Kunstig generøsitet: en narsissists felle

4 minutter

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Falsk eller kunstig generøsitet er en av de vanligste og mest skadelige formene for hykleri. Dette er de menneskene som ikke gjør tjenester fordi de er snille, de gjør dem ut av egeninteresse. Det er den klassiske narsissistiske fellen, de gjør en tjeneste for andre for å kunne manipulere dem.

Noen psykologer mener at ektefølt, uselvisk generøsitet ikke alltid er naturlig for oss som rase. Vi er ikke alle knyttet sammen av genuin empati. Dette er sant, selv om de fleste av oss vet at samarbeid har bidratt til vår overlevelse som art.

Falsk generøsitet er åpenlyst tilstedeværende i verden. Noen mennesker er så vennlige og oppmerksomme fordi de vil ha noe i gjengjeld. Politikere gjør det, noen av familiemedlemmene dine gjør det helst sikkert og sjefer gjør det med sine ansatte fordi de vet at vennlighet kan øke prestasjonen deres. Med unntak av situasjoner der en ansatt blir syk eller har en krise i familien, da kan sjefens generøsitet fort forsvinne.

Som du ser kan det være mange forskjellige skjulte interesser bak en persons tilsynelatende empatiske og støttende handlinger. Vær oppmerksom på dette! Faktisk så kan det hende at du gjør noe av dette ubevisst selv.

Kunstig generøsitet og et narsissistisk samfunn

Bare tenk på en forelde4 som gir all sin oppmerksomhet til barna sine. Dette skjer selv om barna nå er eldre og har flyttet ut og kanskje desperat prøver å komme seg litt vekk fra de overhengende foreldrene. Foreldrene vet at barna kan klare seg selv, men de gir dem konstant oppmerksomhet for å føle seg bedre og anerkjente selv.

Dette er så vanlig at du antagelig har sett det hos foreldrene til en venn eller erfart det selv. Virkeligheten kan allikevel være mye mer komplisert hvis du ser litt lenger enn din egen familie. En stor del av samfunnet vårt utøver kunstig generøsitet.

I tillegg til dette forteller sosiologene oss at verden blir stadig mer narsissistisk. De sier at “meg og bare meg”-generasjonen blir større. Dette kan være veldig demotiverende å tenke på, men det er faktisk sosiale medier som gir oss denne ekstreme lysten til å rope ut ting som “hei, her er jeg! Se på meg. Følg meg. Lik meg. Gi meg positiv forsterkning!”

Tenk på kjendiser som bruker sosiale medier for å vise hvor generøse de er. De støtter sosiale saker, de samarbeider med frivillige organisasjoner, men meste parten av tiden er det kun for å selge sitt eget merke, altså dem selv. De bruker denne kunstige generøsiteten for å overbevise oss om hvor snille de er.

Bill Gates

La oss se på Bill Gates og forskjellen mellom kunstig generøsitet og ekte empati. Det fantes en tid der det stadig ble utgitt artikler om at noen av de rikeste og mest berømte menneskene på planeten ikke var særlig veldedige. Microsoft tjente haugevis av penger og donerte ikke noe av det til sosiale saker.

Men etter at Bill og Melinda Gates giftet seg opprettet de “Bill and Melinda Gates Foundation” eller Bill og Melinda Gates-stiftelsen. Nå gir den mer penger to saker som hører til sosiale problemer, helse og utdanning enn så og si alle andre.

Han må ha gått i tenkeboksen og funnet ut hvor viktig det er å hjelpe til i sånne saker og gjøre noe godt for samfunnet når man har muligheten. Dette er et eksempel som ser ut som genuin empati. Allikevel kan det selvfølgelig være rådgiverne hans som anbefalte dette for å forbedre Microsoft sitt image.

Kanskje Bill Gates kom til et punkt der han følte at han måtte donere penger for å føle seg som et godt menneske. Den sosiale erkjennelsen han kunne få fra å gi penger ville vært veldig tilfredsstillende. Dette er kunstig generøsitet.

De fire nøklene til kunstig generøsitet

Vår verden trenger ektefølt empati. Amin Maalouf er en velkjent fransk-libanesisk forfatter og ekspert i sosiale problemer, diskriminering og etiske konflikter. Han mener at hvis man oppdrar barn til å være empatiske som små vil det hjelpe menneskeheten å bli mer støttende og generøs. Uheldigvis dytter dagens dynamikk oss mer mot kaos og skadelig narsissisme.

Kunstig generøsitet er i midten av alt dette. Det er bare enda en del av en narsissistisk personlighet, så det er viktig å kunne gjenkjenne det i hverdagen. Dette er noen av hovenkarakteristikkene i kunstig generøsitet:

Kunstige eller selvopptatte gode gjerninger utført fra en maktposisjon. “Jeg er deg overlegen. Enten du liker det eller ikke gjør min generøsitet deg avhengig av meg.”
Det gjøres for å se bra ut.
De gir deg en følelse av “hvis ikke det var for meg ville du ikke vært i stand til å overleve eller løse dine egne problemer.”
Manipulasjon, utpressing eller følelsesmessige feller.

For å konkludere det hele kan vi at vi alle er viktige, unike og fantastiske, men vi må ikke glemme at vi har en forpliktelse til andre mennesker. Vi må aldri glemme å samarbeide. Og husk alltid hvor viktig det er å utøve genuin, uselvisk empati.