Lær alt du trenger å vite om antipsykotika
Man kan kun få tak i antipsykotika på resept. De er godkjent for behandling av psykiske helseproblemer karakterisert av psykotiske symptomatologier. Noen eksempler er schizofreni, schizoaffektiv lidelse og noen former for bipolar lidelse, samt alvorlig depresjon.
Noen typer antipsykotika kan også brukes til å behandle alvorlig angst (men bare i veldig små doser), så vel som fysiske problemer, balanseproblemer og kvalme. Leger anbefaler dem imidlertid ikke for psykotiske symptomer på demens.
Et annet navn på disse medikamentene er “nevroleptika”. Noen foretrekker dette begrepet fordi det betyr “å ta over nervene”, noe som beskriver nettopp hva stoffet gjør.
Vitenskapen bak antipsykotika
Det er flere mulige forklaringer på den potensielle effektiviteten til antipsykotiske medisiner:
- De forhindrer dopaminvirkningen. Vi vet at de fleste av disse medisinene blokkerer noen dopaminreseptorer i hjernen. Dette reduserer flyten av meldinger under psykotiske tilstander.
- Endringer i andre kjemiske stoffer i hjernen. De fleste antipsykotika-typene påvirker også andre kjemiske stoffer i hjernen, som serotonin og noradrenalin. Disse to nevrotransmitterne hjelper deg med å regulere humøret.
Dopaminergiske veier ved schizofreni
En av de mest aksepterte hypotesene om schizofreni hevder at dopamin er den primære nevrotransmitteren som er involvert i schizofreni. Dopamin påvirker mange av hjernens veier:
- Den mesolimbiske veien. Dette er en samling av dopaminfrigjørende nevroner som projiseres fra det ventrale tegmentale området til Nucleus accumbens i det ventrale striatum. Når denne veien er overaktiv, forårsaker den vrangforestillinger og hallusinasjoner.
- Den mesokortiske veien. Forskere skiller mellom veien som går fra den prefrontale dorsolaterale cortex og den som går fra den prefrontale ventromediale cortex. Hyperaktivitet i den første forårsaker de negative og kognitive symptomene på schizofreni. Når den andre veien er hyperaktiv, forårsaker den negative følelsesmessige symptomer.
Andre dopaminergiske veier:
- Den nigrostriatale veien. Dette er en del av det ekstrapyramidale nervesystemet. En dopaminmangel i denne veien kan føre til Parkinsons sykdom, mens et overskudd kan forårsake hyperkinetiske bevegelser.
- Den tuberoinfundibulære veien. Denne veien regulerer prolaktinfrigjøring, som er hemmet av dopamin.
Hovedtypene av antipsykotika
Disse stoffene faller inn i to klassiske kategorier: førstegenerasjons-antipsykotika (gamle) og andregenerasjons-antipsykotika (ny). Begge kan være effektive, men de har forskjellige bivirkninger.
Hovedforskjellen mellom disse to gruppene er at den første generasjonen blokkerer dopamin, mens den andre generasjonen påvirker serotoninnivået.
Noe forskning antyder at visse andregenerasjonsmedisiner har mindre markerte bivirkninger når det gjelder kroppsbevegelse, enn den første generasjonen.
Antipsykotika: Første generasjon
Forskere utviklet disse stoffene på 1950-tallet. De er delt inn i forskjellige kjemiske grupper. Alle av dem handler mer eller mindre på samme måte, og pasienter tar dem vanligvis oralt.
Disse medikamentene kan forårsake ekstrapyramidale bivirkninger som:
- Døsighet
- Opphisselse
- Munntørrhet
- Forstoppelse
- Synsproblemer
- Følelsesmessige blokkeringer
- Brystvortesekreter
- Amenoré (fravær av menstruasjonen)
- Stivhet eller muskelspasmer
Noen “typiske” førstegenerasjons antipsykotika er: klorpromazin, flupentiksol, flufenazin, haloperidol, loksapin, perfenazin, pimozid, trifluoperazin, tiotixen og zuclopenthixol.
Antipsykotika: Andre generasjon
Helsepersonell foretrekker generelt å foreskrive andregenerasjons antipsykotika, som forskere utviklet på 1990-tallet. De har en tendens til å ha mildere nevromuskulære bivirkninger enn førstegenerasjons-medisiner.
De forårsaker også færre seksuelle bivirkninger sammenlignet med eldre medisiner. Imidlertid er det mer sannsynlig at disse nyere iterasjonene forårsaker metabolske problemer, inkludert rask vektøkning.
Klozapin er den eneste medisinen som er godkjent av FDA for å behandle schizofreni som er resistent mot andre behandlinger. Leger foreskriver det for å hjelpe schizofrene pasienter med selvmordstankene sine.
Noen eksempler inkluderer risperidon, kvetiapin, olanzapin, ziprasidon, paliperidon, aripiprazole og klozapin. Klozapin er annerledes enn resten av medisinene, noe vi vil snakke mer om senere i denne i artikkelen.
Helsepersonell bruker slik andregenerasjons-antipsykotika for å behandle angst- og humørsykdommer, bipolar lidelse, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og tvangslidelser (OCD). De gjør dette til tross for at FDA ikke offisielt har godkjent bruken av disse medisinene for disse spesifikke lidelsene.
Antipsykotika-typene med flest bivirkninger
Med unntak av klozapin, er begge medisingruppene like effektive. Legene velger medisiner basert på bivirkningene.
En fordel med atypiske nevroleptika er at de ikke bidrar til den dopaminerge blokkeringen i den mesolimbiske veien, noe som er gunstig for pasienten. Dessuten øker de dopaminsekresjonen i den nigrostriatale og mesocorticale veien. Dette reduserer de ekstrapyramidale effektene og negative symptomene forårsaket av den dopaminerge blokkeringen.
Gitt at de fleste av de kliniske forsøkene har sammenlignet medisiner med haloperidol i en relativt høy dose, er det tvil rundt denne mulige fordelen. Det virker også som om det er andre vanlige bivirkninger.
Forskere mener at atypiske antipsykotiske medikamenter kan være mer effektive enn eldre medisiner for å behandle negative påvirkninger eller bare generelle negative symptomer (nedgang i pasientens tenkning og atferd).
Eksperter forbinder også klozapin med en høyere forekomst av antikolinergiske effekter (som ligner på de ved klorpromazin) og agranulocytose. Forekomsten av disse spesifikke problemene med resten av de atypiske antipsykotiske medisinene er ikke høyere enn ved haloperidol.
Antikolinergiske effekter, søvnighet, hypotensive muskler og vektøkning er vanlige bivirkninger når man bruker atypiske antipsykotika. Det ser også ut til å være en høyere risiko for hyperglykemi, spesielt med klozapin og olanzapin.
Hyppigheten av noen bivirkninger avhenger av den typen atypisk antipsykotika du tar. Det er umulig å trekke pålitelige konklusjoner om medisinene fordi vi ikke har nok forskning på emnet. Ikke ennå …
