Når du ikke kan bli mamma
For mange mennesker er det å oppdra et barn det ultimate målet. Noen kvinner ønsker imidlertid å bli mamma, men er ikke i stand til det. Dette kan skyldes biologiske eller miljømessige årsaker. I disse tilfellene oppstår en emosjonell smerte som ligner på sorg.
Når dette skjer, forsvinner din evne til å velge og bevege deg mot livet du ønsker og drømmene du ønsker å oppfylle. Hva bør du gjøre? Fortsett å prøve? Gi opp? Hvordan kan du behandle det hele?
Vanskeligheten med morskap i moderne tid
Det er udiskutabelt at det å bli mamma er en rolle som har endret seg i nyere tid, det samme har vår oppfatning av familie og utdanning. I tillegg kommer en livsstil som til tider er ekstremt vanskelig å forene med jobb og familie.
Det er spesielt problematisk for de som ønsker å bruke de første årene av barnets liv fokusert på oppveksten. Derfor oppstår det ofte tvil når man tar steget til å bli mamma, siden det ikke er noen garantier for å kunne nyte et barns første år.
Det finnes også enslige forsørgere, som må gjennom hele prosessen uten hjelp fra en annen ansvarlig voksen.
Dessuten opplever de som er åpne for å adoptere ofte prosessen komplisert. Faktisk er adopsjonsprosesser lange, dyre og krever noen ganger at potensielle foreldre foretar lange reiser. Av denne grunn velger mange mennesker prøverørsbehandlinger i stedet for å gi et hjem til et barn som ikke har det.
Hvordan takle disse vanskelighetene
Hvis morskap alltid har vært en drøm for deg, kan umuligheten av å realisere det føre til et emosjonelt sår som varer livet ut. Det er viktig at du vet hvordan du skal akseptere virkeligheten, selv om den er smertefull, og fokusere innsatsen på å reorientere livet ditt, i stedet for å fortsette å kjempe og lide over det umulige.
Selvfølgelig er dette ingen enkel vei. Du må gjøre en rekke endringer som involverer introspeksjon, egenomsorg og, om nødvendig, hjelp fra en profesjonell psykolog. Her er noen nyttige tips.
1. Fokuser på hverdagen din
Du må holde deg aktiv og ikke forsømme dine daglige aktiviteter. Dette vil hjelpe deg å ikke dvele ved tanken om at det er komplisert eller umulig for deg å bli mamma. Dessuten, ved å fortsette med dine daglige oppgaver, vil du ikke miste de vanligste forsterkerne.
2. Del byrden din med å ikke kunne bli mamma
Når du har mennesker rundt deg som elsker og støtter deg, husk at de er der for å gjøre livet ditt mindre smertefullt. Nyt deres tilstedeværelse og la deg selv bli tatt vare på. Din smerte er din alene, men det skader aldri å ha noen som hjelper deg med å takle den.
3. Ikke slutt å være intim med partneren din
Hvis både du og partneren din ønsket barn, kan dere ha brukt deler av (eller hele) forholdet deres på å prøve å bli gravid. Pass på at virkeligheten av å ikke være i stand til å gjøre det ikke får deg til å forsømme forholdet til partneren din.
4. Fokuser på smerten og la den så ligge
Som vi nevnte tidligere, er det nødvendig, men vanskelig å akseptere en uønsket virkelighet, for eksempel et liv uten barn. En del av restitusjonsprosessen består i å fokusere på den emosjonelle smerten, analysere den og møte den for å forlate den.
Skyldfølelser og tanker om mindreverdighet eller angst er en del av denne følelsesmessige rammen. Likevel bør de ikke feste seg.
5. Planlegg fremtiden din
Oppgaven med å akseptere visse begrensninger i nåtiden innebærer å begynne å reorientere fremtiden. Hvis du har reservert en veldig viktig plass til barnet ditt, er det helt normalt å føle at alt faller fra hverandre.
En god øvelse for å overvinne det er å visualisere en tidslinje der du går videre i andre mål i livet ditt.
Viktigheten av profesjonell hjelp
Manglende evne til å få barn kan være en belastning som krever profesjonell intervensjon. Dette er ikke så mye på grunn av selve situasjonen, men alt som det forårsaker, for eksempel angstlidelser eller depresjon.
Derfor, hvis du synes situasjonen med å ikke kunne bli mamma tynger deg, ikke nøl med å bestille en psykologkonsultasjon. Å akseptere virkeligheten betyr ikke resignasjon. Det gir deg mot til å takle det som sårer deg. Dessuten trenger du ikke gjøre det alene.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Abajo-Llama, S., Bermant, C., Cuadrada-Majó, C., Galaman, C., & Soto-Bermant, L. (2016). Ser madre hoy: abordaje multidisciplinar de la maternidad desde una perspectiva de género. MUSAS. Revista de Investigación en Mujer, Salud y Sociedad, 1(2), 20-34.
- Jiménez Lagares, I. (2003). Ser madre sin pareja: circunstancias y vivencias de la maternidad en solitario. Portularia: Revista de Trabajo Social, 3, 161-178.
- DePaulo, B (2021). The Psychology of Feeling Sad About Not Having Children. Psychology Today. https://www.psychologytoday.com/intl/blog/living-single/202106/the-psychology-feeling-sad-about-not-having-children
- Vasquez, A (2020). 9 Ways to Handle Never Being a Parent, But Not By Choice. Cake. https://www.joincake.com/blog/coping-with-never-being-a-parent/