Matlagingens terapi: se hva det kan gjøre med deg
Det handler om mer enn å bare konsumere mat for å fylle kroppene våre; matlagingens terapi har kraft til å redusere stress og angst. Vil du lære om hva matlaging kan gjøre for deg? Med tanke på alle matlagingsprogrammer på TV og alle ressursene på nettet, har matlaging blitt mer tilgjengelig. Vi lærer teknikker og hvordan vi kan jobbe sammen som et lag for å tilberede et måltid. Men hvordan kan matlaging være terapeutisk?
Matlaging og kreativitet
Si at du har planlagt alle måltidene dine for uken. Plutselig er det tirsdag og du mangler hovedingrediensen for en rett du planla å lage. Æsj! Har du til til å skaffe den? Vil naboen la deg bruke litt av deres? Her er løsningen: vær kreativ.
Kanskje retten du lager ikke ser helt ut som den du hadde i tankene. Eller kanskje du ikke får den nøyaktige mengden salt riktig den første gangen du lager den. Men å lære å kombinere matvarer og leke med teksturer og smaker kan være veldig bra for hjernen din.
Det du kanskje har tolket som et tilbakeslag er nå en mulighet. Å måtte endre planer på kort varsel gir deg sjansen til å være nyskapende. Du slipper fantasien løs og blir kreativ. Det gjør deg mer avgjørende, organisert og effektiv. Så mange nye ferdigheter!
Å gå ut av komfortsonen din og la deg bare se “hva som skjer” vil gi deg selvsikkerhet.
Matlaging gjør at du vokser
Noe annet matlaging gjør er å sette tålmodigheten din på prøve. Det tar tid, og uansett hvor mye hastverk du har med å spise eller servere det, kan du ikke endre det faktum. For å få det resultatet du vil, må du vente og la det ta den tiden det tar.
Det krever også koordinering og sensorisk bevissthet. Det gjør at du bruker sansene dine. Tenk på hvordan lukt, smak eller syn kan fortelle deg hvor maten er i matlagingsprosessen, og hvordan rette den opp om nødvendig.
Når du knar deig, bruker du også berøringssansen. For å se hvor brunet noe i ovnen er, bruker du synet. Derfor er sensorisk integrasjon en viktig del i matlagingen. Og det betyr at vi fokuserer på nåtiden.
Matlaging betyr samarbeid og kommunikasjon
Matlaging i en gruppe kan være morsomt og veldig givende. For eksempel, hvis noen har problemer med å delegere på jobb, kommer matlagingens terapi til god nytte. Det gir også praksis i å være forstående og sjenerøse til de som er vant til å være uavhengige.
Å dele arbeid er fundamentalt i alle områder i livet. Det gjelder for oppgaver hjemme, prosjekter på jobb og til og med en fest med venner. Å ha gode forhandlingsevner er viktig.
Matlaging hjelper oss med å lære hvordan hver persons rolle er viktig for å nå et felles mål. Ingenting er trivielt, og alt betyr noe. Hver person betyr noe i prosessen av å lage et måltid.
Matlagingens terapi mot depresjon og angst
Psykiatriske fagfolk anbefaler spesielt ofte matlagingens terapi for pasienter med depresjon, angst eller forhøyet stress. De lærer å lage mat, noen starter helt fra bunn. Å følge lærerens instruksjoner så de ikke går glipp av et steg og å lære så mange nye kulinariske teknikker, hjelper dem å koble seg fra problemene sine.
De fokuserer på matlaging, ikke tilstanden deres. Det gir dem et annet perspektiv på hva “psykologisk hjelp” kan være, siden de fleste ikke ser for seg et kjøkken når de tenker terapi. Matlaging kan være en effektiv del av en kognitiv atferdsmessig terapeutisk tilnærming.
Matlaging er læring
Uansett hvor gamle vi er, slutter vi aldri å lære. Jo mer vi aktiverer våre nevrale nettverk, desto mindre sannsynlig er det for oss å utvikle degenerative sykdommer som Alzheimers. Begynn å lage mat og hold deg frisk!
Å lære om ny mat, bruke nye matlagingsteknikker, prøve oppskrifter fra venner og familie, skape nye retter … Alt holder hjernen aktiv. Og i tillegg til alle de individuelle fordelene kan matlaging også være en fin måte å bringe folk sammen.
