Kufungisisa: Faren ved å tenke for mye
I Zimbabwe har lokale stammer et uttrykk som oppsummerer de fleste moderne psykiske problemene perfekt – kufungisisa. Den bokstavelige oversettelsen av dette begrepet er å tenke for mye, enten det gjelder daglige problemer eller traumatiske hendelser i fortiden.
Blant Shona, en av stammene i regionen, er tendensen til å tenke for mye sett på som noe som ikke er bra for helsen. Det er en oppførsel som kan føre til både psykiske og fysiske problemer. For eksempel tror de innfødte at det å tenke for mye kan føre til både depresjon og angst, i tillegg til at det kan gi andre plager som utbrenthet og hodepine.
Men er det noen sannhet i begrepet kufungisisa? Kan det å tenke for mye faktisk skade oss? Det får du snart svar på.
Kufungisisa – når det å tenke for mye skader oss
Gjennom historien har mennesker alltid vært stolte av evnen til å reflektere. Til forskjell fra dyrene, som går etter instinkt, kan vi faktisk tenke og resonnere rundt det som skjer med oss. Men denne evnen er egentlig et tveegget sverd.
Andre arter har for eksempel ikke den samme evnen til å føle seg dårlige som det vi har. Og, selv om det kan virke som en selvmotsigelse, er det nettopp vår evne til å reflektere som kan gi oss alle mulige former for trøbbel.
Shona-stammen er ikke den eneste gruppen som har påpekt dette problemet med konseptet kufungisisa. Det er faktisk tvert imot. Moderne psykologi er basert på nettopp denne tankegangen. Siden fremveksten av kognitiv vitenskap har studier av hjernen vist oss at det som får oss til å føle oss dårlige ikke er det som skjer oss, men hvordan vi tenker om det som har skjedd og hvordan vi reagerer på det.
Albert Ellis, mannen bak rasjonell følelsesmessig oppførselsterapi, var veldig klar på dette. Det som påvirker oss er ikke det som faktisk skjer, men hva hjernen forteller oss at har skjedd. Så hvordan er det da mulig at våre egne hjerner gjør at vi blir triste eller sinte?
Å forstå hjernens rolle
Mennesker har utviklet seg i et ekstremt ugjestmildt miljø. Selv om vi akkurat nå lever i overflod tror hjernen vår at vi fremdeles lever i forhistorisk tid. Det er derfor mange av våre mentale funksjoner har blitt overflødig i dag.
En av dem er måten vi prosesserer informasjon på. Ettersom forfedrene våre var omgitt av farer, var det en nødvendighet at de la merke til alle negative og skumle aspekter og situasjoner i deres daglige liv. Hadde de ikke vært i stand til det hadde de ikke vært i stand til å forsvare seg fra ville dyr, løse problemer med matmangel eller å søke ly når det var nødvendig.
På grunn av hvordan evolusjonen fungerer fortsetter våre hjerner å fungere på samme måte den dag i dag. Vi fokuserer på alt som kan gå galt og på grunn av det har vi en tendens til å være negativt innstilte.
Shona-stammen visste da de skapte kufungisisa at det å se verden som noe ugjestmildt fikk oss til å føle oss dårlige. I dag fører det å tenke for mye bare til at vi uroer oss, kaster bort tid og fyller oss selv med angst.
Slik slutter du å tenke for mye
Rollen til oppfattelsen av hvordan du har det er så viktig at så godt som all psykologisk terapi fokuserer på nettopp det å endre hvordan du selv ser verden. I bunn og grunn er det to måter å gjøre dette på:
- Endre hva vi tenker om det som skjer med oss.
- Leve i nuet.
La oss se på de to måtene:
1. Å endre måten vi snakker til oss selv på
Den første responsen på angst som kommer fordi vi tenker for mye er rett og slett å endre hva vi sier til oss selv. Ifølge ideer som stoisme er det som skjer oss så godt som alltid totalt uviktig. Moderne kognitiv psykologi bruker denne tanken på å lære oss å vurdere tings betydning i et større perspektiv.
Ifølge denne tankegangen er det nesten ingenting som kan skje med oss som egentlig er så forferdelig. Hvis vi holder oss til den tanken vil mye av vår angst rett og slett forsvinne. Det å bekymre seg vil ikke gi mening ettersom vi vil tenke at vi vil klare oss, uansett hva som måtte skje.
2. Å leve i nuet
Filosofier fra tidenes morgen slik som Buddhisme og moderne trender som mindfulness er basert på det samme grunnprinsippet: Lidelse er en tanke. Dette er det samme konseptet som ga oss kufungisisa. De som følger disse måtene å tenke på søker å stilne sine egne sinn.
Dette er selvsagt ikke så enkelt som det høres ut, men det kan oppnås gjennom meditasjon og yoga. Forskning har vist at det å få våre hjerner til å være stille har en veldig positiv effekt på både vår fysiske og mentale helse.
Tanken på at kufungisisa eller det å tenke for mye kan skade oss har vært delt av nesten alle kulturer gjennom historien. Men med litt innsats kan vi alle lære å unngå dette problemet. Hvis du tror at du trenger hjelp, må du ikke nøle med å ta kontakt med en profesjonell. Med deres hjelp vil veien til mental frihet være mye enklere å gå.
