Mindfulness-øvelser for barn

Mindfulness kan være veldig verdifullt for barn. Men hva innebærer teknikken og hvordan kan barn bruke den? Finn det ut her.

Skrevet og verifisert av psykologen Gorka Jiménez Pajares.

Siste oppdatering: 18 mai, 2023

Stress kan påvirke barn. Derfor hjelper det å gi dem strategier som mindfulness dem med å håndtere ugunstige situasjoner bedre og få en bedre livskvalitet i fremtiden. I denne artikkelen vil vi foreslå fem korte øvelser.

Mindfulness er potensielt en viktig vei mot emosjonell selvregulering. Dette betyr at det lar barn selvregulere seg ved å rette fokuset på oppmerksomheten sin på en bestemt måte. De fokuserer fullstendig bevisstheten sin uten fordømmelse på det som kommer til tankene her og nå.

Det kraftige verktøyet mindfulness

Ifølge forskning publisert av det akademiske forlaget, Elsevier, gir mindfulness barn verktøy til å håndtere stressende situasjoner uten å prøve å modifisere opplevelsen av ubehag (Perry-Parrish et al., 2016). Dette er viktig, siden våre umiddelbare reaksjoner har en tendens til å være å prøve å redusere eller eliminere smertefulle opplevelser.

Men hensikten med mindfulness er å oppnå en balanse mellom ønsket om å bli bedre og den bevisste og frivillige aksepten av at smerte er uunngåelig og iboende ved å være menneske.

På grunn av stress i barndommen kan visse psykiske konsekvenser forbli (Perry-Parrish et al., 2016). Disse kan være internaliserende problemer, for eksempel depressive lidelser, eller eksternaliserende problemer, for eksempel forstyrrende lidelser.

Mindfulness-øvelser for barn

Nylig publiserte General Council of Spanish Psychology, via nettstedet Infocop, en mindfulness-veiledning for barn. Den inkluderer noen enkle øvelser for å praktisere mindfulness. Her er fem av dem.

1. Kaste blomster

Be barnet ditt om å forestille seg at de plukker 20 blomster på en åker. Så setter de seg på en stor stein midt på veien. Nå bør de umiddelbart lukke øynene og være oppmerksom på pusten sin. Når de puster inn, bør de forestille seg at de plukker opp en blomst. Når de puster ut, må de forestille seg at de kaster en blomst.

2. Pling en bjelle

Få dem til å plinge med en håndbjelle og lytte til lyden forsvinner. Lukket de øynene sine? Ble de distrahert? Eller tenkte de på noe spesielt? Hvis oppmerksomheten deres drev til andre stimuli, be dem om å gjenta øvelsen. Målet er at de med trening øker oppmerksomhetsspennet.

3. Pizzamassasje

Få barnet ditt til å gi deg en massasje, elt musklene dine som pizzadeig. Be dem gni hendene godt sammen når de er ferdige. Spør dem om hendene føles varme og å fokusere på den følelsen. Målet er å komme i kontakt med og være oppmerksom på en annen persons kropp.

4. Pust

Be dem fokusere oppmerksomheten på luftstrømmen som går opp og inn i lungene. La dem bruke pusten som et anker til nåtiden. Hvis de blir distrahert fra oppgaven, spiller det ingen rolle, de kan alltid omdirigere oppmerksomheten til forankringen av pusten. Fortell dem at de skal forestille seg at lungene er en ballong som utvider seg når luft kommer inn.

5. Bruk RAIN-teknikken

Selvregulering av følelser involverer en rekke faser. Ifølge veiledningen (Infocop, 2022) kan barnet bruke akronymet RAIN (KAOS) som en måte å fremme selvregulering:

• Recognize – Kjenn. Barnet identifiserer hvilke følelser de føler. For eksempel sinne eller tristhet.
• Acceptance – Aksepter. De gir slipp på følelsen, uten å dømme, unngå eller avvise den. De bør vente til følelsene mister intensiteten.
• Investigate – Observer. De spør seg selv i hvilken del av kroppen de kjenner følelsene. Svaret på dette spørsmålet fremmer større selvregulering gjennom kroppsgjenkjenning eller kroppsskanningsteknikken.
• Not turning off – Slå ikke av. Å lokalisere, identifisere og akseptere følelsen hjelper barnet til ikke å la noen ubehagsfølelse ta overhånd. Etter å ha observert følelsen slipper de den og fortsetter å gjøre pusteøvelser.

Effektene av mindfulness i barndommen

Å lære barn mindfulness og hvordan de skal leve her og nå er en virkelig verdifull leksjon. Bortsett fra å redusere stress, gir det dem bedre kontroll over deres emosjonelle kosmos. Dessuten gir det dem en følelse av ro som er avgjørende for å leve i dagens stressende samfunn.

Mindfulness i barndommen lar barn bedre selvregulere seg. Forskning utført av Dr. Perry-Parrish et al., (2016) identifiserte følgende effekter av mindfulness:

• Redusert grubling, angst, sinne og ubehagelige tanker og følelser.
• Økte adaptive mestringsstrategier. For eksempel økt selvkunnskap, større impulskontroll, bedre oppmerksomhet og økt kognitiv fleksibilitet.

Til slutt fremmer og forsterker mindfulness en større aksept for ubehagelige hendelser. Sammen med de ovennevnte fordelene, bidrar det til økt selvinnsikt. Dette betyr at aversive følelser, som angst eller irritabilitet, i stedet for å unngås, kan aksepteres inntil intensiteten avtar.