Når bør vi ta en konfrontasjon og når bør vi holde tilbake?

Aggresjon er en av de minst forståtte og dårligst administrerte instinktene hos mennesker. Generelt bærer aggresjon negative konnotasjoner. Det er imidlertid en del av vår overlevelses-verktøykasse, og det tjener et grunnleggende formål. Et eksempel der dette kommer til liv er en situasjon der vi må kreve hva vi vil ha eller der vi bør ta en konfrontasjon.

Ofte er vi bombardert av tvil om at dersom vi konfronterer noen, er vi altfor følsomme overfor noe som ikke er verdt oppstyret. Er dette virkelig en kamp jeg trenger å kjempe? Det er ikke et enkelt valg, og det er avhengig av den subjektive verdien bestemt av hvert individ. Med andre ord, mer avhengig av humøret vårt enn noen objektiv virkelighet.

Dilemmaet av om du skal eller ikke skal kreve det du vil ha kan være mer relevant enn du først forstår. Når det er nødvendig å kreve og du ikke gjør det, tillater vi at andre kjører over oss. Når vi konfronterer noen over noe som ikke fortjener all innsatsen, kan vi ende opp med å provosere unødvendig konflikt. Begge valgene kan være avgjørende hvis situasjonen det dreier seg om er viktig nok.

Når bør vi ta en konfrontasjon?

Spørsmålet er: hvilke kriterier skal vi bruke for å avgjøre når det er riktig å dytte tilbake mot en irriterende, ubehagelig, eller skadelig situasjon? Det første vi må understreke er: ikke alle klager, enten de er personlige eller forretningsrelaterte, er gyldige.

Først, kan vi forsikre oss om at å løfte frem problemet er uunngåelig når:

• En grunnleggende menneskerettighet er satt spørsmål ved. Du bør aldri være stille i dette tilfellet. Å ikke snakke ut under visse omstendigheter åpner døren for utrolig respektløshet og mangel på hensyn.
• Når skaden som blir gjort vil strekke seg utover de umiddelbare konsekvensene og påvirke generell, middels og langsiktig velvære. I dette tilfellet, vil det å ikke si noe kunne forlenge en negativ erfaring.
• Når en pakt eller avtale blir brutt med viten og vilje. Dersom en avtale har blitt inngått for deretter å brytes, er det en solid grunn for å ta en konfrontasjon. Man kan ikke endre reglene i et spill mens man spiller. Hvis du ikke klager, aksepterer du denne nye normalen selv om den kan bringe med seg fordommer ovenfor visse mennesker.
• Når det truer menneskelig verdighet. Dette kan bety fysiske, verbale eller symbolske trusler. Ingen av disse er akseptable. Å forbli stille eller inaktiv er det samme som å godkjenne en slik handling.

Når bør vi holde tilbake?

Akkurat som det er kriterier for å bestemme når man skal snakke, er det også signaler som antyder når en konfrontasjon kan være overflødig. For det første, når noen gjør oss vondt, irriterer eller påvirker oss ufrivillig. I disse eksemplene er det ingen bakenforliggende hensikt for å påføre skade. De endte opp med å påvirke noen andre uten å mene det på grunn av omstendighetene. Hvorfor konfrontere dem i dette tilfellet?

Det er ikke en god idé å forårsake konfrontasjoner på grunn av skade gjort på egoet eller forfengelighet. For eksempel, når noen ikke inviterer oss til en gruppeaktivitet som vi forventet å være med på. Eller når vi ikke blir behandlet som konger og dronninger, selv om de ikke nødvendigvis behandler oss dårlig heller. I disse tilfellene kommer frustrasjonen vår fra et narsissistisk sted som vi må overvinne i stedet for å rettferdiggjøre.

Ett tilfelle der vi aldri bør ta en konfrontasjon er når vi gjør noen en tjeneste som de aldri gjengjelder. Dersom det ikke var noen tidligere avtale, har alle rett til å avgjøre om tjenesten skal gjengjeldes eller ikke. Det er da opp til deg om du vil gjøre dem en annen tjeneste en i fremtiden.

Konfrontasjon er en form for kunst

Når du bestemmer deg for at det er hensiktsmessig å konfrontere noen, betyr det ikke at du vil starte en krangel. Det kan være konflikt, og du har funnet deg selv i en situasjon der en part har handlet negativt mot den andre. Du må unngå overdreven aggresjon eller uvilje for å finne en løsning på problemet.

Det er alltid bedre å legge frem saken din når følelsene har roet seg, i stedet for når de er helt ferske. Når noen gjør oss vondt, føler vi frustrasjon. Samtidig kan det føre til sinne, men ofte blender det oss fra å vurdere og tilnærme seg situasjonen på riktig måte. Det er derfor det er bedre å roe seg før du velger å ta en konfrontasjon.

Det neste trinnet er å tydelig legge frem klagen din. Forklar hva skaden var og hvorfor den ble gjort. Påpek hvordan denne handlingen gikk imot dine rettigheter, avtaler eller indre kode. Spør om eller krev en forklaring og, avhengig av situasjonen, en unnskyldning eller tilbakebetaling for den skaden som er forårsaket. Alt dette kan skje uten å bli sint. Ingenting fungerer som logikk for å reparere slike vanskeligheter.