Naturlig utvalg - vet du hva det er?

Den sentrale ideen om darwinismen er at artene som tilpasser seg miljøet, overlever, og de som ikke gjør det, forsvinner. Men hva betyr "tilpasning"?

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av Alejandro Sanfeliciano

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Vi har alle studert eller i det minste hørt om Darwins Evolusjonsteori. Men forstår vi virkelig hva evolusjon betyr? Hvis vi spør majoriteten av befolkningen om evolusjon, vil vi sannsynligvis støte på svar som “Det er teorien som sier at mennesker stammer fra aper”, “Det er overlevelsen til de sterkeste”, “Naturlig utvalg er for dyr og teknologien tillater oss å unngå det”, eller “Evolusjon er når arter stadig tilpasser seg eller utvikler seg”.

Uttalelsene ovenfor er fulle av feil som viser oss at få mennesker virkelig forstår naturlig utvalg i dybden. Den sentrale ideen om darwinismen er at artene som tilpasser seg miljøet, overlever, og de som ikke gjør det, forsvinner. Men hva betyr “tilpasning”? Det refererer til evnen en art har i et bestemt økosystem for å reprodusere seg og sikre overlevelsen av avkom.

Mange myter og feil har oppstått av feilfortolkningen av denne sentrale ideen. I denne artikkelen vurderer vi de vanligste. Vi snakker om og kontrasterer: (a) naturlig utvalg som en lineær prosess, (b) differensialtilpasning av arter, og (c) naturlig utvalg som en kamp mot alt.

Naturlig utvalg som en lineær prosess

En av de mest tilbakevendende misforståelsene er å se darwinismen som en lineær utvikling av en art, som om artene forandrer seg fra generasjon til generasjon. Evolusjonen virker ikke på denne måten. Denne feilen kan avlede oss fra å lære om evolusjonen av mennesket som en rekke forskjellige hominider.

Når det gjelder å forstå naturlig utvalg, er det å bruke en sil som metafor mer hensiktsmessig. Mange steiner kastes oppi silen, men bare de med riktig form er valgt. Resten blir kassert. Og så, med tiden, blir disse steinene samt nye steiner kastet inn i en annen sil, hvor de blir valgt igjen. Og på denne måten, i et siktet kontinuum, varer noen steiner lengre og andre forsvinner.

Mennesker, sammen med alle andre levende vesener, spiller rollen som de steinene som kom seg gjennom silen. De som ikke tilpasser seg den forandrede konteksten, vil forsvinne eller må flytte til et nytt miljø. Og i løpet av denne prosessen, muterer arten og forandrer seg. En viktig nyanse er at konteksten varierer med tiden. En art eller et individ som har tilpasset seg tidligere, kan ikke tilpasse seg i fremtiden, og omvendt.

Differensialtilpasningen av en art

En av de mest utbredte og misforståtte ideene er: “Mennesket er det best tilpassede dyret på jorden” og “Vi er på toppen av den evolusjonære pyramiden”. Hvis vi ser på definisjonen av tilpasning, ser vi at den består av å overleve og ha avkom som overlever. Kort sagt betyr tilpasning å opprettholde eksistensen av arten. I tillegg kan vi utlede at alle arter som eksisterer i dag også har tilpasset seg. Dette skyldes at du enten eksisterer eller du ikke eksisterer.

I lys av dette vil mange henvise til menneskets store prestasjoner eller deres høye intellektuelle kapasitet for å skille dem fra andre levende ting. Akkurat som at katten brukte sine klør for å overleve, brukte menneskene deres intellekt. Hver art har forskjellige kvaliteter som lar dem overleve.

Det er sant at mennesker har bygget komplekse samfunn for å oppnå dette, mens en bakterie bare gjør det med sin motstandsevne og høye reproduktive kapasitet. Men vi kan tenke på mennesker som studenter som sliter med å bestå en klasse, mens bakterier er studentene som leser den dagen de har prøven og består. Til slutt er resultatet det samme for begge.

Naturlig utvalg som en kamp mot alle

Til slutt vil vi snakke om myten om å se naturlig utvalg som en kamp for eksistens eller som overlevelse for de sterkeste. Ikke glem at de som overlever er de som tilpasser seg miljøet sitt. Hvis konteksten favoriserer de som angriper, vil de overleve. Men hvis konteksten favoriserer de som flykter, vil de være de som tilpasses.

Hobbes sa at “mann er ulv mot mann”. Han trodde at mennesker er hensynsløse og egoistiske av natur, som konkurrerer med andre mennesker. Det er imidlertid bare nødvendig å gjennomgå prinsippene for naturlig utvalg og observere naturen for å forstå at dette er meningsløst. Menneskene og det store flertallet av arter har vært i stand til å overleve takket være deres gjensidige støtte.

Evnen til å leve i samarbeidende samfunn eller besetninger gir bedre respons på miljøutfordringer. Dette betyr imidlertid ikke at vold og konkurranse ikke eksisterer. I mange situasjoner har dette blitt vist som en adaptiv oppførsel. Men vi må huske på at kampene ikke er hovedpersonen i det naturlige utvalget. Både kamp og gjensidig støtte er rett og slett en del av artenes repertoar for å møte sitt miljø og vanskelighetene det kan utgjøre.