Margaret Floy Washburn: Første kvinnelige psykolog
Margaret Floy Washburn var en briljant student som var forut for sin tid. Hennes karakter og målbevissthet gav henne respekten til mange av sine psykolog-kolleger. Ettersom universiteter ikke aksepterte kvinner på denne tiden, kunne hun bare delta ved å være en “lytter”. Men til tross for alt dette vil vi alltid huske henne som den første kvinnen til å få doktorgrad i psykologi.
Når vi tenker på pionerer innenfor psykologi, tenker vi gjerne på viktige navn som Sigmund Freud, Piaget og Jung. Ja, de var veldig viktige bidragsytere. Men mange kvinner som også var pionerer innenfor psykologi holdt seg i bakgrunnen, overskygget av mennene i sin tid.
Margaret Floy Washburn og fordommer
Almenheten har mange fordommer mot de mest fremragende figurene innenfor psykologi. Vi er rett og slett ikke bevisste kvinners rolle på mange områder. De var til og med pionerer i mange felt. Historiene og oppdagelsene deres har ofte blitt tåkelagt eller overskygget av mennene fra deres tid. På grunn av dette er det vanskelig å dra dem ut av historiens skygger.
Akkurat som alle andre disipliner, har psykologien vært avhengig av kvinner som har gitt betydelige bidrag til dens utvikling. Men de har nesten alltid måttet overkomme store hindringer for å kunne bli anerkjent av sine likemenn.
I stedet for å hjelpe dem, prøvde de heller å demonstrere mot kvinners fysiske, moralske og sosiale manglende evner til å kunne bidra med noen alvorlig form for vitenskapelig kunnskap.
Et veldig klart eksempel på dette er Margaret F. Washburn. Som vi nevnte tidligere, ville ikke Columbia University akseptere henne som student fordi hun var en kvinne. Hun overkom enorme hindringer for å jobbe som psykolog i akademiet. I tillegg ble hun også ekskludert fra forskjellige vitenskapelige samfunn, som “eksperimentalistene”, som ble ledet av Edward B. Titchener.
Frem til godt inn i det 20. århundret, nektet universiteter kvinner adgang. I tillegg ville heller ikke mange yrker som krevde noen form for forskning akseptere dem. Til dette må vi legge til tilfeller av kvinner hvis historier og liv har blitt fullstendig utvisket av historien. Og med dem all deres forskning og oppdagelser.
“Historien om menns opposisjon til kvinners frigjøring er kanskje mer interessant enn historien om frigjøringen i seg selv.”
– Virginia Woolf –
En historie om resiliens
Margaret Floy Washburn ble født i 1871 i New York. Hun var enebarn og familien hennes flyttet regelmessig, ettersom faren hennes var kapellan i den anglikanske kirken, og han måtte ofte flytte rundt til forskjellige menigheter.
Hun var en briljant student og bestemte seg for å studere psykologi ved Columbia University i New York. Hun valgte dette universitetet fordi professor James McKeen Cattell underviste der. Han var en av de viktigste psykologene på 1800-tallet og tidlig 1900-tall.
Som en representant for den såkalte amerikanske skolen for psykologi, hjalp han med å etablere psykologi som en “troverdig” vitenskap. Frem til da hadde det blitt ansett som en pseudovitenskap.
Til tross for sin strålende akademiske bakgrunn, aksepterte ikke Columbia University kvinnelige studenter. Derfor kunne Washburn kun delta som “lytter”. Da Cattell observerte sin students interesse, oppmuntret han henne til å søke på Cornell University der hun var heldig nok til å jobbe under veiledning av Titchener.
En eksperimentell undersøkelse
Hun utførte en eksperimentell undersøkelse av metodene for likeverdighet i taktil persepsjon og mottok en mastergrad for dette arbeidet. Hun utviklet deretter sin doktorgradsavhandling om innvirkningen av visuelle bilder på bedømmelsen av taktil distanse og retning.
Titchener sendte dette til avisen Philosophische Studien som publiserte det i 1895. Året før ble hun den første kvinnen til å få en doktorgrad i psykologi.
I 1908 publiserte Margaret Floy Washburn sin viktigste og mest velkjente bok, The Animal Mind (Dyresinnet, ikke oversatt til norsk). Dette var en bok om komparativ psykologi sammensatt av forskning på eksperimentelt arbeid i dyrepsykologi.
Teksten dekker en lang rekke aktiviteter relatert til sanser og persepsjon. Washburns arbeid ble støttet og anerkjent. Hun var åpenbart likegyldig overfor kjønnsdiskrimineringen mot henne.
Grunnet hennes forsonende natur ble hun en av de to første kvinnene som ble tatt inn i klubben med “eksperimentalister”. Dette skjedde etter grunnleggeren Titcheners død, etter å ha ekskludert kvinner i 25 år.
Dr. Washburns liv var uten tvil et spennende et. Hun kjempet til det siste for å nå de målene hun hadde satt for seg selv. Men selv om kollegene hennes anerkjente prestasjonene hennes, har historien ennå ikke gitt henne den relevansen og sosiale anerkjennelsen hun virkelig fortjener.
“Enhver som vet noe om historie, vet at de store sosiale endringene er umulig uten den feministiske gjæringen. Sosiale fremskritt kan måles nøyaktig ut ifra det svake kjønnets sosiale stilling.”
– Karl Marx –