Menneskelig medfølelse: Einstein og hans tanker
I 1950 skrev Albert Einstein et brev til en far som nettopp hadde mistet sin lille sønn til polio. Brevet var fullt av dybde og symbolikk. Noen tiår senere publiserte New York Times brevet. Einstein visste aldri at hans formel for overlevelse og håp ville bli delt med alle. Faktisk demonstrerte dette brevet hans tanker om menneskelig medfølelse helt perfekt.
En av de første tingene folk legger merke til ved brevet er at ordene inneholdt en slags filosofi. Det kunne ikke kalles religion, men det kunne kalles en viss type kosmisk åndelighet, sammen med en følelse av transcendens.
Albert Einstein var relativitetsteoriens far. I dette brevet forklarte han hvordan vi kan lindre smerten av tap hvis vi forstår at hver og en av oss utgjør en del av en mye større helhet. Videre forblir det vi tror er borte i oss, i alle ledd av vårt vesen.
Fem år etter at han skrev brevet døde Albert Einstein av en aneurisme. På en eller annen måte, og nesten uforvarende, bidro han med denne unike gaven i tillegg til den allerede enorme arven innen vitenskap, spesielt fysikk. Budskapet begynte å sirkulere mye med fremveksten av Internett og sosiale nettverk. I dag er budskapet hans mer relevant enn noen gang.
“Et menneske er en del av helheten, av oss kalt “universet”, en del begrenset i tid og rom. Man opplever seg selv, sine tanker og følelser som noe atskilt fra resten – en slags optisk villfarelse av ens bevissthet. Det å streve for og frigjøre seg fra denne villfarelsen er det eneste problemet med sann religion.”
– Albert Einstein –
Menneskelig medfølelse: Einstein og hans synspunkter
Vi overser ofte det faktum at Albert Einstein var mer enn bare en strålende forsker. Han var en humanist, en fiolinist, og han var forpliktet til sosiale verdier. Videre var han en beundringsverdig lærer og en trofast venn. Faktisk gjenspeiler hans korrespondanse og dokumenter fra Princeton University dette faktum.
Blant dette omfattende utvalget av korrespondanse er brev fra personligheter som Sigmund Freud, Bertrand Russell, Thomas Mann, George Bernard Shaw, Franklin D. Roosevelt og Albert Schweitzer. Videre finnes det brev i det enorme havet av korrespondanse som forteller oss at Albert Einstein fremfor alt var enormt støttende når andre led.
Et eksempel kan sees i brevet han sendte til dronningen av Belgia. Elizabeth av Bayern og Albert Einstein var nære venner og delte en lidenskap for musikk. I 1934 døde mannen hennes i en klatreulykke, en tragedie som ødela henne. Imidlertid fant relativitetsteoriens far på en eller annen måte de rette ordene for å trøste, oppmuntre og gi henne styrke.
Han gjorde det samme for Robert S. Marcus, en trofast og elsket venn som mistet sønnen i 1950. I dette brevet er det et bestemt konsept som skiller seg ut det fra de andre brevene. For Einstein var menneskelig medfølelse en mekanisme for frelse og måten vi gir mening til livet på.
Et brev full av symbolikk
Det er vanskelig å gi håp til de som har mistet de mest dyrebare tingene for dem. I disse tilfellene nytter det ikke å si “Jeg beklager” eller “De vil alltid være i hjertet ditt“. Det Albert Einstein prøvde å gjøre i brevet sitt, var å invitere Mr. Marcus til å se utover sin egen smerte og se at hver enkelt av oss er en del av en mye større helhet.
Vi skal ikke lide kvalen og smerten ved tap for alltid. Vi må overskride disse tilstandene og føle menneskelig medfølelse, kjærlighet og hengivenhet for alt som omgir oss.
“Denne vrangforestillingen er et slags fengsel for oss, som begrenser oss til våre personlige ønsker og kjærlighet til noen få personer nærmest oss. Vår oppgave må være å frigjøre oss fra dette fengselet ved å utvide vår sirkel av medfølelse til å omfavne alle levende skapninger og hele naturen i sin skjønnhet.”
– Albert Einstein –
Menneskelig medfølelse: Einstein og hans formel
Albert Einstein lærte oss at vi ikke eksisterer hver for oss. Faktisk har individualisme ingen mening eller hensikt i en gjensidig avhengig verden, et univers der vi alle er en del av en helhet. Menneskelig medfølelse lar oss transcendere, gå utover oss selv for å nå alt som omgir oss.
Den sanne menneskeheten går utover religioner, ideologier, egoisme, frykt og fordommer. Du bør imidlertid huske at Albert Einstein ikke var den eneste personen som ga dette kosmiske perspektivet til menneskelig medfølelse.
Faktisk minner Carl Sagan oss i en av bøkene sine om at vi bør bruke medfølelse, intelligens og teknologi. Sånn kan vi skape et meningsfylt og respektfullt liv med planeten, slik at vi kan berøre stjernene. Vi må ikke glemme ordene til disse to uforglemmelige personlighetene fra astronomien og fysikken.