Livet er flyktig: Lev det
Vi er alle skapt av øyeblikk og minner. Faktisk er vi bare reisende i tid, men oppfører oss som om vi vil leve for alltid. Sannheten er imidlertid at alles liv er flyktig. Livene våre er som fotspor i sanden som bølgene umiddelbart sletter. Til tross for dette har du en tendens til å tro at du er laget av stein.
Du insisterer på å leve livet ditt og tenke på hva som sårer deg og angre på det du ikke har. Derfor glemmer du å nyte det du har. Du lar tiden gli unna, og tror ikke et øyeblikk at ingenting varer evig, enten det er noe du elsker eller noe som sårer deg.
Du vil ha alt nå. Du gir ikke deg selv rom til å puste. Alt går for fort til at du kan nyte det. Det ser ut til at i dagens verden av hurtigmat, ekspressdating og timeplaner tettskrevet med arbeidsavtaler, har du mistet perspektivet på verdien av tid. Du bekymrer deg mer for lidelse enn å nyte de enkle tingene i livet.
“Du lever bare én gang men hvis du gjør det riktig er én gang nok.”
– Mae West –
Livet er flyktig, lev i øyeblikket
Du vet ikke hvordan du skal leve i øyeblikket. Du foretrekker å bevege deg raskt, se på bakken i stedet for å nyte stedet der du er. Du foretrekker å løpe i stedet for å gå og puste i det som omgir deg. Du foretrekker å la tiden gli mellom fingrene enn å gripe øyeblikket med kraft og leve det uten frykt.
Du vil ha alt umiddelbart fordi det alltid finnes noe viktigere, noe utover å nyte det nåværende øyeblikket. Derfor glemmer du å nyte det du har fordi du aldri stopper lenge nok til å innse det. Du lever innelåst i en tunnel av tid, en mørk tunnel som hindrer deg i å se hva som omgir deg og som skyver deg blindt mot en usikker fremtid.
“Alt som er verdt å gjøre er verdt å gjøre sakte.”
– Mae West –
Du lever livet ditt som om du vil leve for alltid. Du nyter ikke det du har rundt deg. Videre oppfører du deg som om det er god tid til å nyte de gode tingene når det i virkeligheten ikke er det.
Du sitter fast i din egen lidelse
Når noe gjør deg vondt, blir du sittende fast i følelsene av smerte. Du fordyper deg i det vonde og omfavner skaden som om det ikke var noe annet i verden enn dine problemer. Du blinder deg selv for smerten og slutter å se hva annet som finnes der ute.
I tillegg ser man ikke etter løsninger. Samtalene dine blir monotone fordi tiden stoppet for deg da du begynte å lide. Når du har det vondt, anerkjenner du ikke at livet er flyktig fordi det virker evig og fullt av lidelse.
I lidelsens sorte hull som du gjerne ser deg selv omsluttet av, lukker du øynene for lyset som hjelper deg å flykte fra problemene dine. Det er fordi du bare er i stand til å føle at de gode tingene alltid går forbi deg. Du glemmer å minne deg selv på at livet er flyktig og smerten din bare er midlertidig.
Livet er flyktig, lev det uten frykt
Det er best å minne deg selv på at livet er flyktig og det beste er å leve det til det fulle uten frykt. Velg nøye hvordan du bruker disse dyrebare øyeblikkene. Du bestemmer selv om du vil tro at et glass vann er halvfullt eller halvtomt. Begge utsagnene er riktige, men den mest optimistiske måten er den som får deg til å nyte livet ditt mest.
Ting skjer og endres. Du kan bestemme hvordan du opplever dine egne situasjoner, både de gode og de dårlige. Du kan nyte hvert øyeblikk og unnslippe lidelse. Begge må imidlertid godtas i rimelig mengde.
Det er du som bestemmer hvordan du skal bruke hvert minutt, hvordan du fargelegger hvert minne og hvordan du aksepterer hvert øyeblikk. Du lever livet ditt og former nåtiden din. Bare du kan bestemme om du vil nyte hvert trinn på veien eller holde fast ved frykten din og være ulykkelig.
Når slutten kommer, er det bare du som kan unngå å ønske deg mer tid til å gjøre det du ikke har gjort. Men ingen kan gi deg mer tid. Livet er flyktig. Bare du kan bestemme om du drar nytte av det eller lar det passere. Hvert sekund teller, lev hvert og ett og ikke se deg tilbake. Lev, ellers vil du angre.
