk den da 16 år gamle Christiane med på å fortelle historien sin. De innspilte intervjuene førte til utgivelsen av en selvbiografi, hvor det tyske magasinet Stern publiserte de første kapitlene i forkant av den offisielle utgivelsen, noe som fikk boksalget til å skyte i været.
Romanen skrevet av Hermann og Rieck fikk tittelen Wir Kinder vom Bahnhof Zoo (Vi barna fra Bahnhof Zoo). I Norge ble boken utgitt under tittelen Å være ung er for jævlig. Boken ble oversatt til 18 forskjellige språk og solgte fem millioner eksemplarer rundt om i verden. I Tyskland ble boken til og med obligatorisk lesing på skolene.
Filmutgivelse og global berømmelse
I 1981 begynte regissør Uli Edel å filme filmen basert på boken med tittelen Christiane F. – Wir Kinder vom Bahnhof Zoo og skuespillerinnen Natja Brunckhorst i rollen som Christiane F. Filmen ble en stor suksess og ble raskt en global sensasjon som sendte sjokkbølger verden rundt.
Den virkelige Christiane F. tjente enormt på medieoppmerksomheten. Hun dukket jevnlig opp i tyske tabloider, med i artikler som spenner fra det alvorlige til det oppsiktsvekkende. Til tross for at hun klarte å bli ren i korte perioder, fikk Christiane alltid tilbakefall. I dag bor den ekte Christiane F. fortsatt i Berlin, langt fra spøkelsene på Bahnhof Zoo). Hun tar metadon, en heroinerstatning, daglig.
Christiane F. – filmen
Filmen begynner med å vise Christiane som en normal ung tenåring, med mindre laster som å spille rockemusikk for høyt og være sent ute. Hun bor i en leilighet med moren sin, der hun er opprørt over den konstante tilstedeværelsen av morens nye kjæreste.
I et forsøk på å komme seg ut av huset drar hun på fest med venner, hvor de eksperimenterer med narkotika og marihuana. Det er imidlertid ikke før natten til en David Bowie-konsert at hun først prøver heroin. Selv om hun hevder at det er «bare av nysgjerrighet», nyter Christiane F. effekten av heroinen for mye. Stoffet lar henne flykte fra virkeligheten og er inngangsporten til hennes nye forhold til Detlev, som allerede var rusavhengig.
Prestasjonene til den unge rollebesetningen er intet mindre enn mesterlige. Dette gjelder spesielt skuespiller Natja Brunckhorst, i hennes første skuespillerrolle. Hun gir en utrolig forestilling, og tar oss med på en reise fra ungdommelig uskyld til brutalt fysisk og moralsk forfall.
Scenen der de to unge karakterene forsøker å kjempe mot abstinenser ved å låse seg inn på et rom i Christianes leilighet er virkelig sjokkerende.
Christiane F. og hennes forferdelige reise
Christiane F. fant sin egen vei gjennom den grumsede verdenen i Berlins T-banesystem og ble aldri eid av en hallik.
Filmen er nådeløs i sin skildring av ruskulturen i Vest-Berlin. Den inneholder noen virkelig sjokkerende scener, for eksempel en der en narkoman hopper over en toalettdør for å trekke nålen ut av Christianes arm og stikke den ned i sin egen, og stjeler dosen hennes. Vi ser også oppdagelsen av døde overdoseofre og de triste, bleke ansiktene til narkomane langs T-banestasjonen.
Vi kan ikke dømme barna eller noen av de andre rusavhengige på Bahnhof Zoo. Livet var rett og slett blitt for mye for dem. De brukte narkotika som et middel til å unnslippe vanskelige omstendigheter, i stedet for å reflektere over årsakene bak dem. I motsetning til folk flest, vil de sannsynligvis ikke ha hatt noen familie, medisinsk behandling eller noen grunn til å fortsette å kjempe.
De forsøkte å bedøve seg selv for verden, en tilstand de bare kunne oppnå gjennom bruk av heroin. Men til tross for stoffene, fortsatte de å føle og lide. De vil alltid være barna fra Bahnhof Zoo tapte sjeler fanget i en verden som få noen gang klarte å unnslippe. Takket være historiene og vitnesbyrdene til de som Christiane F., vil de forbli i vårt kollektive minne i årene som kommer.