Når overdreven dagdrømming blir et problem

mars 5, 2019
Dagdrømming, en ganske harmløs ting for de fleste av oss, er når vi vender oppmerksomheten innover og glemmer verden rundt oss. Men kan overdreven dagdrømming skape problemer?

Overdreven dagdrømming er en lidelse der folk tilbringer store deler av livet sitt fordypet i komplekse og varierte fantasier. Denne frakoblingen fra virkeligheten forstyrrer helt en persons plikter og oppgaver, inkludert personlige, skole- og arbeids-relaterte.

Alle dagdrømmer, det er det ingen tvil om. La oss være helt ærlige, det hjelper oss å unnslippe stresset fra rutinene våre og problemene vi møter på en daglig basis. Å tillate oss selv å ta disse punktlige, men givende utfluktene, langt i fra å være noe patologisk, er de faktisk en sunn og nødvendig øvelse.

Hjernen vår trenger disse fantasiene og den imaginære verdenen vi går til for å avlaste stresset vi opplever, for å finne et rom der vi kan reflektere over og utvide vår kreativitet. Sinnet elsker å vandre. Det tillater oss å bedre håndtere følelsene våre og å ta bedre beslutninger.

Nå vet de fleste av oss imidlertid hvordan man kan kontrollere de øyeblikkene hvor sinnet blir uberegnelig og vekslende. Men, det er en liten del av befolkningen som ikke er i stand til å kontrollere denne impulsen til å dagdrømme, til det punktet at de tilbringer mye tid separert fra virkeligheten. De fordyper seg i sin egen fantasiverden og forsømmer sine virkelige liv. Dette er en klinisk tilstand det er verdt å lære mer om.

For de fleste av oss er det ikke et problem å kontrollere mengden dagdrømming vi tillater oss, men for andre er det ikke like enkelt, og det resulterer i overdreven dagdrømming.

Overdreven dagdrømming, fanget i tvangsmessige fantasier

Det er ingenting galt med å fantasere. Men, når denne oppførselen blir tvangsmessig, kan det utsette oss for risiko. Å fantasere kontinuerlig er ofte en underliggende lidelse som må avklares. Å leve med denne lidelsen er ikke enkelt. På grunn av dette, er det mange forumer og støttegrupper som «Wild Minds Network», hvor mange pasienter deler erfaringer, informasjon og råd.

På den andre siden er det nødvendig å påpeke at Diagnostisk og statistisk håndbok for mentale forstyrrelser V (DSM-V) i dag ikke inneholder noen definisjon eller oversikt over en overdreven dagdrømming-lidelse. Allikevel, takket være eksisterende saker og ulike studier, spesielt de som ble utført av Dr. Eliezer Somer fra University of Haifa, er det svært sannsynlig at denne lidelsen vil inkluderes i DSM i de kommende årene.

Dr. Somer er en psykiater som, siden 2002, har beskrevet saker, symptomer, og testing av terapeutiske tilnærminger. La oss nå se på det kliniske bildet pasienter som opplever overdreven dagdrømming ofte presenterer:

  • De skaper svært komplekse, interne fortellinger, til det punktet at de gir form til tydelig definerte karakterer fra deres fantasier.
  • De lever ut sine fantasier i detalj. Faktisk er det vanlig for dem å uttrykke ansiktsuttrykk og gestikulere i forhold til hva som skjer i disse fantasiene.
  • De dedikerer mye av sin tid til å fantasere, drømme og skape en parallell verden. De glemmer ofte viktige ting som å spise og å opprettholde personlig hygiene.
  • De er ikke i stand til å ta ansvar for skole, arbeid, mellommenneskelige relasjoner osv.
  • På samme måte, fungerer disse fantasiene som autentiske vanedannende prosesser. Å plutselig forlate, eller avbryte en slik fantasi vil gjøre dem opprørte og de kan også oppleve angst.
Overdreven dagdrømming blir som en avhengighet, dersom en person plutselig må avbryte en slik fantasi, vil de bli opprørte og vanligvis oppleve en følelse av angst.

Hvordan blir overdreven dagdrømming behandlet?

Dr. Somer har utviklet en skala som brukes til å diagnostisere denne typen klinisk forstyrrelse eller tilstand. Han kaller denne skalaen for «Maladaptive Daydreaming Scale» (MDS), som er både valid og effektiv. Dette betyr at den er et verktøy som kan stille en nøyaktig diagnose. La oss ikke glemme at denne lidelsen noen ganger kan forveksles med andre lidelser som schizofreni eller psykose, sykdommer som også preges av konstante fantasier, samt en følelse av surrealisme.

På den andre siden, før man bestemmer en form for behandling for en person med denne typen lidelse, er det nødvendig å kjenne til den opprinnelige årsaken (hva provoserte frem tilstanden). Overdreven dagdrømming finner ofte sted med svært komplekse psykologiske realiteter. Disse må oppdages og avgrenses.

  • Personer som har opplevd en traumatisk hendelse, bruker ofte dagdrømmer som en form for flukt.
  • Depresjon kan også forårsake denne tilstanden.
  • Personer med autismespekterforstyrrelser har også en tendens til å fantasere ofte.
  • Obsessiv-kompulsiv lidelse, eller tvangslidelse, og borderline personlighetsforstyrrelse presenterer også denne symptomatologien.

Når helsepersonell har avdekket og forstått utløserne, pasientens behov og, generelt, definert tilstanden, velger de en farmakologisk og/eller en psykoterapeutisk tilnærming. Generelt har folk sett gode resultater ved bruk av fluvoxamin, en type antidepressiva. Med henhold til den psykologiske responsen er kognitiv atferdsterapi også kjent for å være nyttig i disse tilfellene.

Behandling av overdreven dagdrømming kan gjøres med både legemidler og terapi.

Dette er hva psykologen vil jobbe med sammen med pasienten:

  • Oppmuntre dem til å finne nye interesser, motiverende mål, og en opprettholdt kontakt med virkeligheten.
  • Opprette en tidsplan, for deretter å peke ut hva som forventes av dem gjennom alle dagens øyeblikk. Slik kan de kontrollere og styre tiden sin på en mer hensiktsmessig måte.
  • Identifisere utløsere som forårsaker episoder med overdreven dagdrømming.
  • Forbedre deres evne til å fokusere deres oppmerksomhet.

Å leve utenfor virkeligheten

Som en konklusjon, selv om denne lidelsen kan virke litt utenom det vanlige, kan vi med trygghet si at ingenting er mer ødeleggende enn å leve utenfor virkeligheten vår. Å ikke delta i vårt virkelige liv holder oss også borte fra oss selv. Sannheten er at ingen fortjener å leve på den måten.

Somer, Eli (2002). “Maladaptive Daydreaming: A Qualitative Inquiry”. Journal of Contemporary Psychotherapy. 32 (2/3): 197–212. doi:10.1023/A:1020597026919.

 

When Daydreaming Becomes a Problem, Wall Street Journal, Sumathi Reddy, 9 May 2016. PDF link: https://www.somer.co.il/images/MD/2016_WSJ_MD.pdf