Overdreven dagdrømming - dette er den nye sykdommen
Overdreven dagdrømming definerer en litt merkelig greie. Personer som lider av det bruker rett og slett for mye tid på dagdrømmingen og kobler seg med det helt av fra den virkelige verden. Selv om vi alle dagdrømmer handler altså dette om de som overdriver. De som overdriver så mye at det isolerer dem. Og får dem til å neglisjere kosthold, ansvar eller forhold.
Når vi snakker om slike syndromer kan det være du blir litt skremt og tror at vi ser syndromer i det som ellers ville blitt kalt normal oppførsel. Så la oss oppklare en ting først. Oppførsel blir analysert fra et medisinsk synspunkt først når det begynner å gå utover en persons evne til å leve et normalt liv.
Når en person bruker sine fantasier og drømmer til å isolere seg fra virkeligheten i timesvis, eller til å flykte fra følelsesmessige konflikter eller traumer i en slik grad at de neglisjerer seg selv, da snakker vi om en sykdom.
Forskjell på sykdom og det som er normalt
Dagdrømming er med andre ord ikke et problem. Så lenge vi fungerer som normalt ved siden av, i hvert fall. 95 prosent av befolkningen hører hjemme i denne kategorien. I tillegg har vi fantasier. Gjennom disse får vi brukt hjernen på en haug måter som trener den til å bli bedre. Takket være dagdrømming og fantasier vil forskjellige deler av hjernen bli i bedre stand til å reflektere på forskjellige områder av livet vårt, tenke på nye prosjekter og forbedre humøret vårt.
Typisk vil slik dagdrømming være små øyeblikk i hverdagen og fungere som en mental omstart. En slags midlertidig flukt fra virkeligheten som får oss til å føle oss bedre. Problemet dukker først opp når vi foretrekker denne falske virkeligheten fremfor den ekte verdenen vi lever i. Det er faktisk slik at det ofte ligger andre og større problemer under når folk dagdrømmer så mye at det blir et problem. Dette kan inkludere traumer, OCD, og andre underliggende problemer.
La oss se mer på dataene.
Overdreven eller mistilpasset dagdrømming
Overdreven dagdrømming er foreløpig ingen offisiell diagnose, men den er forventet å komme inn på listene etter hvert som det forskes mer på problemet. Faktisk har det vært snakk om syndromet siden 2002 da psykiateren Eliezer Somer fra universitetet i Haifa i Israel snakket om det. Han ga syndromet et navn og beskrev også relaterte symptomer.
Dette er noe av det som han mente karakteriserer folk som sliter med dette:
- Pasientene er drømmere. Drømmere som er i stand til å skape sine egne karakterer og fordype seg i kompliserte, detaljerte og underlige historier.
- Fantasiene kommer i konflikt med den virkelige verden. Daglige stimuli kan trigge en ny historie, et nytt indre narrativ som personen kan ende med å fordype seg i uten å tenke over hva det er de egentlig gjør der og da.
- De neglisjerer alt de har av ansvar, inkludert ernæring og hygiene.
- De har problemer med å sove om natten.
- Når de er våkne gjør de gjerne repetitive og stereotypiske bevegelser inkludert ansiktsbevegelser.
- De snakker ofte utydelig og lavt mens de fantaserer, og skaper sin egen spenning.
- Disse fantasiene kan vare i timevis, og det å stoppe dem for returnere til virkeligheten er ensbetydende med mye engstelse i likhet med andre avhengigheter.
Hva er det som ligger bak slik dagdrømming?
Som vi har indikert: Dette er en diagnose det fortsatt må forskes mye på. Når det er sagt er det mange som behandler pasienter for dette daglig. Vi kan også se at det stadig dukker opp artikler om temaet. Og de har gjerne oppdatert informasjon om for eksempel behandling.Derfor er dette en diagnose som blir stadig mer kjent.
Sykdommen overdreven dagdrømming kommer aldri alene. Det er alltid noe annet som er underliggende. Det kan for eksempel være:
- Folk som har opplevd overgrep eller andre traumer på et eller annet tidspunkt av livet.
- Pasienter med depresjoner har ofte en tendens til overdreven dagdrømming.
- OCD kommer ofte sammen med overdreven dagdrømming.
- Personlighetsforstyrrelser og andre assosierte sykdommer.
- I tillegg er det også blitt oppdaget at folk med autismespektervansker tenderer i retning denne sykdommen.
Slik kan en behandle overdreven dagdrømming
De som jobber med pasienter som sliter med overdreven dagdrømming vil først forsøke å finne ut hva det er som er den underliggende årsaken til sykdommen. Den terapeutiske strategien vil med andre ord ikke være lik for alle. Personer som også sliter med depresjoner må behandles annerledes enn de som også har OCD.
Det er også interessant å vite at psykiateren Eliezer Somer utviklet en skala en kan diagnostisere dette på. Skalaen for overdreven dagdrømming har 14 nivåer som definerer alvorlighetsgraden. Denne hjelper også med å vurdere om det er overdreven dagdrømming eller andre sykdommer som schizofreni eller psykoser.
En behandlingsform som har vist seg å fungere til en viss grad er den psykoterapeutiske behandlingen EMDR, noe som er er interessant ettersom den ble utviklet i 1987 for å løse følelsesmessige problemer etter traumatiske opplevelser.
På samme måte vil kognitiv psykologi også være en effekt behandling. Den har følgende mål med sin behandling:
- Koble pasienten til virkeligheten.
- Promotere kontrollerte aktiviteter og kontroll på tiden.
- Identifisere stimuli som skaper dagdrømmer.
- Forbedre konsentrasjonen.
- Forbedre helsebringende vaner.
- Promotere interesser som er tilstede i pasientens dagdrømmer.
For å konkludere er det viktig å vite når ting vi gjør ender med å ta over livene våre og gjøre det vanskelig for oss å kose oss med det vi egentlig bør gjøre for å leve et godt, langt og ansvarlig liv. Overdreven dagdrømming kan enkelte ganger være et dop vi bruker for å isolere oss selv fra en virkelighet som enten skader oss, eller som vi ikke helt ser meningen med.