Konversjonslidelse og La Belle Indifférence
Konversjonslidelse, eller La Belle Indifférence, er en funksjonalitetslidelse, men symptomene er fysiske, nesten som om det var en organisk sykdom.
Somatiske symptomforstyrrelser er derivativer av hysteriske nevrose. Konversjonslidelse er en symptomatologi der kroppens funksjoner kan svekkes, og fremfor alt skjer alt dette uten fysisk skade og heller ikke som en del av en faktisk lidelse.
Man må ikke forveksle somatiske symptomlidelser, som konversjonslidelse, med psykosomatiske sykdommer, på grunn av det faktum at det førstnevnte har kjente patofysiologiske prosesser når psykiske faktorer er tilstedeværende.
Kliniske karakteristikker av konversjonslidelse
Konversjonslidelse betyr i bunn og grunn tap av enhver kroppslig funksjon. På grunn av dette kan man finne pasienter som plutselig har blitt blinde, mistet stemmen, fått et lammet lem, eller til og med veldig vonde hodepiner. Men ingenting kan forklare disse tingene. Så hvorfor forekommer de?
Konversjonslidelse manifesterer seg i histrioniske personligheter. En histrionisk personlighet pleier å vise påvirkelighet, overfladiskhet, emosjonell labilitet, avhengighet og egoisme. Det som er mest nevneverdig er at denne typen personlighet er mye mer sensitiv for somatiseringsforstyrrelser.
En karakteristikk ved konversjonslidelse, er den såkalte la belle indifférence, noe som betyr at pasientene ikke bekymrer seg over symptomene de erfarer.
La oss si at du våkner opp en dag og armen din er lammet. Dette vil bekymre deg, du vil analysere situasjonen, du vil oppsøke legen, og du vil føle deg engstelig for det. Det er normalt. Men dette skjer ikke hos pasienter med konversjonslidelse. De virker likegyldige overfor skammen sin.
Symptomene ved konversjonslidelse kan variere. Vanlige symptomer er blindhet, døvhet, lammelse, sviktende stemme og fullstendig eller delvis tap av følsomhet.
Symptomene manifesterer seg oftest hos ungdommer og unge voksne. De kan også manifestere seg i barndommen, spesielt hos barn under 10 år, og er begrenset til vanskeligheter med å gå, og anfall.
Kvinner har større sannsynlighet for å lide av denne tilstanden. Pasienter med lav sosioøkonomisk status, mindre psykisk utvikling, eller lavt utdanningsnivå har verre prognose, akkurat som kvinner under 40 år som kommer fra landlige hjem.
Symptomene har en tendens til å forsvinne etter et par dager med eller uten behandling. Dersom en person må takle en annen stressende hendelse, vil symptomene sannsynligvis oppstå igjen. Derfor er det en kronisk lidelse.
Forklaring og behandling
I de fleste tilfeller kan en stressende hendelse utløse lidelsen. Noen ganger kan symptomene være relatert til problemene som forårsaket dem. For eksempel, finnes det pasienter som føler smerter på samme sted som de har sett en annen person skade seg under en ulykke. Det kan også være en måte å få oppmerksomhet og kjærlighet på.
En god prognose avhenger av å identifisere den stressende hendelsen, en god premorbid funksjon, fravær av andre mentale eller fysiske lidelser, fravær av juridiske prosedyrer, og en kort symptomalogisk periode.
Kognitiv atferdsterapi blir brukt for å hjelpe pasienter med å minke angstnivået sitt og håndtere stress. Flere teknikker som hypnose og avslapning kan hjelpe. På samme måte hjelper psykodynamisk terapi med å løse underliggende intrapsykiske problemer.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Belloch, A., Sandín, B. y Ramos, F (2008). Manual de psicopatología. Volúmenes I y II. McGraw-Hill.Madrid
- American Psychiatric Association (APA) (2014): Manual de Diagnóstico y Estadísitico de los Trastornos Mentales, DSM5. Editorial Médica Panamericana. Madrid.