Når resultatene avhenger av epistemologi
Du har sikkert hørt begrepet epistemologi eller erkjennelsesteori før. Kompleksiteten i ordet selv gjør at det virker viktig, og faktisk er det også det. Mange mennesker har studert dette begrepet og diskutert det. Men hva er epistemologi? Det er faktisk en gren innen filosofi som studerer kunnskap.
Kunnskap er det sett med informasjon og fakta som du aksepterer som sant. Men hvis du aksepterer noen ting som sant, betyr det at du tror at andre ting er falske. Dermed fokuserer epistemologi på kriteriene som validerer kunnskap.
Det motsatte er ødeleggelsen av kunnskap, kalt epistemicide. Et historisk eksempel på epistemicide er når folk brente kvinner på bålet fordi de trodde de var hekser. Sannheten er at de brente disse kvinnene fordi de trodde på og hadde kunnskap om ting som de som hadde makten ikke var enige om eller trodde på. For å drepe den kunnskapen drepte de “hekser”.
Typer av epistemologisk kunnskap
Epistemologi studier kunnskap. For å være mer spesifikk studerer den hvordan man skaffer seg kunnskap. Med andre ord, hvilke kriterier man må følge for å skaffe seg kunnskap. Epistemologi definerer også begreper som “sannhet”, “objektivitet”, “virkelighet” og “rettferdiggjørelse”. Dermed er epistemologi også nyttig for å definere blant annet hva vitenskapen er.
For å vite hva som teller som kunnskap og hva som ikke gjør det, må du først spørre deg selv om det er mulig å oppnå en forståelse av all universell sannhet. Hvis du tror det ikke er mulig, er du en skeptiker. Hvis du tror at visse universelle sannheter eksisterer, oppstår to nye spørsmål.
Det første spørsmålet er hvordan du kan finne den sannheten. Hvis du tror at du kan nå den gjennom bruk av dine sanser, så er du empirist. På den annen side, hvis du tror at du kan komme til sannheten ved å bruke fornuft, er du en rasjonalist.
Det andre spørsmålet refererer til sannhetsobjektet. Hvis du tror at objektet til denne sannheten er inne i deg selv (din mening om noe, for eksempel), så er du en idealist. Men hvis sannhetsobjektet er en ekstern virkelighet, så er du en realist.
“Jeg tror at epistemologien skapt av TV ikke bare er dårligere enn en skrivebasert epistemologi, men den er farlig og absurd.”
Betydningen av å velge en epistemologi over en annen
I psykologi, som med andre fag, er det viktig å ha en epistemologisk posisjon. Folk tror generelt at forskere oppnår kunnskap gjennom bruk av deres sanser. Det vil si at forskere er alle empirikere. Dessuten er de realister. De tror at sannheten ligger i den eksterne virkeligheten.
Det er imidlertid ikke alle vitenskaper som deler denne posisjonen. Det er tanker som tolkning, konstruktivisme eller humanisme. Ingen av disse gir de samme svarene på de epistemologiske spørsmålene vi tidligere nevnte i artikkelen. Positivisme og post-positivisme, derimot, er nærmere epistemologien som vi snakket om i forrige avsnitt. Følgelig er det en debatt om hvilken epistemologi som er den som tilbyr sann kunnskap.
Det er fordi kunnskapen som kommer fra hver av disse tankeskolene, er annerledes. Selv om de kan ha mye til felles, vil måtene å skaffe seg kunnskap på eller metodene som brukes, være forskjellige. Som et resultat kan kunnskapen om en tankegang avvises av en annen.
Epistemologi: Implikasjoner i psykologi
Det kan virke som epistemologi ikke er noe mer enn en akademisk diskusjon uten svar. Men i disse dager er det en debatt som er relevant for helse og velvære. Den debatten handler om alternative terapier som homøopatisk medisin.
Folk har tvilt på effekten av homøopatiske produkter. Fungerer de virkelig? Svaret som post-positivismen gir er “nei”. Ulike eksperimenter bekrefter at de ikke har noen reell effekt på kroppen annet enn placebo-effekten. Likevel, de som har epistemologisk posisjon satser på rasjonalisme og det indre objektet, hevder at hvis de som bruker medisinen sier at det fungerer, så gjør det det.
Dermed kan du se at debatten om alternative terapier er epistemologisk. Avhengig av svarene på spørsmålene vi spurte i begynnelsen av artikkelen, kan du komme til den konklusjonen at alternative terapier er effektive eller ikke. Derfor må du kjenne til den epistemologiske posisjonen til folket som forsvarer sin tro. Ikke bare det, men du må være en kritisk tenker og forstå begrensningene som forskjellige metoder har når det gjelder å gi reell kunnskap.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Blanco, A., De la Corte, L., & Sabucedo, J. M. (2018). Para una psicología social crítica no construccionista: Reflexiones a partir del realismo crítico de Ignacio Martín-Baró. Universitas Psychologica, 17(1), 1–25. doi:10.11144/Javeriana.upsy17-1.pscc
- Lewin, K. (1991). Epistemología comparada. Madrid: Tecnos.